|
|
NT i verden - nyhetsklipp
Nyhetsklippene er sammendrag av artikler og innslag i nyhetsmedier.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Oil Field Chemistry Symposium
For over 18 years the Oil Field Chemistry Symposium, has been an excellent place to meet new colleagues in the oil and gas industry, chemicals industry, from the service companies as well as from university and other research organisations.
The focus of the symposium 2007 will be “Process Chemistry” covering a wide range of flow assurance/production chemistry areas and the manner in which chemicals are applied throughout the production chain; Transport and Hydrate Control, Multiphase Transport, Prosess Chemistry, Scale and Kinetics, Environment and Corrosion, Chemical Engineering and Modeling.
Publisert:
10.03.2007: Scandinavian Oil-Gas Magazine
Kontaktperson:
Professor Terje Østvold, Institutt for kjemi
|
Forskningsfangst av laks
Direktoratet for naturforvaltning har gitt en forsker ved Institutt for biologi på NTNU, Ole Kristian Berg, tillatelse til å fange laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk en rekke steder i Norge dette året. Deriblant i elva Surna i Rindal kommune, med elektrisk fiskeapparat som fangstmetode.
Fangsten kan foregå uavhengig av forskrifter eller forbud. Det er knyttet flere vilkår til forskningsvirksomheten, blant annet at fylkesmann, grunneiere og andre fiskeberettigede skal varsles før fisket settes i gang.
Publisert:
06.03.2007: Trollheimsporten
Kontaktperson:
Professor Ole Kristian Berg, Institutt for biologi
|
Hummer vokser raskere i spillvann
I stedet for å pumpe spillvannet på sjøen, vil Statoil bruke varmtvannet fra anleggene sine til å ale opp hummer.
Men for å få den gode smaken norsk hummer er kjent for, er det nødvendig at fôrets innhold er så likt det naturlige som mulig. Det er nettopp dette forsker Jan Ove Evjemo arbeider for å få til. Hos Sintef Sealab i Trondheim ligger gytende hummere på rekke og rad. Evjemo følger de mange tusen eggene med argusøyne. Når eggene er klekkeferdige, skal de små delikatessene fôres opp med levende dyreplankton. Inntil hummerne er en måned gamle vil de nemlig ikke spise pellets, men tar kun til seg levende planktonorganismer.
Publisert:
02.03.2007: Teknisk Ukeblad
Kontaktperson:
Forsker Jan Ove Evjemo, Institutt for biologi
|
Drømmedag for Andrea
11 år gamle Andrea Andreassen Lysfjord fra Namsos brukte en dag i vinterferien på å utforske teknikkens verden. Hun var nemlig invitert til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim
- Jeg fikk styre en helikoptersimulator hvor ei datamaskin hjalp til med jobben. Da den ble koplet ut, gikk helikopteret rundt, forteller hun.
Det ble også tid til en tur innom Institutt for materialteknologi. Der fikk hun studere ei flue i et elektronmikroskop. - Jeg kikket først i et mikroskop hvor forstørrelsen var bare 50 ganger. I elektronmikroskopet var forstørrelsen 3500 ganger.
Publisert:
02.03.2007: Namdalsavisa
Kontaktperson:
Kontorsjef Trond Einar Hagen, Institutt for materialteknologi
|
Kjernekraft frå thorium
Thorium (Th) som kjernebrensel er ikkje ein ny ide, men har fått større aktualitet her i landet etter at kollega Egil Lillestøl ved UiB tok opp spørsmålet om ikkje Norge skulle gå i brodden for meir forsking og utvikling.
Med thorium-teknologien utset ein metallet bly for bestråling med proton-partiklar i ein akselerator, som frigjør nøytron som i neste omgang reagerer med thorium-isotopen 232Th og overfører det til uran-isotopen 233U. Det er dette materiale som fungerer som kjernebrensel, som blir plassert i reaktorar ikkje ulike dei som er i drift i dag, og som er basert på 235U-isotopen. (Faktisk er det slik at Th blir brukt som tilleggsbrensel alt i dag i enkelte uran-reaktorar, t.d. i India, der det er store thorium-forekomstar.)
Publisert:
27.02.2007: Nordlys
Kontaktperson:
Professor Emil J Samuelsen, Institutt for fysikk
|
Mer effektiv dråpefjerning
Bedre design og effektivitet av utstyr som separerer væskedråper fra gass kan bli resultatet av forskning utført ved NTNU.
-Det jeg så på var hvordan trådmatter, som er mye brukt i industrien, kan utnyttes bedre og mer effektivt, sier Sivilingeniør Thomas Helsør til Prosessindustrien. Han disputerte nylig for graden PhD på dette temaet. Økt effektivitet i separasjonsutstyr av denne typen vil ha stor positiv innvirkning på driften av prosessanlegg, legger han til.
Publisert:
23.02.2007: Prosessindustrien
Kontaktperson:
Professor Hallvard Svendsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Separasjon av naturgass som gjøres ute på plattformene er tema for prosjektet. Foto: Statoil
|
NIVA deltar i prosjekt om miljøgifter og klima i Polaråret
Hvordan vil klimaendringer påvirke opptak og effekter av miljøgifter i polare marine økosystem? Prosjektet Contaminants in Polar Regions: Dynamic range of contaminants in polar marine ecosystems (COPOL) er et internasjonalt forskningsprosjekt som skal studere dette i marine næringsnett i Arktis.
Den norske delen av COPOL er samarbeid mellom institutter tilknyttet Polarmiljøsenteret (POMI) i Tromsø: Norsk Polarinstitutt (NP), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Akvaplan-NIVA (APN) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU). I tillegg deltar Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).
Publisert:
23.02.2007: Niva.no
Kontaktperson:
Professor Torunn Berg, Institutt for kjemi
|
Etterlyser kunnskap
Realfagkompetansen finner ikke vei til avisredaksjonene, mener Martin Ystenes, professor ved NTNU. Han mener det ikke er kultur for å slippe til spesialistene.
Analfabetisme – det er ordet Klassekampens vitenskapspaltist Bjørn Vassnes bruker for å karakterisere norske journalisters kunnskapsnivå. Det er et demokratisk problem, påpekte han i sin spalte «Viten», her i avisa i forrige uke.
Han fikk støtte for sitt syn av Erik Tunstad, redaktør i forskning.no i fredagens avis: Det er sjelden vare med vitenskapsjournalister som har «faget inne og de politiske antennene ute», som han formulerte det.
Publisert:
26.02.2007: Klassekampen
Kontaktperson:
Professor Martin Ystenes, Institutt for kjemi
|
Må vi hjelpe ekstreme talent?
SPORT OG VITSKAP. Like sikkert som det er at vårt vesle land fostrar eit stort antal skitalent som når heilt i verdstoppen, like sikkert er det at vi har like mange talent på det intellektuelle området, musikk og vitskap. Men kva gjer vi for å utvikle dei talenta?
NRK TV prøvde i haust, prisverdig nok, å ta opp ein debatt omkring nordmenns største paradoks innan utdanningssektoren: At nær sagt alle synes å meine at idrettstalent bør få statleg hjelp til å utvikle seg gjennom idrettsgymnas og toppidrettssenter, mens det samtidig er politisk ukorrekt i vide krinsar å gje talent med spesiell intellektuell utrustning ei liknande oppfølging.
Korleis vi kan leve med denne motsetnaden er ei gåte for mange. Få ser ut til å spørje kva vi taper på det.
Publisert:
20.02.2007: Aftenposten*
Kontaktperson:
Professor Kristian Forrheim, Institutt for fysikk
|
Fysikk i praksis
De fikk lodde, koble, blåse og gjøre mye annet i laboratoriene ved NTNU. Klassene 6 A og 6 B ved Frosta skole fikk en helt annerledes skoledag i fysikkløypa.
For å inspirere og motivere flere til å studere realfag, har NTNU lagt opp fysikkløype og invitert sjetteklassinger. Studenter er engasjert som ledsagere, og de inviterte til å bli med på stadig nye, spennende forsøk.
Publisert:
15.02.2007: Trønder-Avisa
Kontaktperson:
Studiekonsulent Snorre Hansen, Institutt for fysikk
|
Elevene Per Martin Sundet og Bjørnar Liverg Hønnås kunne vise lærer Gunnar Stenhaug at de koblet rett, og det ble lys. Foto: TA
|
«Gunnerius» på tokt
Få kystområder er bedre kartlagt enn deler av Valsfjorden i Bjugn. NTNUs forskningsskip «Gunnerius» bereder grunnen for et norsk havbrukssenter med EU-millioner.
– Dette er en del av et større EU-prosjekt der vi skal utrede mulighetene for å etablere et senter for havbruksteknologi, sier prosjektleder Alexandra Neyts ved NTNU.
Publisert:
12.02.2007: Adresseavisen - NA24*
Kontaktperson:
Forsker Alexandra Neyts, Institutt for biologi
|
FF Gunnerus sjøsetter ROV Minerva. Foto: Stig Sund/NTNU
|
Klimaeksperten
Drømmen til alle jegere er å vite akkurat hvor elgen er. Dette er nå mulig. Men ikke for jegerne - bare for forskerne.
Elgen er veldig sær på hva den spiser. Den skal ha akkurat den riktige blandingen av næringsrik mat. Når klimaet endrer seg, vil også plantelivet forandre seg. For at elgen skal finne maten den ønsker seg, er den veldig flink til å vandre fra område til område. Vær, nedbør og temperatur er viktig når elgen skal finne seg en matbit.
Publisert:
12.02.2007: Nysgjerrigper*
Kontaktperson:
Professor Bernt-Erik Sæther, Institutt for biologi
|
Foto: Stig Sund/NTNU
|
Verdens dyreste blomsterpotte
Den internasjonale romstasjonen ISS har fått sitt eget gartneri. Med astronauter som gartnere.
Gartneriet er lagd ved Plantebiosenteret på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og inneholder verdens dyreste blomsterpotter! Den heldige blomsten som får vokse i verdensrommet, er den lille vårskrinneblommen. Forskerne kjenner denne blomsten veldig godt, og kan derfor følge nøye med på om den vil oppføre seg annerledes i verdensrommet. Vil den i det hele tatt vokse? Og hva skjer når tyngdekraften forandres? Målet med forsøkene er å få blomsten til å spire og lage nye frø.
Publisert:
12.02.2007: Nysgjerrigper*
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Vårskrinneblom. FOTO: GV-PRESS
|
Romgartner for norske forskere
$260,000 for hydrogen energy research
A Massey scientist working on the development of nano-materials that could reduce global reliance on oil has been awarded a post-doctoral fellowship from the Foundation for Research,Science and Technology
Dr Aaron Marshall, a researcher in the Institute of Technology and Engineering at the University’s Palmerston North campus, has been awarded $260,000 to carry out the three-year study. Dr Marshall’s research has the potential to place New Zealand as a world-leader in the production of nanomaterials used in hydrogen energy technology. Dr Marshall developed chemical processes to produce nano-sized particles as a PhD student at the Norwegian University of Science and Technology in Norway. In May 2006 he was awarded the Exxon Mobil Prize for his doctoral research and returned to Massey to take up a post-doctoral position.
Publisert:
31.01.2007: FuelCellWorks
29.01.2007: Scoop Independent News
Kontaktperson:
Professor Reidar Tunold , Institutt for materialteknologi
|
6.klasse gikk fysikkløypa
- Onsdag 24. januar var de 27 elevene i 6. klasse ved Rindal skole på "Fysikkløypa" ved NTNU (Gamle NTH) sammen kontaktlærerne og noen foreldre, forteller Vigdis Løkhaug Kvam.
Det ble laget diode-edderkopper, vi fikk prøve hvordan lydbølger gikk, vi var inne i et klangrom, og et rom der de testet bl.a. høyttalere. Der var det mørkt og nesten 1 meter glava i tak, vegger og gulv. Vi fikk prøve å lage ulike mønster når vi hadde flere speil, vi kokte vatn og så på regnbue gjennom noen spesielle briller. - Tror ikke det var den verste skoledagen, akkurat, selv om vi ikke var ferdig med "skoledagen" før klokka nærmet seg 7 om kvelden!
Publisert:
30.01.2007: Trollheimsporten
Kontaktperson:
Studiekonsulent Snorre Hansen, Institutt for fysikk
|
Skoler, lærere og elever inviteres til å søke om ’Adèle La Roche stipendet’ innen kjemi
En gang i året deler Roche Norge ut et kjemistipend på kr. 200 000,-. Skoler, realfagslærere, kjemilærere og elever i grupper eller enkeltvis kan søke. Stipendets mål er å muliggjøre gjennomføring av kjemiprosjekter utover det som er mulig over skolenes egne budsjetter. Søknadsfristen er 1. april 2007.
