[NSD Hjemmeside] [Prosjektomtale på KIFOs web-sider]

[Innhold] [Enhetsproblematikk] [Mangler i statistikken] [Datakvalitet] [Statistikk] [Tilgang] [Skriftlige notat] [Videreføring]

KIRKESTATISTIKK
NSD har på oppdrag fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og med finansiering fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet lagt til rette menighetenes årsstatistikk for årene 1980 og 1990 for analyseformål. Materialet er tenkt å danne grunnlaget for en større datasamling med kirkestatistikk hvor både historiske og framtidige data om Den norske kirke vil inngå.
Innhold:
Menighetenes årsstatistikk bygger på kirkebøkene og menighetenes dagsregister og inneholder opplysninger om prestenes og menighetenes virksomhet. Det finnes bl.a. opplysninger om antall døpte, antall konfirmerte, antall nattverdsdeltakere, innsamlet kollekt, gudstjenestedeltakelse, menighetsrådets virksomhet og menighetenes ulike organisasjoner, foreninger og tiltak.

Det ble innført et nytt menighetsskjema i 1984. Statistikken for 1980 og 1990 kan derfor ikke sammenliknes på alle variabler.

Enhetsproblematikk:
Data er registrert på menighetsnivå, men lagt til rette for analyser både på menighetsnivå og på kommunenivå. Et generelt problem med regional statistikk er at de geografiske enhetene som statistikken omfatter endrer seg over tid (se NSDs forprosjektnotat). I forhold til menighetsstatistikken har det vært en økning i antallet kirkesogn, og dette får konsekvenser for mulighetene for studier av endringer i den kirkelige aktiviteten. Slike utviklingsstudier krever at data finnes for enheter som er sammenliknbare over tid. Den registrerte menighetsstatistikken er derfor aggregert opp til kommunenivå og lagt inn i NSDs Kommunedatabase. Her finnes det rutiner for å regne om data fra de kommunene som finnes på ett tidspunkt til de kommunene som eksisterte et annet tidspunkt. Omregningsrutinene er basert på befolkningsoverføringene mellom kommunene ved alle grensereguleringer. Ved å legge data inn i Kommunedatabasen oppnår vi samtidig muligheter for å koble til annen relevant statistikk om kommunene. På menighetsnivå må de to årgangene med kirkestatistikk studeres separat, og vi har i begrenset grad muligheter for å koble til folketall eller andre opplysninger om menighetene.

Mangler i statistikken:
Prosjektets siktemål har vært å få inn separate statistikkskjema for alle sokn og kapelldistrikt som har eget menighetsråd. I 1990 er omfanget av manglende separate skjema på ca. 3%, mens det i 1980 er 27% av menighetene som mangler separat statistikk. Statistikken for disse menighetene finnes imidlertid i de fleste tilfeller under samlestatistikken for prestegjeldene. Dette betyr at manglene ikke vil komme til uttrykk på kommunenivå, bortsett fra i de få tilfeller hvor prestegjeldet ligger over flere kommuner. På menighetsnivå vil det derimot være relativt store skjevheter i 1980, da samlestatistikken for prestegjeldene er registrert på hovedsognet, mens de andre menighetene vil få manglende data. En annen mangel ved materialet i 1980 er Sør-Hålogaland bispedømme hvor statistikken mangler, og vi i stedet har lagt inn årsstatistikken fra 1981.

Datakvalitet:
Kvaliteten på materialet varierer noe mellom de ulike variablene. Enkelte av opplysningene på årsstatistikkskjema er utelatt fra statistikken på grunn av dårlig datakvalitet. Ellers antas opplysningene i 1990 om menighetenes ulike foreninger og tiltak å være usikre. Opplysningene fra kirkebøkene antas å være sikre, men noe usikkerhet hefter ved føring av dåp og ekteskapsinngåelse for personer bosatt utenfor sognet.

Noen eksempler på statistikk:

Kommunekart:

Statistikk hele Norge:

Tilgang til data:
Tilgang til data fås ved å kontakte NSD på telefon 55 21 21 17 eller på nsd@nsd.uib.no.
Brukere på taxus.uib.no kan også hente ut data direkte fra Kommunedatabasen.

Skriftlige notat fra prosjektet:
Videreføring av prosjektet:
Foreløpig er det altså bare to årganger av menighetenes årsstatistikk som er lagt til rette. Med forbehold om finansiering vil prosjektet bli videreført, og det foreligger planer om å samle inn framtidig menighetsstatistikk årlig f.o.m. statistikkåret 1997. Da er et nytt statistikkskjema ferdig utarbeidet og den nye Kirkeloven har trådt i kraft. Det vil samtidig utvikles rutiner for å regne om data i forhold til eventuelle endringer i menighetsstrukturen etter 1997. Materialet vil da fungere som planleggingsdata for Kirkedepartementet og for den geistlige forvaltningen sentralt og lokalt. Samtidig produseres det verdifulle data for forskningsformål. Det foreligger også planer om å legge inn flere årganger med eldre statistikk (1970, 1985, 1994, 1995 og 1996).