Prosjektdokumentasjon som regulær aktivitet ble initiert av Norges allmenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i 1984, og siden har NSD dokumentert alle samfunnsvitenskapelige prosjekter med finansiering fra NAVF, Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS) og fra 1992 Norges forskningsråd. I tillegg er det gjennomført en rekke spesialkartlegninger og forsøk på heldekkende kartlegging av samfunnsvitenskapelig forsking.

På oppdrag fra Norges forskningsråd dokumenterer NSD i dag forskning for tre områder i Norges forskningsråd, Kultur og samfunn, Medisin og helse og Miljø og utvikling. Opplysningene oppdateres årlig. I samarbeid med Forskningsrådet publiseres det hvert år kataloger over pågående prosjekter. Informasjonen om prosjektene overføres til en større database over forskning som ligger tilgjengelig på Internett (se punkt 6.1.2). Data har også vært overført til andre databaser, både nasjonale og internasjonale, som driver dokumentasjon for enkeltinstitusjoner (for eksempel Paraplyprosjektet ved UiB) eller bestemte fagfelt (for eksempel EADIs database over uviklingsforskning.)

• Gi Norges forskningsråd og forskningspolitiske myndig-heter en samlet og fullstendig beskrivelse av hvilke forskningsaktiviteter som får støtte fra Forskningsrådet og hva som publiseres på prosjektene.
• Informasjon om forskning videre til andre forskere og forskningsmiljøer, media, forvaltning, politikere, politiske organisasjoner og andre interesserte.

På oppdrag fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har NSD etablert en nasjonal database for statistikk om høyere utdanning. Bakgrunnen for etableringen av databasen har vært todelt. For det første har KUF hatt behov for å bedre informasjon og beslutningsgrunnlaget om høgskole- og universitetssektoren. For det andre har institusjonene og KUF sett behovet for å komme frem til såkalte ressurs- og resultatparametre som mål på ressursinnsats og effektivitet som er sammenlignbare på tvers av institusjonene.

Det har vært en forutsetning fra KUFs side at databasen skal kunne brukes i budsjett- og planarbeid. Det er videre en forutsetning at data fra basen skal stilles til disposisjon for forskningsmiljøene og på den måten stimulere til forskning om høyere utdanning.

Et overordnet prinsipp i databasen er at dataene skal være tilgjengelige for alle brukere. Et universitet eller en høgskole som leverer data til databasen, vil også få tilgang til data fra de andre universitetene og høgskolene. Hensikten med dette er at dialogen om ressurssituasjonen i høyere utdanning skal basere seg på et felles datagrunnlag som er tilgjengelig for alle berørte parter.