Som storforbruker av realfagskompetanse ønsker Roche Norge å invitere elever og lærere, hver for seg eller i samarbeid, til å utvikle og gjennomføre kjemiprosjekter utover det vanlige. Forutsetningen for å komme i betraktning er at prosjektet bidrar til økt interesse for, og kunnskap om faget kjemi. Det årlige stipendbeløpet kan deles ut samlet eller fordelt på flere prosjekter.
Publisert:
29.01.2007: Aust-Agder fylkeskommune
Kontaktperson:
Professor Kolbjørn Hagen, Institutt for kjemi
|
Vil sjekke 1000 elgkalver
Klarer elgen å tilpasse seg de framtidige miljøforandringer?
Det spørsmålet stilles nå av en rekke forskere fra Nina og NTNU som ønsker å sette i gang et større prosjekt for å finne fram til elgens genetiske struktur.
Prosjektet har en prislapp på nesten to millioner kroner, og er basert på vevsprøver fra elg i alle elgjaktkommuner her i landet.
Publisert:
26.01.2007: Namdalsavisa
Kontaktperson:
Professor Bernt Erik Sæther, Institutt for biologi
|
- Tror ikke på sjøormbilder
SNÅSA: Marinbiolog Jon-Arne Sneli har på følelsen at sjøormbildet er ment som en spøk. - Det er fysisk umulig med sjøorm i Snåsavatnet, sier han.
Sneli forklarer at det i tilfellet med den litt mer omtalte sjøormen i Loch Ness er gjort gjentatte forsøk på å bevise dens eksistert, der blant annet ekkolodd for å få tak i lyd eller bevegelse har blitt funnet fånyttes.
Publisert:
25.01.2007: Adresseavisen -
26.01.2007: Trønderavisa -
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Jon Arne Sneli, Institutt for biologi
|
Foto: Einar Johannes Sandnes (MMS)
|
Oppdagelsesferd i fysikkens verden
Smelting, svevende baller og andre spennende eksperimenter. Fysikk-løypa arrangeres i år for tredje gang og gir sjetteklassinger innføring i morsom fysikk.
Elektrisitet, magnetisme, lyd, lys og vann kan bli til spennende eksperimenter på NTNU. I dag er det elever fra Støren og Ranheim som får følge av erfarne realfagsstudenter rundt i løypa. Det hele tar litt over tre timer.
Publisert:
24.01.2007: Adresseavisen
Kontaktperson:
Studiekonsulent Snorre Hansen, Institutt for fysikk
|
Lunkent kokende vann: Ola Belsvik trekker opp sprøyta og finner ut at vann ikke trenger å være 100 grader for å koke hvis trykket er lavt.
Foto: Tone Fridén
|
– Bølgjekraftbygging kunne vore norsk storindustri
– Den norske bølgjekraftindustrien kunne ha vore leiande i verda. Han kunne ha vore like stor som den danske vindkraftindustrien, seier professor emeritus Johannes Falnes.
Dansk vindkraftindustri har vakse seg stor, og vindmøller har vorte ei viktig dansk eksportvare. Dei siste tiåra har sysselsetjinga auka sterkt.
- Norsk bølgjekraftindustri kunne i dag ha vore like viktig, om styresmaktene hadde satsa her i landet, men det gjorde dei ikkje, trass i at Noreg var eit føregangsland på bølgjekraftteknologi for 25 år sidan.
Publisert:
19.01.2007: Dag og Tid
19.01.2007: Seniorliv
Kontaktperson:
Professor Johannes Falnes, Institutt for fysikk
|
Torsken i Trondheimsfjorden kan forsvinne
Temperaturen i Trondheimsfjorden har økt dramatisk det siste tiåret. Fortsetter den globale oppvarminga kan store deler av torskebestanden i fjorden forsvinne.
Nye temperaturmålinger i Trondheimsfjorden viser en dramatisk utvikling. Etter flere tiår med stabile målinger peker kurven nå bratt oppover.
Publisert:
18.01.2007: NRK Trøndelag
Kontaktperson:
Professor Jarle Mork, Institutt for biologi
|
Marin yngelproduksjon
Modellering, instrumentering og styring i marin yngelproduksjon er tema i doktoravhandlingen til sivilingeniør Morten Omholt Alver.
Morten Omholt Alver disputerer for graden PhD ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Arbeidet kan på lengre sikt føre til bedre lønnsomhet og forutsigbarhet i produksjonen av marin yngel, og danner grunnlag for videre akademisk arbeid innenfor området.
Publisert:
17.01.2007: Kyst.no
Kontaktperson:
Professor Yngvar Olsen, Institutt for biologi
|
NTNU med fysikktilbud til skolene
I vinter kommer 1300 skoleelever i Nord- og Sør-Trøndelag til å tråle Fysikkløypa i Realfagsbygget og Elektrobygget ved NTNU i Trondheim. Startskuddet går 22. januar.
– Hensikten er å stimulere til bedre rekruttering til realfag. Vi vet at det skjer noe med interessen omtrent i 13-14-årsalderen, derfor vil vi gi elevene en vitamininnsprøytning før nysgjerrigheten dabber av. Målet er ikke bare å inspirere elevene, men selvsagt også lærerne. Samtidig er dette nyttig formidlingstrening for studenter ved NTNU, sier Nils Kristian Rossing, universitetslektor ved Skolelaboratoriet NTNU til Universitetavisa. Fysikkløypa arrangeres av Institutt for fysikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Skolelaboratoriet, samt Vitensenteret.
Publisert:
17.01.2007: Utdanning.ws
Kontaktperson:
Studiekonsulent Snorre Hansen, Institutt for fysikk
|
Frelst på fysikk
-Jeg blir ikke blaut engang. Jeg er magisk!
Sjetteklassingen Sivert Aune ved Sørborg skole i Klæbu lot seg impulsivt imponere da han sammen med sine klassekamerater deltok på generalprøven av NTNUs fysikkløype. Han har nettopp fått erfart at lunkent vann koker når han fyller en sprøyte med vann og holder for spissen samtidig som han drar hardt i stempelet.
I løpet av tre uker med start 22. januar skal 1300 elever fra skoler i Midt-Norge oppleve Fysikkløypa. Tiltaket er utviklet ved NTNUs fysikkmiljø for å skape interesse for realfagene hos ungdommene, samt hjelpe dem til gode karakterer i fysikk resten av skoletiden.
Publisert:
16.01.2007: Byavisa
Kontaktperson:
Studiekonsulent Snorre Hansen, Institutt for fysikk
|
Foto: Karina Lein/Byavisa
|
Rekordvarmt i fjorden
Aldri har det vært så varmt i Trondheimsfjorden som i fjor. Men på overflaten er det fortsatt friskt og godt. Men på dypet har det skjedd store temperaturendringer de siste årene, og det har aldri vært så varmt i Trondheimsfjorden som det var i fjor
De siste par årene har det steget ganske mye. Nå ligger temperaturen på over åtte varmegrader ved bunnen og det har vi aldri målt tidligere, sier Jon-Arne Sneli, marinbiolog ved Trondhjem biologiske stasjon.
Publisert:
11.01.2007: NRK Trøndelag*
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Jon-Arne Sneli, Institutt for biologi
|
Peat moss – A ticking climate bomb
Enormous amounts of greenhouse gases are stored in areas rich in peat. If the permafrost melts, the development could go out of control.
The Norwegian proverb ’small tussocks overturn great loads’ is rarely more fitting, because now it turns out that marshes and mosses are very important for the global climate. Developmental biologist and Associate Professor at The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Hans K. Stenøien knows a lot about this topic:
Publisert:
09.01.2007: CO2 handel.de
09.01.2007:
Treehugger.com
08.01.2007: Greengardeners.com
08.01.2007:
einnews.com
08.01.2007: Forrest Conservation Portal
08.01.2007: Innovations-report.com
08.01.2007: Innovations-report.de
05.01.2007: AlphaGalileo
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Hans Stenøien, Institutt for biologi
|
SPHAGNUM WARNSTORFII: A small, soft plant with the power to change the global climate.
Photo: Kjell Ivar Flatberg/NTNU
|
- Lærerne må skjerpe seg
- Det er helt nødvendig å gjøre noe med undervisningen i norsk skole. Du kan ikke bruke middelalderske undervisningsmetoder i 2007, du må gjøre det spennende.
Den profilerte kjemi-professoren Martin Ystenes ved NTNU mener den viktigste utfordringen for norsk skole er å få ungdom interessert i naturfag.
- For det første må du ha kunnskap for å bli interessert. Jo mer kunnskap, jo mer interessert blir man. Og det som gjør deg interessert i noe er følelsen av å mestre det, sier Ystenes til Dagbladet.no.
Publisert:
05.01.2007: Dagbladet,no
Kontaktperson:
Professor Martin Ystenes, Institutt for kjemi
|
Kongen på havet
Norge blir ledende i Europa i å utvikle teknologi til fiskeoppdrett. Med støtte fra EU er et større forskningssenter utviklet av SINTEF/NTNU
Fiskeoppdrett blir mer og mer industrialisert. Om noen år ligger oppdrettsanleggene som egne samfunn langt ute i sjøen, nesten som oljeplattformer. Det sier NTNU-forsker Alexandra Neyts og peker mot havet utenfor Trondheimsfjorden.
Publisert:
05.01.2007: Økonomisk rapport
Kontaktperson:
Forsker Alexandra Neyts, Institutt for biologi
|
Forskere ber kjendisene slutte å vrøvle
Ukentlig kan vi lese om kjente mennesker som har funnet en løsning på all verdens problemer, enten det dreier seg om helse, miljøvern eller krig. Disse løsningene har ofte lite eller ingenting med vitenskap å gjøre, og nå har britiske forskere sett seg lei på vrøvlet.
Nå lanseres en kampanje for å få mennesker i offentligheten til å ta seg sammen, og sjekke fakta før de uttaler seg.
- Særlig i en del miljørelaterte saker har det vært en del misforståelser som har blomstret opp. Et konkret eksempel er noe som dukket opp i New Scientist, der det ble hevdet at genmanipulering kunne skade monarksommerfuglen. Det ble gengitt av en politiker i Stortinget, som hevdet sommerfuglen var blitt utryddet, sier Ystenes til Dagbladet.no.
Publisert:
03.01.2007: Kjendis.no
Kontaktperson:
Professor Martin Ystenes, Institutt for kjemi
|
2007
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
2006
NTNU kan ha funnet ungdomskilden
Ved hjelp av fiskegelatin har forskere ved NTNU utviklet en hudkrem som kan virke bedre mot rynker enn andre kremer.
- Vår krem inneholder en gele av fiskegelatin og et polysakkarid som er fremstilt av tang og tare. Geleen smelter på hudoverflaten slik at kremen blir tynnere og lettere å smøre på huden, sier Ingvild Haug, forsker ved institutt for bioteknologi ved NTNU.
Publisert:
22.12.2006: Fiskaren
22.12.2006: NRK Nyheter
Kontaktperson:
Post doc Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
|
Ingvild Haug. foto:NRK |
Unik lakseforskning
Etter tidligere rotenonbehandlinger av Ogna, er elva nærmest fri for ørret. Dette har gitt hovedfagsstudenten Kjersti Hanssen fra Steinkjer mulighet til å forske på om laksen lever annerledes i elva når det ikke finnes ørret der.
Professor Ole Kristian Berg fra NTNU er Kjerstis veileder sammen med Gunnbjørn Bremset fra Direktoratet for naturforvaltning. Berg følger hovedfagstudentens arbeid med stor interesse og er spent på hva hun finner ut.
- Kjersti har fått en unik mulighet til å gjennomføre et spennende forskningsarbeid. Jeg utelukker ikke at funnene og Kjerstis konklusjoner kan bli til hjelp i framtidig forvaltning av våre mange vassdrag, sier Berg.
Publisert:
20.12.2006: Steinkjeravisa
Kontaktperson:
Professor Ole Kristian Berg, Institutt for biologi
|
Usikre sikkerhetsegler
Fortsatt kan man lage eksplosiver så sterke at det kan sprenge hull i en flykropp med den væskemengden som er tillatt å ta med om bord.
- De nye reglene stopper nok de fleste amatører fra å kunne gjøre skade under flygninger, men det er ennå ikke på langt nær gode nok sikkerhetskontroller til at man kan stoppe profesjonelle terrorister som vil gjøre skade.
