For å utvikle arkitekturforskningen som disiplin, prioriteres arbeidet med en arkitektur- og vitenskapsteoretisk nivåheving. Sentralt i arbeidet står utviklingen av nasjonale og internasjonale kontakter og samarbeidsprosjekt. Ved siden av den i hovedsak disiplinbaserte forskning ved instiuttene, har fakultetet gjennom sin forskningsplan utpekt 5 tverrdisiplinære kjerneområder for forskning. Det er områder der fakultetet har og ønsker å videreutvikle spesiell kompetanse. Dette skjer gjennom forskning og utviklingsarbeid, videregående kurstilbud, hovedoppgaver, etterutdanning og prosjektarbeid. Se mer om PhD-studier ved Fakultetet.

Kjerneområde 1. Ressurser og miljø: Tyngdepunkter er byform og infrastruktur, energi, klima og dagslysforhold.Med utgangspunkt i eksisterende spisskompetanse ved fakultetet, ser man den såkalt bærekraftige utvikling som et stadig mer aktuelt problemområde for faget. Den formmessige siden av saken utgjør en spesiell utfordring. Området har en klart naturvitenskapelig forankring.

Kjerneområde 2. Arkitektur, ledelse og økonomi: Tyngdepunkter her er forholdet mellom arkitektur og økonomi, prosjekteringsledelse, forvaltning, drift og vedlikehold, byggprogrammering, prosjektledelse og -administrasjon. Området er motivert ut fra behovet for at arkitekter gjenerobrer en del tapte skanser, og ut fra at det her ligger vesentlige arbeidsoppgaver fremover. Fakultetet har spisskompetanse som suppleres og bygges ut i bredden, slik at relatering til det å skape god arkitektur blir tydelig.

Kjerneområde 3. Bosetting og kulturforståelse: Med tyngdepunkter innen profesjonsetikk, arkitektur og antropologi og bokultur, og med bred kompetanse innenfor boligbygging og problemstillinger i den tredje verden, er det spennende utfordringer. Ved første øyekast kan det virke som om området er spesielt relatert til virksomhet i utlandet, mens det i virkeligheten berører svært vanlige problemstillinger innen fysisk forming. En spesiell utfordring ligger i det å få tak på det generelle i problemstillingen og omsette det til operativ kunnskap.

Kjerneområde 4. Vern, forbedring og fornyelse: Spesielle tyngdepunkter og utfordringer er bygningsvern, steds- og landskapsanalyse, estetiske problemstillinger ved omforming og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Området tar opp i seg to vesentlige momenter. For det første vil arkitekters arbeid i stadig større grad bestå i å forbedre eksisterende bebyggelse. For det andre er det en utvikling innenfor bevaringstenkningen som nødvendiggjør en mer omfattende problemstilling enn tilfellet var tidligere. Fakultetet har sterk kompetanse innen bygningsvern, byfornyelse og boligforbedring, og den spesielle utfordringen ligger i å bygge ut den tverrfaglige praksis innen området, og i å heve omdømmet til denne del av prosjekterings- og planleggingsarbeidet

Kjerneområde 5. Arkitekturteori, estetisk kommunikasjon og kunstteori: Området må først og fremst ses på som et ledd i disiplinbyggingen og i å bedre forståelsen av fagets egenart. Tyngdepunkter vil være kreative prosesser, arkitekturforskning i et vitenskapsteoretisk perspektiv, grunnlagsproblem i arkitekturens estetikk

---