Det sier Martin Ystenes, professor i kjemi ved NTNU Trondheim. Han er også kjent som vitenskapsformidler.
Publisert:
15.12.2006: Forbruker.no
15.12.2006: Din Side
Kontaktperson:
Professor Martin Ystenes, Institutt for kjemi
|
Sandegutt fanger CO2
En potensiell produksjonsmetode for hydrogen fra naturgass med integrert CO2-fangst er studert i doktoravhandlingen til sivilingeniør Kim Johnsen (30) fra Sande.
Arbeidet kan øke interessen for energisystemer der hydrogen inngår som energibærer og CO2 fanges idet det produseres, noe som kan gi mer kompakte reaktorer enn de som foreslås som renseteknologi for gasskraftverk i Norge.
Publisert:
14.12.2006: Sande Avis
Kontaktperson:
Professor Leiv Kolbeinsen, Institutt for materialteknologi
|
Toxicological Housekeeping Genes: Do They Really Keep the House?
It is assumed that the expression of housekeeping genes is constant regardless of experimental conditions. In toxicology, this assumption has indeed become a misconception of reasonable concern, as these so-called housekeeping genes vary considerably across different experimental conditions and thereby lead to an erroneous interpretation of the expression profile of a target gene.
Given that the choice of reference gene will ultimately influence statistical interpretation of toxicological data, it is essential to validate potential reference genes prior to their use, to establish their suitability for a specific experimental purpose. Therefore, the aim of this study is to quantitatively evaluate the most commonly used housekeeping genes in toxicology research for their suitability as reference endpoints, and thus provide toxicology researchers who have little experience in molecular biology but find themselves interested or involved with gene expression analysis with a summary of information necessary for re-evaluating their procedures.
Publisert:
14.12.2006: Environmental Science
15.11.2006: ChemSite
15.11.2006: ACS Publications
15.11.2006: Feedfury.com
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Augustine Arukwe, Institutt for biologi
|
Torvmose – ei tikkande klimabombe
Sjeldan er omkvedet "lita tue velter stort lass" meir passande enn her. For nå viser det seg at myr og mose spelar ei særs viktig rolle for verdas klima.
Det veit utviklingsbiolog og førsteamanuensis Hans K. Stenøien ved NTNU mykje om:
- Torv lagrar ein tredjedel av verdas karbonreservar, og dessutan enorme mengder av klimagassen metan. Dersom - eller snarare når - snittemperaturen på jordkloden aukar med ein grad celsius, kan store deler av desse reservane bli frigjort til atmosfæren.
Publisert:
05.12.2006: Ingeniøren.dk
04.12.2006: Forskning.no
30.11.2006: Seniornett.no
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Hans K Stenøien, Institutt for biologi
|
Torvmose.
Foto: Kjell Ivar Flatberg/NTNU
|
Pollenfella i gang rekordtidlig
Diesel gir helseskader
Forsker Martinus Løvik ved Nasjonalt folkehelseinstitutt advarer mot helseffektene av diesel.
Løvik er ekspert på helseeffektene av utslipp. I siste nummer av Båtliv har han lite positivt å si om dieselalternativet.
I mange båter slippes eksosen ut under vann. I følge Trond Peder Flaten, ekspert på forurensningskjemi ved NTNU, blir ikke eksosen renere av det:
- Eksosen som går ned i vannet vil jeg tro kommer opp igjen med samme mengde partikler, sier Flaten.
Publisert:
28.11.2006: Båtliv
29.11.2006: Nettavisen
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Trond Peder Flaten, Institutt for kjemi
|
Molecule against psoriasis
A number of chronic diseases break out because the body attacks an imaginary enemy. A research group at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) has created a molecule that prevents our immune system from running wild.
Professor Berit Johansen at the Department of Biology at NTNU previously discovered which enzyme that misinterprets signals and reprograms cells to divide much faster than they should – thus provoking disease.
Publisert:
25.11.2006: Innovations Report
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
Når kroppen misforstår
Mange kroniske sykdommer oppstår fordi immunforsvaret går til angrep på en innbilt fiende. Et nytt molekyl hindrer det i å løpe fullstendig løpsk. Berit Johansen har som mål å få kontroll på autoimmune lidelser som leddgikt, psoriasis, astma, allergier, bechterew, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og MS, for bare å nevne noen
SLIK VIRKER STOPP-MOLEKYLET: Cellens følere tror at en inntrenger er på vei, og varsler «Judas-enzymet» – som vil gi cellekjernen beskjed om å lage en forsvarsbetennelse. Men stopp-molekylet hindrer «Judasenzymet» i å sende denne beskjeden
Publisert:
04.09.2006: Gemini
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
|
Småtteri med stor fremtid
Norge skal bli ledende på forskning innenfor nisjer av nanovitenskap og nanoteknologi. Det er et hovedmål for den nasjonale nanostrategien som kunnskapsminister Øystein Djupedal fikk overrakt fra Forskningsrådet torsdag.
Strategien anbefaler fire satsingsområder for nanoteknologi, områder der Norge allerede har fortrinn og kompetanse å bygge på. Det gjelder først og fremst energi og miljø, informasjonsteknologi og mikrosystemer, helse og biologi, dessuten hav og mat.
Publisert:
22.11.2006: forskningsrådet.no
Kontaktperson:
Professor Mari-Ann Einarsrud, Institutt for kjemi
|
Nanorør
|
Norsk rekemedisin stopper gikt
Med EUs velsignelse er det norske selskapet Navamedic klar for å innta Europa med sin giktmedisin Glucomed.21. september ble EU Navamedics produkt Glucomed godkjent som legemiddel.
- Dette er et stort gjennombrudd for oss. Vi har signert avtaler med en rekke sterke partnere for salg og distribusjon. Vi regner med å kunne lansere i Europa fra og med andre kvartal neste år, forteller gründer Øyvind W. Brekke.
Publisert:
21.11.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Professor Kjell Morten Vårum, Institutt for bioteknologi
Professor emeritus Norwald Nesse, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
25 millioner kroner per gram
Det dyreste produktet som selges fra Norge er et molekyl som ble oppdaget i torskelever. Prislappen er 25 millioner kroner per gram. Bioprospektering er lovende for fremtidig næringsutvikling i nordområdene.
Anvendelsesområdene til molekylene strekker seg langt utenfor medisinen – for eksempel kan de være interessante for næringsmiddelindustrien. Også ved NTNU finnes det et miljø som jobber med marin bioprospektering.
Publisert:
20.11.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Zotchev, Sergey, Institutt for bioteknologi
Professor Geir Johnsen, Institutt for biologi
|
Kjemper om elitestatus
26 forskningsmiljøer konkurrerer om å bli Senter for fremragende forskning. Startskuddet gikk for et år siden, og mange har allerede falt fra. 98 forskningsmiljøer rundt om i Norge startet i konkurransen om å bli Sentre for fremragende forskning (SFF). I mai ristet 26 av dem av seg resten, og dannet feltet som nå ser frem mot jul og nyttår. Det er ventet at Forskningsrådet vedtar de nye sentrene i desember, eller like over nyttår.
I Trondheim sitter professor Hallvard Fjøsne Svendsen på institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU og håper. Går det som han ønsker, vil han og tolv andre ved NTNU kunne starte sitt eget senter for fremragende forskning med navnet "Center for CO2 Capture
Publisert:
17.11.2006: Morgenbladet
Kontaktperson:
Professor Halvard Fjøsne Svendsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Er naturens spiskammer glemt?
Det har vært tradisjon i Norge å høste ville bær, og de har vært en viktig del av kostholdet i brede lag av folket. En skal heller ikke gå mange tiår tilbake før mottak av ville bær var organisert. I dag utnyttes ikke denne ressursen i samme grad som før.
Derfor står flere aktører, blant andre Bioforsk, NTNU- Plantebiosenteret, Lierne Næringsselskap og Røra Fabrikker, sammen om en søknad på domestisering av blåbær til NFR sitt Matprogram. Forsknings- og veiledningsmiljø i Canada og i de nordiske landene er også involvert. Prosjektet vil kunne avsløre flere av blåbæras hemmeligheter, og legge grunnlag for en bedre utnytting av denne utmarksressursen.
Publisert:
30.10.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Her er de norske prosjektene
Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Trondheim:
Studere hva endret klima og økte miljøgifter betyr for isbjørnbestanden i arktis
Publisert:
24.10.2006: Nordlys.no
Kontaktperson:
Professor Bjørn Munro Jenssen, Institutt for biologi
|
Forskningsresultater og fremtidsperspektiver
- Villaksprogrammet avholder sin siste konferanse 16. og 17. november i Trondheim, forteller programkoordinator Nina Hedlund.
Prosjekter finansert av Villaksprogrammet presenterer sine resultater under temaområdene ferskvannsøkologi, sykdom og biologi samt marinøkologi. En egen avdeling er avsatt for presentasjon av stipendiater i prosjektene.
Publisert:
24.10.2006: Norges forskningsråd
Kontaktperson:
Forsker Elisabeth Forsgren, Institutt for biologi
|
Romplanter fra NTNU
Er det mulig å dyrke mat på ekstremt lange reiser til fjerne planeter. I dag tidlig startet et revolusjonerende planteeksperiment i verdensrommet, og det er forskere plassert i Trondheim som styrer hele prosessen.
Publisert:
19.10.2006: TV-adressa
19.10.2006: Adressa.no
19.10.2006: Adressa.no/utenriks
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Det baller på seg i lettmetall
Seks år med intensiv satsing på lettmetall har gitt resultater. Tirsdag ble forskningsprosjektet Norlight avskuttet med brask og bram. Men miljøet har fortsatt mange baller i luften.
–Vi deltar nå i den europeiske plattformen for aluminium, sier Solheim. Hun mener at de nå har et ledende miljø innen overflatevitenskap ved NTNU og Sintef.
- Vi har fått satt produkter ut i produksjon, og vi tror det vil komme enda flere nye løsninger fra disse kunnskapsmiljøene. Norlight viser hvor viktig det er å satse på de tradisjonelle materialene. Nå er det en felles oppgave å forme dette videre, fortsatte Solheim.
Publisert:
18.10.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Professor Otto Lohne, Institutt for materialteknologi
|
Overvåker planter i rommet
I natt starter forskere i Trondheim et unikt prosjekt i verdensrommet. Arbeidet kan gi grunnlag for reiser til Mars.
Hvis planter i vektløs tilstand produserer nok næring, kan det gi grunnlag for bemannede romferder til mars.
- En reise til Mars vil ta tre år og det vil bli for tungt å ta med mat fra Jorden. Man må ha med næringskilder som er mer komprimerte enn de vi kjenner i dag, sier Iversen.
Publisert:
18.10.2006: NRK Trøndelag
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Foto: NASA
|
Jubler over stipend
Grong videregående skole er en av vinnerne til Adèle La Roche kjemistipendet 2006.
Grong videregående skole, som får 30.000 kroner, ble plukket ut sammen med seks andre skoler fra andre deler av Norge som vinnere av årets stipend på totalt 200.000 kroner.
Lærer Per-Odd Eggen har gjennom flere år samarbeidet med Lise Kvittingen fra NTNU og Truls Grønneberg fra UiO utviklet kjemiforsøk som lærere og elever vil ha glede og nytte av å få tilgang til. Hydrogenelektroden er et resultat av dette samarbeidet. Ved hjelp av stipendet vil de nå presentere disse forsøkene i hefter og nettsider. I tillegg vil elever og lærere få muligheten til å selv lage denne elektroden som kan brukes til å måle standardpotensialet til ulike metaller med god nøyaktighet.
Publisert:
14.10.2006: Trønderavisa
11.10.2006: Utdanning.ws
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Lise Kvittingen, Institutt for kjemi
Professor Kolbjørn Hagen, Institutt for kjemi
|
Planlegger oppdrettsforskning til 150 millioner
Norske forskere ble ikke så veldig oppmuntret av forskningsbudsjettet for 2007, men selskapet ACE (som står for Aquaculture Engineering) håper på bedre tider i 2008, forteller kyst.no.
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bjugn kommune, Sintef fiskeri og havbruk, NTNU og en rekke andre aktører har allerede etablert selskapet ACE. Prosjektet har fått 4 millioner kroner fra EU til å forprosjektere planene. Nå gjenstår «bare» finansiering og drift.
Norge har den ledende kompetansen i verden på sjøbasert oppdrett. Vi er ledende på teknologi, og nå ser vi at stadig flere land ser til Norge når de skal utnytte ressursene sine til å bygge opp en egen akvakulturnæring, sier daglig leder i ACE, Finn Victor Willumsen, til nettstedet.
Publisert:
13.10.2006: Nyskaping.no
Kontaktperson:
Professor Yngvar Olsen, Institutt for biologi
|
Biotek til værs - skal videre
Gode nyheter har sendt de nye biotek-selskapene til himmels. Men Pareto-analytiker Jørn Lyshoel mener det er langt igjen.
Selskapet er bygget opp rundt gründer Øyvind W. Brekkes diplomoppgave fra NTNU der han klarte å fremstille langt mer glukosamin fra rekeskall enn andre. Det er en kostnadsfordel når produktet skal konkurrere i markedet som beregnes til rundt ti milliarder kroner årlig på verdensbasis. Det inkluderer både legemidler og helsekostprodukter.
Publisert:
13.10.2006: dn.no
16.10.2006: IntraFish
Kontaktperson:
Professor Kjell Morten Vårum, Institutt for bioteknologi
Professor emeritus Norwald Nesse, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Prized for research
Professor Johan Sjöblom (53) of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim has been awarded Statoil's 2006 researcher prize for his research on crude oil emulsions. Knowledge of emulsions is used when choosing process and development solutions offshore. The same knowledge is greatly relevant to development of robust installations on the seabed in the future.
Johan Sjöblom is a professor in surface and colloid chemistry at NTNU. He is recognised as an international expert with a large contact network. At the moment he is leading a large international collaborative project dealing with problems relating to water treatment and emulsions in heavy oil.
Publisert:
06.10.2006: Scandinavian Oil-Gas Magazine
07.10.2006: Statoil.com
11.10.2006: moderneproduksjon.com
Kontaktperson:
Professor Johan Sjôblom, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Johan Sjöblom
Foto: C-E Ericsson
|
Teknologisk prisdryss
I kveld ble noen av nordens gjeveste teknologipriser delt ut under Technoport Awards i Olavshallen i Trondheim. Totalt 600 000 kroner fordelt på fire teknologipriser ble utdelt.
Professor Johan Sjöblom, NTNU er tildelt Statoils forskerpris 2006 for sin forskning innen råoljeemulsjoner. Sjöblom er i dag professor ved NTNU innen overflate og kolloid kjemi. I tillegg er han gründer og leder for Ugelstad laboratoriet. Prisvinneren er en anerkjent internasjonal kapasitet på sitt område med et stort kontaktnett, utgiver av bøker, redaktør for vitenskapelige tidsskrift, og har en lang rekke vidt siterte publikasjoner.
Publisert:
05.10.2006: Adressa.no
06.10.2006: Statoil.com
05.10.2006: Oilinfo
05.00.2006: Offshore.no
05.10.2006: Teknisk ukeblad
05.10.2006: Computerworld Norge
Kontaktperson:
Professor Johan Sjôblom, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Et molekyl mot psoriasis
Mange kroniske sykdommer oppstår fordi kroppen går til angrep på en innbilt fiende. Nå har en forskergruppe ved NTNU laget et molekyl som skal hindre immunforsvaret i å løpe fullstendig løpsk.
Når kroppen tror den er utsatt for angrep, forsvarer den seg som best den kan, for eksempel ved å starte en forsvarsbetennelse. Det er helt på sin plass hvis fienden er et influensavirus eller noe annet som faktisk skal nedkjempes. Men enkelte ganger misforstår kroppen signalene, og setter i gang en forsvarsbetennelse mot en fiende som ikke finnes.
Publisert:
02.10.2006: Journalen.hio.no
02.10.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
Berit Johansen har arbeidet i 20 år med å få kontroll på kroniske betennelser. Foto: Geir Mogen/NTNU
|
Redder forurenset vann
Innsjøer som kveles av søppel kan reddes ved hjelp av miljøvennlig elektrolyse.
Nå har NTNU tatt i bruk en ny metode som kan lage og løse oksygen i vannet. Her er det bygget et elektrolyseanlegget som er en slags flytende og selvdreven respirator for vann. Anlegget kan tilføre oksygen til forurensede innsjøer, oppdrettsanlegg og akvarier på en miljøvennlig måte.
Publisert:
28.09.2006: Nettavisen
Kontaktperson:
Professor Geir Martin Haarberg, Institutt for materialteknologi
|
Hvor gammel er Hynnestua?
Hynnestua fra Andebu står på bygdeavdelingen til Vestfold fylkesmuseum i Tønsberg. At den er gammel er noe man har visst, det er jo derfor den står der - men hvor gammel?
Prøvene fra Hynnestua og Nøtterøyhuset går nå til Trondheim, der det videre arbeidet videre arbeidet gjøres ved dendrolaboratoriet på NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Svaret får man på et møte i Vestfold Historielag til høsten.
Publisert:
28.09.2006: Andebu kommune
Kontaktperson:
Førsteramanuensis Terje Thun, Institutt for biologi
|
Puster liv i japansk innsjø
Elektrolyse kurerer døde innsjøer og ødelagt drikkevann. Innsjøer er i utgangspunktet selvrensende. Men blir avfallsmengden fra industri og jordbruk for stor, kan de rett og slett lide kvelningsdøden. Da trengs livredning i form av oksygentilførsel.
Ved NTNU er det nå bygget en slags respirator for innsjøer, basert på elektrolyse i vann. Et selvdrevet, flytende elektrolyseanlegg skal tilføre oksygen i innsjøer på en miljøvennlig måte.
Publisert:
27.09.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Geir Martin Haarberg, Institutt for materialteknologi
|
Oppdrettsfisk har dårlig plass og trenger kontinuerlig tilførsel av oksygenrikt vann. Den nye teknologien med elektrolyse er velegnet til dette formålet. Foto:Jens Søraa/NTNU Info
|
Er naturens spiskammer glemt?
Det har vært tradisjon i Norge å høste ville bær, og de har vært en viktig del av kostholdet i brede lag av folket. En skal heller ikke gå mange tiår tilbake før mottak av ville bær var organisert. I dag utnyttes ikke denne ressursen i samme grad som før.
Flere aktører, blant andre Bioforsk, NTNU- Plantebiosenteret, Lierne Næringsselskap og Røra Fabrikker, står bak en søknad på domestisering av blåbær til NFR sitt Matprogram. Forsknings- og veiledningsmiljø i Canada og i de nordiske landene er også involvert. Prosjektet vil kunne avsløre flere av blåbæras hemmeligheter, og legge grunnlag for en bedre utnytting av denne utmarksressursen.
Publisert:
26.09.2006: Trønderavisa
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Skal fange sol for 4 milliarder
De neste to årene kan det bli investert nær 4 milliarder kroner i solenergibransjen i Norge, i tillegg til børskjempen RECs satsning. Elkem Solar planlegger å bygge en ny silisiumfabrikk til 2-3 milliarder kroner i Norge.
Med dagens teknologi kunne solceller ha dekket Norges samlede elektrisitetsforbruk på rundt 120 TWh hvis 0,4 prosent av landarealet ble dekket av solceller.
Kilde: NTNU
Publisert:
27.09.2006: Næringslliv24
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Turid Worren, Institutt for fysikk
|
Rekeavfall blir legemiddel
Farmasiselskapet Navamedic, som får råstoff direkte fra Senja, fikk en kjempeopptur denne uken: EU går inn for å godkjenne selskapets rekeskallbaserte produkt som legemiddel.
Selskapet er bygget opp rundt selskapets gründer Øyvind W. Brekkes diplomoppgave fra NTNU der han klarte å fremstille langt mer glukosamin fra rekeskall enn andre. Dette danner grunnlaget for et legemiddel.
Publisert:
23.09.2006: Folkebladet
Kontaktperson:
Professor Kjell Morten Vårum, Institutt for bioteknologi
Professor emeritus Norwald Nesse, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Felles løft for solceller
Sintef og NTNU går sammen om forskning på solcellematerialer. Fellesløftet skal styrke konkurranseevnen til den voksende norske solcelleindustrien.
sin jakt på mer effektive solceller vil senteret også forske på aktive solcellematerialer som kan erstatte silisium eller brukes sammen med silisium (såkalte tandemceller). Senteret vil skreddersy nye aktive solcellematerialer blant annet basert på nanomaterialer og tynne filmer.
Publisert:
22.09.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Turid Worren, Institutt for fysikk
|
|
Mye nytt under solen
Interessen for solceller på verdensmarkedet har eksplodert de siste fem årene. Markedet opplever årlige veksttakter på 30-40 prosent. Norske forsknings- og industrimiljøer er med i racet, i første rekke på grunn av lange tradisjoner og stor kompetanse innen metallurgisk industri.
I Trondheim foregår det utstrakt solcelleforskning i et samarbeid mellom NTNU og Sintef. De har deltatt i flere EU-prosjekter, som for eksempel ”Fra sand til silisium”, hvor også IFE var med. Det er opprettet et Gemini-senter hvor den felles forskningen på dette feltet i Trondheim nå er kanalisert. Hovedoppmerksomheten er rettet mot silisium.
Publisert:
20.09.2006: TU.no
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Turid Worren, Institutt for fysikk
|
Inne med Bing eller ute med bever
Hva er sammenhengen mellom en bever og Jon Bing? Begge er med i programmet til Researchers' Night, den store internasjonale forskningsfestivalen som feires en rekke steder i Norge fredag kveld.
I Trondheim åpner Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet dørene og inviterer elever og lærer fra videregående skoler til nye og spennende aktiviteter i auditorier og laboratorieri Realfagsbygget på Gløshaugen. Hos NTNU i Trondheim serveres det robotsaft. Her kan kunnskapstørsten slukkes med "ekte robotsaft", og du kan bygge ditt eget elektroniske navneskilt.
Publisert:
20.09.2006: forskningsradet.no
Kontaktperson:
Konsulent Marianne Sjøholtstrand
|
Hos NTNU i Trondheim serveres det robotsaft. Foto: NTNU
|
Forskningssenteret for solceller åpnet
I dag åpnet næringsministeren det nye forskningssenteret på solcellemateriell som SINTEF og NTNU står bak. Ambisjonene er skyhøye, målet er å uvikle rollen som verdensledende på solcelleteknologi
SINTEF og NTNU ser en strålende framtid i den voksende solcelleindustrien.Nå går de sammen for å vinne forskningskappløpet.
Publisert:
00.00.2006: Teknisk ukeblad
12.09.2006: Byavisa
12.09.2006: Odin.no
11.07.2006: TV Adressa
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Turid Worren, Institutt for fysikk
|
Foto: Sintef Meida
|
Elgens kosthold forklarer været
Hva spiser elgen? Klimaforskningen - og høstjakten - kan dra nytte av svarene.
- Selv små endringer i forholdene omkring – vær, nedbør, små varmeendringer – får markante konsekvenser for matinntaket. Dette kan vi benytte oss av i forskningen vår, sier professor Bernt Erik Sæther ved Institutt for biologi, NTNU.
Publisert:
19.09.2006: Byavisa Stjørdal
11.09.2006: Harstad Tidende
11.09.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Bernt-Erik Sæther, Institutt for biologi
|
Tårnseileren
Fuglen Tårnseiler er en ener blant flygende skapninger. Den kan leve i lufta inntil 3 år, og lander ikke før den skal hekke.
Den både spiser, drikker, sover og parer seg flyvende. Det er ikke alt vi vet om Tårnseileren, men det vi vet, det vet professor Eivind Røskaft fra NTNU i Trondheim.
Publisert:
07.09.2006: NRK Norgesglasset
Kontaktperson:
Professor Eivin Røskaft, Institutt for biologi
|
Glad jobbdebutant
Med fordypning i katalyse og petrokjemi fra sivilingeniørstudiet ved NTNU i ryggen, har Helene Wendelbo begynt i sin aller første jobb.
I traineestillingen hos Alstom har den ferske sivilingeniøren allerede fått brukt en del av sin teoretiske kjemikunnskap. Det trenger jeg for å kunne skjønne hva de driver med. Det dreier seg om hele prosessforståelsen, forklarer Wendelbo.
Publisert:
04.09.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Studeiveielder Jo Esten Hafsmo, Fakultetsdaministrasjonen
|
SMILER BREDT: Helene Wendelbo fra Gjøvik er strålende fornøyd med sin traineetilværelse i Alstom i Oslo.
Foto: Truls Tunmo
|
Norske materialhjelp til bilindustrien
SINTEF, NTNU og Hydro skal sørge for at bilprodusentene Ford, Daimler-Chrysler og Fiat utvikler lettere bildeler
EUs forskningsprosjekt ”Nadia” skal videreutvikle stykkstøpeteknologien for å øke bruken av lettmetaller som aluminium og magnesium i bilindustrien. Norske støpeeksperter er sentrale i prosjektet.
Publisert:
04.09.2006: Teknisk ukeblad
05.09.2006: SINTEF Aktuelt
00.00.2006: Prosessindustrien
Kontaktperson:
Professor Lars Arnberg
Institutt for materialteknologi
|
3D avbildning av porøsiteten i aluminium støpegods.
Foto: Sintef
|
Maritim hudkrem
Kilda Skindiver er en helt ny serie hudpleieprodukter basert på forskning fra NTNU. Den består av dagkrem for normal eller tørr hud, samt en øyekrem.
Forskningsfeil førte til nytt hudpleieprodukt. En mislykket blanding av kollagen fra fisk og rødalger viste seg å ha helt unike egenskaper på huden.
Publisert:
02.09.2006: KK
Kontaktperson:
Post doc Invild Haug, Institutt for bioteknologi
|
Kilda Skindiver Everyday Care Face Cream
Foto KK
|
En gammel gris som vil hjem
En gjeninntreden av villsvinet i Norge gir grunnlag for en rekke interessante diskusjoner.
- Villsvinet er jo ikke en ny art i Norge, så litt humoristisk kan vi si at det bare er en gammel gris som vil hjem. Trolig var det klimaendringer og utbredt jakt som førte til at grisen forsvant fra landet og kun etterlot sine mer tamme varianter av arten, sier Andersen.
Publisert:
30.08.2006: Jakt & Fiske
Kontaktperson:
Professor Reidar Andersen, Institutt for biologi
|
SVINA ER PÅ VEI: Meldinger om villsvinets ankomst mottas med blandete følelser i Norge.
Foto: Stig Sund
|
Doktorgrad mot rust
Fire nyopprettede doktorgradstudier skal løse rustproblemene for offshorenæringen på Sørlandet.
Node er en sammenslutning av offshorebedriftene på Sørlandet i tilegg til blant annet Elkem Research, Falconbridge, NTNU og HiA. Sammen forsøker de å løse de store rustproblemene som offshoreselskapene på Sørlandet opplever på utstyret de lever.
Publisert:
24.08.2006: NA24
Kontaktperson:
Professor Kemal Nisancioglu, Institutt for materialeteknologi
|
Amatørarkeologene gjør en flott jobb
Professor Arne Espenes ved NTNU i Trondheim synes det er bra at interesserte personer melder fra om funn av fornminner.
Han regnes som en av Norges og Europas største eksperter på jernutvinning, en virksomhet som spenner over 2.300 års historie. Han har skrevet flere store verk om metodene og teknologien bak gammel framstilling av jern, og ikke minst myrmalmen i Norge har stått i sentrum for hans forskning.
Publisert:
19.08.2006: Sandefjord Blad
Kontaktperson:
Professor emeritus Arne Espelund, Institutt for materialteknologi
|
NTNU og MIT samarbeider om gassteknologi
NTNU skal samarbeide med prestisjetunge MIT om gassforskning, og introduserer samtidig en ny samarbeidsform: professorpar. Målet er å finne realiserbare, bærekraftige løsninger for utnyttelse av naturgass.
Det vanlige er store multiklientprogram for denne typen prosjekter, opplyser Bredesen, som har store forventninger til modellen med slike ”firkløver”. Det er de industrielle partnerne i prosjektet, Hydro og Statoil, som har plukket ut hvilke tema det skal forskes på:
- Integrert design og operasjon av produksjons- og transportstruktur for naturgass, med professorene Barton (MIT) og Tomasgaard (NTNU).
- Avansert katalyse for produksjon av syntesegass og hydrogen i membranreaktorer, med professorene Green (MIT) og De Chen/Holmen (NTNU).
- Evalueringsmetodikk for kraftproduksjonsanlegg med CO2-fanging, med professorene McGrae/Herzog (MIT) og Bolland (NTNU).
Publisert:
17.08.2006: Universitetsavisa
17.08.2006: Adresseavisen
16.08.2006: NOPEF aktulet
16.08.2006: NRK Trøndelag
16.08.2006: Teknisk ukeblad
16.08.2006: Adresseavisen
I alt 26 oppslag 16. og 17 august
Kontaktpersoner:
Professor De Chen, Institutt for kjemisk prosessteknologi
Profesor Anders Holmen, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Dynamic Aspects of DGT
Sampling of metals with the technique of diffusive gradients in thin-films (DGT) depends on the rates of diffusion and on the kinetics of interconversion of the species present. In this study the discrimination between metal complexes with different dissociation kinetics is investigated.
Diffusion coefficients of Ln3+ ions and Ln-quin2 complexes were determined in a diffusion cell experiment. The equilibrium speciation of the metals was calculated from available stability constants. The sampling rate (mass/time) was highly dependent on the dissociation-rate constant of the complexes.
Publisert:
27.07.2006: Environmental Science
Kontaktperson:
Stipendiat Øyvind Aaberg Garmo, Institutt for kjemi
|
Romgartneriet på plass
Plantebiosenteret ved NTNU står bak romgartneriet, som romfergen Discovery nylig brakte til den internasjonale romstasjonen (ISS).
European Modular Cultivation System (EMCS) er et svært avansert veksthus på størrelse med et kjøleskap.
Det fungerer som et tilnærmet lukket økosystem og skal gi forskerne fra hele verden muligheten til å studere hvordan planter reagerer på blant annet vektløshet og stråling.
Publisert:
26.07.2006: Dagbladet
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Ny boom for teknofag
Trenden snur: Flere unge velger realfag og teknologiske fag, og rekordmange jenter får i år tilbud om plass på NTNUs teknostudier.
Rekordmange jenter har søkt på teknologistudiene ved NTNU i Trondheim i år, og med Jentedagen 2006 førstkommende mandag skal NTNU sikre at jentene også takker ja til studieplassen de har fått tilbud om. Ifjor takket ni av ti ja. Opp mot 200 jenter kommer til årets Jentedag på Gløshaugen. Det er omtrent dobbelt så mange som på tilsvarende arrangement ifjor.
Publisert:
21.07.2006: Dagens næringsliv
Kontaktperson:
Koordinator Fredrik Steineke
|
foto:Reuters
|
Jenterekord på NTNU
NTNU gir gratis Trondheims-tur til alle jenter som har fått plass på teknologistudiene.
Opp mot 200 jenter kommer til årets Jentedag på Gløshaugen neste mandag. Det er omtrent dobbelt så mange som i fjor. I fjor takket 90 prosent av jentene som deltok på denne dagen ja til studieplass.
Publisert:
19.07.2006: TV2 Nettavisen
|
Bjørn i sikte!
Sauegjetar Arne Otto Sandmo frå Nordli har fått svaret på kven som tok livet av sauen hans. Sauegjetaren kjøpte seg eit kamera med infraraudt system i håp om å få dokumentert kven som tok livet av sauer i flokken hans.
- Det er ikkje uvanleg at ei binne får tre ungar, men det er slett ikkje daglegdags i Noreg, seier Reidar Andersen, som er professor ved Institutt for biologi ved NTNU i Trondheim, til VG.
Publisert:
18.07.2006: NRK Trøndelag
Kontaktperson:
Professor Reidar Andersen, Institutt for biologi
|
Foto: Arne Otto SAndmo
|
Rare shellfish discovery
After an absence of a thousand years, mussels have suddenly turned up again on Svalbard. A sensational find, certainly – but not evidence of climate change. The two Norwegian scientists could hardly believe their eyes on a dive on the far west of the coast of Spitzbergen in autumn 2004.
Right in front of NTNU Professor Geir Johnsen’s underwater camera a sensation was waiting for him: a colony of mussels had managed to attach itself to Sagaskjæret – the Saga Skerry – in Isfjorden.
Publisert:
11.07.2006: Innovations Report
Kontaktperson:
Professor Geir Johnsen, Institutt for biologi
|
NTNU skriver romfartshistorie
For første gang skal et minivektshus fjernstyres fra jorden. Erfaringen fra forsøket skal brukes i planleggingen av bemannede ferder til planeten Mars innen 2025.
Miniveksthuset, som blir overvåket døgnet rundt fra Plantebiosenteret i Trondheim, befinner seg ombord i laboratorieseksjonen "Destiny" i den internasjonale romstasjonen ISS.
Publisert:
08.07.2006: Adresseavisen
08.07.2006: TV2 Nettavisen
08.07.2006: Aftenposten
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Sudbøs bror renvasket
Bror til Jon Sudbø, NTNU-professor Asle Sudbø er renvasket etter forskerskandalen.
Prorektor Astrid Lægreid ved NTNU sier at granskningsrapporten i Jon Sudbø-saken viser at hans tvillingsbror Asle Sudbø ikke har gjort noe kritikkverdig.
Publisert:
30.06.2006: Adresseavisen
Kontaktperson:
Dekanus Bjørn Hafskjold
|
Oppskytingen kan bli utsatt
Men de norske forskerne krysser fingrene for Discovery.
Hele verden følger spent med på oppskytingsforsøket, blant andre en gruppe forskere fra NTNU i Trondheim. Om bord på romfergen er det nemlig et større, norsk forskningsprosjekt utarbeidet av Plantebiosenteret på NTNU.
Publisert:
30.06.2006: Dagbladet
30.00.2006: Aftenposten
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
HÅPER PÅ TAKE-OFF: Leder av NTNU-prosjektet professor Tor-Henning Iversen. Foto: SCANPIX
|
Veteranfly på startrampen
Romferga Discovery er den eldste som fortsatt flyr, etter at Columbia og Challenger begge har styrtet. Nedtellingen tikker mot 1. juli 21:48 norsk tid. Romferga Discovery skal løfte forsyninger og et mannskap på sju opp til den internasjonale romstasjonen.
Det er ikke bare sikkerheten til romferga som står i fokus. Discovery skal også ha med seg et norskbygget veksthus opp til romstasjonen. Her skal det forskes på hvordan planter vokser i vektløshet.
Publisert:
26.06.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi
|
Foto: NASA
|
Sjeldent skjellfunn
Etter 1000 års fravær har blåskjell dukket plutselig opp på Svalbard igjen. Oppsiktsvekkende – men ikke et bevis på global klimaendring, skriver forskningsmagasinet Gemini.
To norske forskere trodde ikke hva de så da de dykket ytterst på vestkysten av Spitsbergen en høstdag i 2004. Rett foran undervannskameraet til NTNU-professor Geir Johnsen lå sensasjonen og ventet: På Sagaskjæret i Isfjorden hadde en koloni blåskjell klart å klore seg fast.
Publisert:
21.06.2006: Kyst.no
Kontaktperson:
Professor Geir Johnsen, Institutt for biologi
|
Flyktning med seksere
Kvoteflyktning Mabek (19) i Elnesvågen har framtidsplanene klare. Utdannelse og jobb som sivilingeniør i Norge.
Helst vil jeg bli sivilingeniør, hvis det går an. Har søkt nanoteknologi ved NTNU i Trondheim til høsten
Publisert:
19.06.2006: Romsdals Budstikke
Spørsmål om nanostudiet
Kontaktperson:
Studiekonsulent Jo Esten Hafsmo
|
Mabek Nyang Deng fra Darfur sammen med lærer Hallvard Aarø.
foto: Per Kåre Tveekrem
|
Suksessfull bioforskning
De to jentene Hildegunn Dahl og Vibeke Fløttkjær Hanssen ved bioingeniørstudiet ved HiST er ferdig med sin bacheloroppgave til sommeren. I samarbeid med sine veiledere ved NTNU har de etablert en metode som gjør det mulig å analysere en gruppe spesielle gener som finnes i planter.
Det dreier seg om gener i plantenes kloroplaster og mitokondrier. Metoden vil ha interesse for forskere som arbeider med genuttrykk i planter, både nasjonalt og internasjonalt.
Publisert:
15.06.2006: Høgskoleavsia
Kontaktperson:
Post doc Per Winge, Institutt for biologi
|
Vibeke Fløttkjær Hanssen og Hildegunn Dahl sammen med avdelingsingeniør Torfinn Sparstad (t.v.) og forsker Per Winge
foto:Einar Myrenget
|
Vrien jakt på gull
Forskere i Trondheim har funnet både antibiotika og fargestoffer som er kommersielt interessante, men sliter med hvordan de skal få utbytte av gullgruven de sitter på.
Forskere på feltet bioteknologi ved NTNU leter etter medisiner og industriprodukter i havet. De har gode forutsetninger med 20 års erfaring i å utvikle industrielle prosesser og med effektive verktøy for screening og masseundersøkelse.
Publisert:
14.06.2006: Byavisa
Kontaktperson:
Førstemanuensis Sergej Zotchev, Institutt for bioteknologi
|
Til siste dråpe er analysert.
Foto: Geir-Otto Johansen
|
Frykter pollen-dødsfall i heten
Pollensesongen er nå på sitt verste i Europa. På grunn av det varme været, frykter britiske eksperter at folk kan dø av allergiplager i ukene framover.
Forsker Hallvard Ramfjord ved NTNU bekrefter at pollensesongen akkurat nå er på sitt høyeste i Sør-Europa. Samtidig er spredningsforholdene for pollen optimale. Han anbefaler turister med pollenallergi å holde seg til kysten, eller helst reise på ferie til øyer.
Publisert:
14.06.2006: Dagsavisen
Kontaktperson:
Forsker Hallvard Ramfjord, Institutt for biologi
|
Kjøpte historisk gull på måfå
Han kjøpte et 220 år gammelt militærlager - uten å vite om det.
Gjennom en dendrokronologisk undersøkelse hos trondheimsprofessoren Terje Thun på NTNU, ble det slått fast at granstokkene ble felt vinteren 1784-85.
Publisert:
12.06.2006: DT.no
Kontaktperson:
Flrstemanuensis Terje Thun, Institutt for biologi
|
Et nytt liv i vente
I disse dager pakker 18 år gamle Solveig Haga Staurland og mange andre de viktigste tingene fra barnerommet.
Til høsten venter kjemistudier ved NTNU og studenthybel. Før studiene starter må de ha funnet seg et sted å bo. Frihet og ansvar for eget liv ligger forut.
Publisert:
12.06.2006: Aftenbladet.no
Kontaktperson:
Studiekonsulent Jo Esten Hafsmo
|
Abwasserreinigung mit Membranen - Europäische Internetplattform gestartet
Das europäische Forschungscluster "MBR-Network" hat jetzt eine gemeinsame Internetplattform.
http://www.mbr-network.eu Das europäische Forschungscluster "MBR-Network", ein Zusammenschluss von vier EU-Projekten zur Weiterentwicklung von Membran-Bioreaktor-Technologie in der Abwasserbehandlung, hat jetzt eine gemeinsame Internetplattform.
Etwa 50 europäische und internationale Firmen sowie Forschungseinrichtungen sind an diesem Cluster aktiv beteiligt und bündeln hier ihre Aktivitäten. Das Gesamtbudget dieser Vorhaben beläuft sich auf annähernd 15 Mio. EUR, wovon ca. 9 Mio. EUR von der EU finanziert werden.
Publisert:
10.06.2006: BerliNews
08.06.2006: Uni-Protokolle.de
Kontaktperson:
Professor May-Britt Hägg, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
Destillasjonskollonne på plass
Destillasjonskolonnen er på plass i Energihallen. Kolonnen er utviklet ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU i Trondheim for Statoil. Kolonnen skal brukes til opplæring av våre elever, lærere og til kursing av blant annet personell fra Statoil på Melkøya.
Installasjonen av kolonnen var ferdig seint onsdag kveld. Arbeidet ble utført av Jens Strandberg fra NTNU, Trondheim og Silja Gylseth fra Statoil, Trondheim.
Publisert:
01.06.2006: Finnmark fylkeskommune
Kontaktperson:
Stipendiat Jens Petter Strandberg, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
|
Samarbeider om avansert mikroskopi
Sintef og NTNU formaliserer sitt samarbeid innenfor transmisjons elektron mikroskopi – TEM. Fagfeltet er et viktig hjelpemiddel ved utvikling av nye materialer.
I det nyetablerte senteret inngår NTNUs Institutt for fysikk og avdelingen Syntese og egenskaper ved Sintef Materialer og kjemi. Det nye senteret disponerer tre TEM-mikroskoper. De fungerer som avanserte forstørrelsesglass som ved hjelp av elektronstråler kan «se» inn i forsøksobjektene.
Publisert:
30.05.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Professor Randi Holmestad, Institutt for fysikk
|
|
- Klimadebatten mer ekstrem enn klimaet
- Vi kan ikke forstå klimaendringene uten innsikt i havstrømmene, sier Egil Sakshaug. NTNU-forskeren er slett ikke sikker på om været er bare vår skyld.
Selv er professoren av dem som mener noe annet. Han var en av de første i Norge som utalte at Golfstrømmen kan være kilde til klimaendringer.
Publisert:
30.05.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Professor Egil Sakshaug, Institutt for biologi
|
Egil Sakshaug.
Foto:Geir Mogen
|
Farvel til NT-fakultetet
Noen blir igjen, men de fleste drar: masterstudentene er flyvedyktige, og klare for å forlate redet.
Kvalifiserte råd bød også kveldens gjestetaler på, for fakultetet hadde invitert presidenten i Tekna, Marianne Harg. Med sin betydelige industrierfaring, hovedsaklig fra Hydro, kunne hun fortelle at ”der ute” er det nesten krig om stjernekandidatene som går ut fra NTNU
Publisert:
26.05.2006: Universitetsavisa
Kontaktperson:
Fakultetsdirektør Geir Walsø
|
NTNU-tilværelsen synger på siste
verset for de aller fleste i denne gjengen. Arbeidslivet venter!
Foto: Kenneth Stoltz
|
Nøttepålegg med farlig fett
Søte sjokolade- og nøttepålegg har fint lite ekte kakao eller nøtter. Og en av typene i norske butikker inneholder helsefarlig transfett. Vi avslører hvilken.
Bekymringene om transfettet deles også av professor og celleforsker Berit Johansen, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun bekrefter at denne typen fett kan være svært helseskadelig.
Publisert:
26.05.2006: mozon.no
26.05.2006: VG.no
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
|
Flyndreslim kan bli medisin
Slim fra rødspette inneholder et stoff som dreper de fryktede sykehusbakteriene gule stafylokokker.
- Slimet fra flyndra dreper flere testorganismer, blant annet stafylokokker, forteller hovedfagsstudent Trude Tvete ved NTNU til NRK. Det er et protein i slimet som tar knekken på bakteriene.
Publisert:
26.05.2006: Kyst.no
25.05.2006: Finansavisen
25.05.2006: Bergens Tidende
25.05.2006: VG.no
24.05.2006: Forskning.no
Saken er publisert i 23 nyhetmsmedier på internett 24.-26. mai
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
Turid Tvete. Foto: forskning.no
|
Materialer skaper verdier
Norge er avhengig av strategisk riktige valg innen materialteknologi for å sikre konkurransedyktig verdiskaping. Norges forskningsråd skisserer tre parallelle veier.
I europeisk sammenheng ligger Norge etter, men som storprodusent og avansert bruker av materialer, har vi gode forutsetninger for å henge med i utviklingen.
Til høsten starter et nytt femårig studieprogram i nanoteknologi ved NTNU som gir masterkompetanse.
Publisert:
15.05.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Prodekanus, professor Anne Borg
|
|
Fettalarm hos McDonald's - Livsfarlig fettstoff øker helsefaren
Transfett påfører tusener av mennesker hjertesykdom hvert år. Forskere har funnet bekymringsfullt høyt nivå av det farlige fettstoffet i norsk McDonald's-mat.
- Dette er foruroligende. Det er godt kjent at transfett øker risikoen for hjertesykdom betydelig, sier Berit Johansen, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Publisert:
15.05.2006: VG.no
15.05.2006: p4.no, (lydfil)
Kontaktperson:
Professor Berit Johansen, Institutt for biologi
|
Pollenspredningen avtar
Pollenspredningen har vært ekstrem. Nå blir den bare kraftig.
- Nå vil spredningen bli mindre og innholdet pollenkorn i luften gå ned. Men selv om det ikke er så ekstrem spredning lenger, vil det fortsatt være kraftig nok til å gi allergikere store plager, sier pollenekspert Hallvard Ramfjord ved NTNU til TV 2 Nettavisen.
Publisert:
11.05.2006: Nettavisen
Kontaktperson:
Forsker Hallvard Ramfjord, Institutt for biologi
|
|
Ekstrem pollenspredning på Sørlandet
Bjørkepollen eksploderer over Sørlandet. Onsdag var det ekstremt kraftig spredning, og apotek og legesentre rennes ned av syke sørlendinger.
-Sånn som det er i dag, opplever vi normalt bare et par dager i året, sier polleneksperten Hallvard Ramfjord ved Institutt for biologi ved NTNU i Trondheim til fvn.no.
Publisert:
10.05.2006: Fædrelandsvennen
Kontaktperson:
Forsker Hallvard Ramfjord, Institutt for biologi
|
|
En strålende kraft-fremtid
Mange av oss husker de første solcellepanelene - en blågrå firkant som enkelte skaffet seg på hytteveggen for å kunne se på tv og ha litt lys til kortspillet om kvelden. Men det er lenge siden. I dag er solceller på full fart inn som en viktig energibærer.
En fordel solenergien har er at den omdanner sollyset direkte til elektrisk strøm, mens konkurrerende teknologier gir varme, som kan utnyttes til å produsere strøm via turbiner, professor Svein Sunde.
Publisert:
09.05.2006: Adresseavisen
Kontaktperson:
Professor Svein Sunde, Institutt for materialteknologi
|
Foto: Mariann Dybdahl
|
Fugler på diett før jomfrutur
Små tårnseilere som skal forlate redet for første gang må gjøre sine forberedelser. Som å gå på diett og trene. Nettopp selve "take off" er det kritiske punkt. For høy vekt spolerer nemlig muligheten til å fly.
Nå rapporterer New Scientist (15 april 2006, side 23) at biolog og forsker Jonathan Wright og kolleger har avdekket hvordan tårnseiler-ungene holder seg veltrimmet, for å kunne forlate redet med optimalt forhold mellom vekt og vingespenn.
Publisert:
08.05.2006: Forskning.no
Kontaktperson:
Profesor Jonathan Wrtight, Institutt for biologi
|
|
NTNU og SINTEF satser sammen på avansert mikroskopi
SINTEF og NTNU formaliserer sitt samarbeid innenfor transmisjonselektronmikroskopi. Fagfeltet er et viktig hjelpemiddel innen nanoteknologi og ved utvikling av nye materialer.
De to institusjonene har gått sammen om å opprette et Gemini-senter innen transmisjonselektronmikroskopi (TEM), det 17. i rekken av slike sentre. I et Gemini-senter har de samarbeidende fagmiljøene felles strategiprosesser. Partene koordinerer også arbeidet med søknader om større forskningsprosjekter og -programmer. Sentrene arbeider i tråd med visjonen: "Være internasjonalt fremragende sammen".
Publisert:
05.05.2006: Sintef.no
Kontaktperson:
Professor Randi Holmestad, Institutt for fysikk
|
Foto: Svein Tønseth
|
Blåskjellanlegget
Anlegget ligger mellom Lillevikodden og Agnes. Utleggingen av anlegget er gjort og til uken ligger alt til rette for at den første yngelen kan feste seg.
Et forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU vil følge produksjonen og blant annet overvåke sedimentasjonen i Larviksfjorden
Publisert:
05.05.2006: Østlandsposten
Kontaktperson:
Professor Helge R Reinertsen, Institutt for biologi, Brattøra forskningsstenter
|
|
Polleneksplosjon
Ikke alle har grunn til å glede seg over finværet til helgen. Det gjør nemlig at enorme mengder bjørkepollen spres utover landet.
I følge pollenforsker på Institutt for biologi ved NTNU, Hallvard Ramfjord er det særlig mye pollen i år.
Publisert:
05.05.2006: Aftenposten
Kontaktperson:
Forsker Hallvard Ramfjord, Institutt for biologi
|
Foto: Tom A Kolstad
|
Framtidige politiske rammebetingelser for omstilling
Åpningsinnlegg på Metallurgisk Sommermøte 2006 av statssekretær Frode Berge
Norge har med sine store energi- og naturressurser hatt naturlige forutsetninger for å utvikle en metallurgisk industri av betydelig omfang. Vi har også sterke industrielle miljøer i Norge innenfor metallrelatert materialteknologi og produksjon.
Norge har bygget opp sterke FoU-miljøer knyttet til lettmetaller og ferrolegeringer, men også til utvikling av mer spesialiserte produkter. Det norske lettmetallmiljøet ved NTNU og SINTEF har utviklet seg gjennom et langsiktig partnerskap og er på et internasjonalt høyt nivå på flere felter.
Publisert:
04.05.2006: Odin.no
Kontaktperson:
Professor Knut Marthinsen, Institutt for materialteknologi
|
|
26 SFF-søkere går videre
26 av totalt 98 som har søkt om å bli et Senter for fremragende forskning (SFF), inviteres nå videre til andre søknadsrunde
Det blir knivskarp konkurranse mellom de fremste forskningsmiljøene i Norge om å bli blant de 5-10 nye sentrene som får SFF-status i 2007.
Søkerne som går videre til neste søknadsrunde fra NTNU er
Institutt for biologi:
- Population Biology Centre: From Genes to Communities
Institutt for kjemisk prosessteknologi:
- Trondheim Center for CO2 Capture - Enabling Research and Technology
- Centre for Energy and Environmental Catalysis
Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin:
- Centre of Molecular Host Defence
Publisert:
04.05.2006: Forskning.no
04.05.2006: Forskningsrådet.no
05.05.2006: Odin.dep.no
Kontaktpersoner:
Instituttleder, professor Eivin Røskaft, Institutt for biologi
Instituttleder, professor Sigurd Skogestad, Institutt for kjemisk prosessteknologi
|
|
Model mentors
We all know a special person who has inspired us. Paul Smaglik learns from the winners of the first UK award for excellent mentoring in science.
Jonathan Wright, professor of biology at the Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, says that Cuthill doesn't have any single formula for successful mentoring. "He just seems to quietly get it right on a one-to-one basis with each of his students," he explains.
Publisert:
03.05.2006: Nature
Kontaktperson:
Professor Jonathan Wright, Institutt for biologi
Ingen jenter i gutterommet
Rekordmange norske studenter har fått stipend for romrelaterte studier i velrenommerte Strasbourg. Men ikke ei eneste jente!
Professor og avdelingsleder Tor Henning Iversen på Intitutt for biologi ved NTNU peker på at de i hvert fall ikke sliter med kvinneandelen på biologi.
– Interessen for romrelaterte biologiske studier blant kvinner er vel så stor som blant menn. At jentene ikke søker studier i utlandet må skyldes andre faktorer, tror han, sier han til Teknisk ukeblad.
Publisert:
03.05.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Ingeniørutdannelse er in
Studentene strømmer til NTNU igjen, mens andre universiteter og høyskoler opplever nedgang i søkermassen.
Den store vinneren er et helt nytt studieprogram i nanoteknologi som har fått 1430 søkere totalt. Av disse har 247 nanoteknologi som sitt førstevalg, og kniver om 30 studieplasser.
Publisert:
03.05.2006: Teknisk ukeblad
Kontaktperson:
Dekanus, Professor Bjørn Hafskjold
Monofluorinated Analogues of Polybrominated Diphenyl Ethers as Analytical Standards
Polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), a group of 209 individual congeners distinguishable by the number and position of bromines, are produced for use as flame retardants in consumer goods. PBDEs have become ubiquitous environmental contaminants, present in increasing levels in the environment and humans.
In the present study, 10 individual monofluorinated analogues of PBDEs (F-PBDEs) and one difluorinated PBDE (FF-PBDE) were synthesized and characterized, and their gas chromatographic (GC) and mass spectrometric (MS) characteristics determined.
Kontaktperson:
Professor Anne Fiksdahl, Institutt for kjemi
Publisert:
28.04.2006: Environmental Science and Technology
Snegle på solceller
Nakensneglen går på batteri, drevet av dyrets eget lille solcelleanlegg. Energien er rent tjuvgods.
Forskere ved Trondhjem biologiske stasjon, NTNU, har reist til Great Barrier Reef, nordøst for Australia, og kommet hjem med ny og fascinerende kunnskap om nakensneglen.
Kontaktperson:
Stipendiat Jussi Evertsen, Institutt for biologi
Publisert:
26.04.2006: Gemini
28.04.2006: Forskning.no
|
Foto: Geir Johnsen
|
Topp 10 nye studier
Denne tabellen viser antallet primærsøkere på de mest populære nye studiene, altså studier som starter opp til høsten.
Studium Lærested Primærsøkere 2006
Øk/led årsst. HIO 394
Nanoteknologi NTNU 248
Øko/led årsstdelt HIO 218
Lærerutd. fremmedspr UIO 126
Vernepleie, deltid RHS 118
Kunst og håndtverk UIS 113
Idrett/kroppsøving UIS 104
Folkehelsearbeid HIA 103
Førsk.lærer friluft HIB 103
Sykepleier, deltid HSM 71
Kontaktperson:
Førstekonsulent Jo Esten Hafsmo, Faultetsadministrasjonen
Publisert:
28.04.2006: forbruker.no
Vellykket lunsjmøte på marin sektor i Vietnam
I samarbeid med Næringsforeningen i Trondheim arrangerte Innovasjon Norge torsdag 27. april lunsjmøte med fokus på marin sektor i Vietnam. Foredragsholdere var Harald Nævdal fra Innovasjon Norges kontor i Hanoi og professor Helge R. Reinertsen fra NTNU.
Professor Helge R. Reinertsen fra NTNU har siden tidlig 90-tall arbeidet med forskning innenfor marin akvakultur i Vietnam, og ga deltagerene på møtet innblikk i de erfaringer og betraktninger han har fra dette arbeidet.
Kontaktperson:
Professor Helge Reinertsen, Institutt for biologi
Publisert:
28.04.2006: Innovasjon Norge
Krigen om klimaet
Det er opplest og vedtatt at klimaet er i dramatisk endring og at mennesket har skylda. Kan vi være så sikre på det?
Eller for å låne øre til NTNU-professor Egil Sakshaug: Den norske klimadebatten er blitt ekstrem. Det synes opplest og vedtatt at drivhusgassene har skylda så godt som alene, og nåde den som har en annen mening. Det er noe evangelisk over hele debatten, mener han.
Professor Sakshaug minner også om at vi fremdeles vet altfor lite om verdenshavenes evne til å ta opp i seg overskuddsvarme. Det som skjer i havet, har alt å si for det som skjer på land. Underlig nok legges det lite vekt på dette.
Publisert:
26.04.2006: Gemini
Kontaktperson:
Professor Erik Sakshaug, Institutt for biologi
|
Foto: Geir Mogen
|
- Er du våryr?
Glem pollenplagen, for først kommer våryrheten og utsletter all fornuft. Med våren kommer trekkfuglene, sola og softisen.
- Humøret og bevissthetsnivået vårt varierer med lys- og varmeforholdene slik de er på forskjellige tider av året. Følelser synes å være mest intense om våren, sier NTNU-forsker Anders Johnsson til adressa.no.
Kontaktperson:
Professor Anders Johnsson, Institutt for fysikk
Publisert:
26.04.2006: Adresseavsien.no
Pollensjokk neste uke
Er du pollenallergiker, bør du stålsette deg til neste uke. Tørt og varmt vårvær gjør at bjørkepollen i store mengder slippes løs.
Hallvard Ramfjord (54), Norges fremste pollenforsker ved institutt for biologi ved Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim, forhåndsvarsler titusener av pollenallergiske trøndere om at nå begynner pollensesongen for alvor.
Kontaktperson:
Forsker Hallvard Ramfjord, Institutt for biologi
Publisert:
26.04.2006: Adresseavisen
Er det noen her?
På bakken under et grantre kan det av og til ligge strødd med små granskudd. De er spesielt lette å oppdage når de ligger oppå snøen. De kalles granlus, men det er ikke grana som har blitt syk, det er ekornet som har blitt mett.
Når konglene ikke lenger har frø som ekornet kan spise, må det ty til gamle granblomster. De sitter rett innenfor den siste lille biten av greina, den som vokste ut siste sommer. Ekornet kniper av den ytterset biten, spiser blomsten og kaster ned resten. Så når du ser granlus kan du være temmelig sikker på at det har vært ekorn der!
Publisert:
21.04.2006: NRK Newton
Kontaktperson:
Forsker Bård Gunnar Stokke, Institutt for biologi
|
Foto: Stig Sund/NTNU
|
Carbon capture and storage technologies: Where do we stand?
In a Norwegian context, gas-fired power plants with carbon capture and storage can help reduce our greenhouse gas emissions, improve the energy balance, and potentially supply environmentally friendly electricity to Europe and electrify the continental shelf.
Internationally, the same technology has a great potential application in coal-fired power plants.
Kontaktperson:
Professor Hallvard Svendsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi
Publisert:
20.04.2006: Alexanders Gas and Oil Connection
Norske forskere kan gi lettere biler
SINTEFs pris for fremragende forskning 2005 er tildelt de to forskerne som står bak arbeidet.
De to er professor Lars Arnberg ved Institutt for materialteknologi ved NTNU og forskningsleder Ragnvald Mathiesen ved SINTEF Materialer og kjemi. Prisen på 50.000 kroner hver får de for en metode som har gitt ny viten om størkningsprosesser i metallegeringer.
Kontaktperson:
Professor Lars Arnberg, Institutt for materialteknologi
Publisert:
20.04.2006: Dagens Næringsliv
Pris for forskning på metallstørkning
To forskere får Sintefs forskningspris for en metode som har gitt ny viten om størkningsprosesser i metallegeringer. Det kan blant annet bilindustrien nyte godt av
Sintefs pris for fremragende forskning 2005 er tildelt Lars Arnberg, professor ved Institutt for materialteknologi på NTNU, og Ragnvald Mathiesen, forskningsleder ved Sintef Materialer og kjemi.
Kontaktperson:
Professor Lars Arnberg, Institutt for materialteknologi
Publisert:
21.04.2006: Fremover.no
21.04.2006: Indre Akershus Blad
20.04.2006: Tvedestrandposten
20.04.2006: Smaalenenes Avis
20.04.2006: Rana Blad
Tildelingen gjengitt i 46 nyhetsmedier på internett 20 og 21. april.
Kvalitetsproduksjon av oppdrettstorsk
Torskeoppdrett er i framgang - og er i ferd med å få god vind i seilene.
FHL havbruk og Sats på torsk har derfor i samarbeid med NTNU og prosjektet HASUT utarbeidet et hefte om Kvalitetsproduksjon av oppdrettstorsk.
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Elin Kjørsvik, Institutt for biologi, Brattøra forskningssenter
Publisert:
20.04.2006: FHL.no
Se også 2005: FHL.no
Friskere fisk med tang og tare
Tang og tare kan redusere forbruket av antibiotika i fiskeoppdrett. Fra taren kan man utvinne alginat, som påvirker immunsystemet og får det til å jobbe hardere.
Alginat finnes naturlig i tang og tare, men kan også kan framstilles i bakteriekulturer. Det er viktig for helsa til både mennesker og fisk, og ved at det nå kan erstatte antibiotika i fiskefôr, kan det bli viktig også for miljøets helse.
Kontaktperson:
Professor Gudmund Skjåk-Bræk, Institutt for bioteknologi
Publisert:
21.04.2006: Forskning.no
25.04.2006: PackNews.no
Satelitt-sender savnet ved Mausund
Har du sett denne satelitt-senderen, sannsynligvis ved Mausund?
Den inneholder verdifull data om sel, og er derfor av stor interesse for forskere på sjøpattedyr. Senderen er rød, ca 20 cm lang, 9 cm bred og 9 cm tjukk. Den har også en antenne festet til seg.
Kontaktperson:
Professor Bjørn Munro Jensen, Institutt for biologi
Publisert:
07.04.2006: Hitra*Frøya avisa
På vei ut i verdensrommet, med norske forskere
Norge er med i ESA, den europeiske romorgansiasjonen. Sent i fjor høst ble det vedtatt at den norske innsatsen i ESA skal økes
Når romfergen tar av til sommeren, har den et europeisk minidrivhus ombord. Der skal forskere fra hele verden dyrke planter for å se hvordan de bli påvirket av vektløshet. Alle som skal kjøre forsøk i minidrivhuset setter kursen for Trondheim når det er deres tur.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
06.04.2006: NRK P2-akademiet
Ta en nano-master på atomsløyden
Til høsten starter NTNU et femårig masterstudie innen nanoteknologi. Allerede i vår åpner første del av det nanoteknologiske laboratoriet.
Dermed får studentene endelig samme muligheter i Norge som i Lund og København. Hvert år skal 30 studenter få anledning til å fordype seg i et av de viktigste teknologiområdene i det 21. århundret.
Kontaktperson:
Professor Anne Borg, Institutt for fysikk
Professor Thomas Tybell, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, IME fakultetet
Publisert:
05.04.2006: Teknisk ukeblad
Vektlause planter i rommet styrt frå NTNU
 Eit drivhus skal snart plasserast på Den internasjonale romstasjonen (ISS), og forskarar ved eit nytt kontrollsenter i Trondheim skal sørgja for at plantene får det dei treng av lys og vatn.
- Det har vore internasjonal konkurranse om å få plassera eit drivhus på Den internasjonale romstasjonen. Eg har merka meg at konkurrentane kjem frå land som USA, Russland, Japan, Canada og fleire europeiske land. NTNU har på nytt vist seg som internasjonalt konkurransedyktige, sa Eriksen då han opna senteret.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
04.04.2006: odin.no
Skal forske på planter i verdensrommet
 Institutt for biologi, med professor Tor-Henning Iversen i spissen, bidrar til europeisk romforskning ved å undersøke effektene av vektløshet på planter.
Sju ansatte, i tillegg til prosjektleder Iversen, skal følge utviklingen hos plantene dag og natt. Alt annet enn etterfylling av vann styres fra kontrollsenteret, noe som stiller store krav til utstyret.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
03.04.2006: Under dusken
03.04.2006: Teknisk ukeblad
Norske forskere vil dyrke rom-jordbær
 I juli tar romferga Discovery av fra Kennedy Space Center i Florida med kurs for den internasjonale romstasjonen.
Med seg har den noe så uvanlig som et rom-drivhus.
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs nye miniveksthus skal styres og overvåkes fra Trondheim. Formålet med prosjektet er å studere hvordan planter oppfører seg i vektløs tilstand, og hvordan plantenes gener påvirkes av livet i rommet. Kunnskapen om dette er høyaktuell i forhold til fremtidige reiser til Mars.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
01.04.2006: Dagbladet
01.04.2006: Aftenposten
Are scaly fish the secret to soft skin?
A new skin cream has shown promising results in the treatment of psoriasis and eczema.
An important ingredient in the product is the enzyme zonase, which is found in fish eggs. It can break down dead skin cells without harming living cells. Used in the treatment of psoriasis, this newly developed cream helps flake off dead skin while stimulating the growth of new cells.
Kontaktperson:
Post doc Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
Publisert:
01.04.2006: myDna.com
Sunnfjordingar i romfartsprosjekt
 Representantar for europeisk romfart er i dag i Trondheim for å skrive norsk romfartshistorie. Midt i viraken sit Arve Grønnevik frå Naustdal og Ann-Iren Kittang frå Florø.
-Vi har utvikla eit brukar og støttesenter for forskarar på den internasjonale romfartsstasjonen ute i verdsrommet, fortel Arve Grønnevik (29) frå Naustdal.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
31.03.2006: Firda.no
«Godteri» med omega3
 Ikke så glad i tran? Ta deg en omega3 pastill i stedet for.
Norske forskere utvikler nå en tyggetablett for barn som skal inneholde omega 3 fettsyrer. Hovedmålgruppen er barn som ikke liker tran eller klarer å svelge store kapsler.
Kontaktperson:
Post doc. Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
Publisert:
31.03.2006: Nettavisen
31.03.2006: Foodnavigator.com
NTNU blir romgartnere
Selvdrevne minidrivhus – spesialsnekret for verdensrommet – har gjort NTNU til et knutepunkt for planteforskning ved den internasjonale romstasjonen ISS.
Plantebiosenteret ved NTNU er blitt tildelt oppgaven som såkalt USOC (User Support and Operation Center) for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Norge blir dermed et av ti medlemsland i ESA som skal lede hvert sitt spesialområde for forskning om bord på romstasjonen.
Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, Plantebiosenteret
Publisert:
31.03.2006: Forskning.no
31.03.2006: Aftenposten.no
Årringene avslører alderen på huset
Hynnestua som står på Vestfold Fylkesmuseum har en gåtefull historie, heter det i Arne Bergs artikkel om denne bygningen i Vestfold Minne 1984. Nå kan en gåte bli løst.
Prøvene fra Hynnestua og Nøtterøyhuset går nå til Trondheim, der det videre arbeidet gjøres ved dendrolaboratoriet på NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Terje Thun, Institutt for biologi
Publisert:
25.03.2006: Tønsbergs Blad
Cream with ingredients from fish can relieve psoriasis and eczema
A new skin cream has shown promising results in the treatment of psoriasis and eczema.
The cream contains fish enzymes and gelatine and is under development by researchers at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim and the University of Bergen, Norway.
Kontaktperson:
Post doc. Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
Publisert:
23.03.2006 Innvation Report
23.03.2006 News-Medical.Net
25.03.2006 Medical News Today
Kattanøtta: Snøkrystaller
 De fleste av oss vet at hvert snøkrystall er unikt. Noen vet kanskje også at snøkrystaller altid vokser i seksformede mønster, og at temperaturen bestemmer formen.
Men vet du hvilken temperatur som ideell for å få store, spektakulære snøkrystaller?
Ingress 2
Kontaktperson:
Professor Berit Kjeldstad, Institutt for fysikk
Publisert:
23.03.2006: Schrødingers katt
Fant mulig kreftmedisin i fjorden
 Bakterien, som ble funnet av to norske forskere ved en tilfeldighet, kan vise seg å bli et våpen i kampen mot blodkreft.
- Vi har funnet minst tre ekstrakter fra disse bakteriene som kan drepe leukemiceller, sier Sergey Zotchev, førsteamanuensis ved Institutt for bioteknologi ved NTNU.
Kontaktpersoner:
Førsteamanuiensis Sergey Zotchev, Institutt for bioteknologi
Professor Geir Johnsen, Institutt for biologi
Publisert:
23.03.206: Schrødinger katt
- Memo-skryt er god strategi
 - Det med 'self advertising' er ikke uvanlig i dyreriket, sier evolusjonsprofessor Eivin Røskraft. Også han ville skrytt høylytt om han skulle lansert et nytt blad.
Allerede før lanseringen hadde kritiske røster, deriblant redaksjonell rådgiver i Concorde Alexander Henriksen, uttrykt seg skeptisk til måten Dagbladet og Memo-
ledelsen hadde skrudd opp forventingene til magasinet.
Kontaktperson:
Professor Eivin Røskaft, Institutt for biologi
Publisert:
17.03.2006: Propaganda
Doktorgrad på sjøfugl
 Cand.scient. Kari Mette Murvoll fra Bjugn har disputerte for graden PhD ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, med en avhandling om miljøgifter i sjøfugl.
I overvåkningssammenheng vil forskningsarbeidet ha stor interesse, blant annet for miljøforvaltningen. Resultatene vil også ha interesse internasjonalt (de er delvis publisert i internasjonale tidsskrifter) på grunn av oppmerksomheten omkring effekter av miljøgifter i naturen
Kontaktperson:
Phd stipendiat Kari Mette Murvoll, Institutt for biologi
Publisert:
15.03.2006: Fosnafolket
Spesialvann kan tette tunnelsprekker
 Professor Terje Østvold ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim kan ha kommet på sporet av superløsningen for å tette tunneler med sprekker og vannlekkasjer.
Allerede før lekkasjene i Romeriksporten utviklet han teorien for en enkel metode som det nå søkes norsk patent for. Løsningen kan også få stor betydning for oljeindustrien
Kontaktperson:
Professor Terje Østvold, Institutt for materialteknologi
Publisert:
13.03.2006: Aftenpopsten.no
Norway wishes to build European laboratory for aquaculture technology
 Just a few miles from the cradle of the aquaculture industry, Europe
could have a full-scale facility for developing and testing new aquaculture technology.
Norwegian aquaculture scientists are in the process of establishing a national centre for sea-based aquaculture technology - in the very
waters in which modern fish farming was born in the 70s. The Norwegian scientists are also hoping that the centre will form the basis of
a joint European full-scale research centre for aquaculture technology.
Kontaktperson:
Forsker Alexandra Neyts, Institutt for biologi
Publisert:
09.03.2006: TheFishSite.com
Norwegian Fish Lotion Can Treat Skin Ailments
A new Norwegian skin lotion shows promising results in treating psoriasis and eczema. Researchers from NTNU and the University of Bergen are developing a lotion containing fish enzymes and gelatine
Kontaktperson:
Post doc. Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
Publisert:
06.03.2006: Norway.org
Usynlig fare?
Mange av oss har alltid mobilen tilgjengelig innen en meters rekkevidde. I tillegg beveger vi oss i et virvar av trådløse nettverk. Strålene er usynlige. Er de også farlige?
Enkelte forskere tror vår tid vil bli sett på som et gigantisk forsøkslaboratorium om hundre år, men ingen har påvist sammenheng til verken hjernesvulst, leukemi eller Alzheimer. Foreløpig.
Kontaktperson:
Forsker Gunnhild Oftedal, Institutt for fysikk
Publisert:
01.03.2006: Journalen.hio.no
Vilt mye elg
 Mye snø har synliggjort en altfor stor elgstamme på Østlandet.
Mye snø og lite mat gjør at elgen trekker ned mot folk. Dette gjør den store overbefolkningen av elg synlig. Nå fôres tusenvis av elg i skogkantene som vanlige husdyr. Er skogens konge i ferd med å abdisere?
Kontaktperson:
Professor Reidar Andersen, Institutt for biologi
Publisert:
25.02.2006: Aftenposten.no
25.02.2006:
Hallingdølen.no
25.02.2006: nrk.no
Fisk for huden
Krem med stoffer fra fisk kan lindre psoriasis og eksem.
En ny hudkrem viser lovende resultater i behandling av psoriasis og eksem. Kremen inneholder enzymer og gelatin fra fisk og utvikles i samarbeid med forskere ved NTNU og Universitetet i Bergen.
Kontaktperson:
Post doc Ingvild Haug, Institutt for bioteknologi
Publisert:
15.02.2006: Gemini
16.02.2006: Forskning.no
20.02.2006: Universitetsavisa.no
Fiskekrem mot psoriasis og eksem
En ny hudkrem viser lovende resultater i behandling av psoriasis og eksem.
Kremen inneholder enzymer og gelatin fra fisk, melder Gemini. Det er NTNUs og Sintefs forskningsmagasin. Kremen er i ferd med å bli utviklet av...
Publisert:
21.02.2006:
Intrafish.no
Evolusjon hjelper giftpadde
Den giftige agapadda sprer seg som en økologisk pest over det australske kontinentet.
Og nå blir problemet enda verre. Arten er nemlig i ferd med å utvikle lengre bein som kan bære dyra enda raskere av gårde
Kontaktperson:
Professsor Ole Kristian Berg, Institutt for biologi
Publisert:
17.02.2006:Forskning.no
Tettar hol med vatn
Ei spesiell vassblanding hindrar sand i å øydeleggje for oljeutvinning. Blandinga kan også nyttast til å tette veggar i tunnelar og stoppe erosjon. Metoden går ut på å sprøyte vatn med ymse tilsetningar inn i det området ein vil gjere noko med.
Kontaktperson:
Professor Terje Østvold, Institutt for materialteknologi
Publisert:
15.02.2006: Gemini
17.02.2006: Forskning.no
17.02.2006: Nordlys.no
Gir liv til pensum
Fra hull i pleksiglassrør stirrer vidåpne øyne bebreidende opp på oss.
Under et mikroskop vekkes en Heliothis til aktivitet når smakshårene på antennene lukter vann. En bomullspinne dyppet i vann føres mot smakshårene. Dermed ruller dyret ut snabelen og tar til seg fuktighet.
- Dess mer vi forstår av insektenes sanse-system, dess mer vet vi hvordan vi kan påvirke dem. Mye forskning er allerede gjort på denne krabaten, kan førsteamanuensis Tor Jørgen Almaas fortelle lærerne som etter tur betrakter det vesle skadedyret under mikroskop.
Publisert:
15.02.2006: Gemini
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Tor Jørgen Almås, Institutt for biologi
|
Foto: Idun Haugan
|
Doktorgradsfabrikken NTNU
I 2005 ble det avlagt rekordmange doktorgrader ved NTNU. 62 av de 218 avlagte doktorgradene ble produsert ved fakultet for naturvitenskap og teknologi. Det er flere enn ved hele Universitetet i Tromsø.
Det er stor forskjell i doktorgradsproduksjonen mellom fakultetene ved NTNU, men med unntak av fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk kan alle vise til flere doktorgrader i 2005 enn året før. Med 62 doktorgrader topper fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) den interne listen over nye doktorgrader ved NTNU.
Publisert:
30.01.2006: Adresseavisen.no
Kontaktperson:
Dekanus, professor Bjørn Hafskjold |
|
|
|
