Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag


Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.

Nyheter

Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?

illustrasjonsbilde bondeOBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger

HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?

Tid:        22. mars 2013 13:00-15:00
Sted:     Arken Auditorium, Sykehuset Levanger

Aktuell samfunnsmedisin 22. mars 2013

Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?

illustrasjonsbilde bondeOBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger

HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?

Tid:        22. mars 2013 13:00-15:00
Sted:     Arken Auditorium, Sykehuset Levanger

Innledere:
Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen, Mattilsynet
PhD-stipendiat, cand. med. vet. Magnhild Oust Torske, HUNT forskningssenter
Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i,  og vi har god tid til debatt!

På grunn av byggearbeider må møtet flyttes til Store møterom, ARKEN, Sykehuset Levanger.

Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehuset Levanger, Store møterom i Arken bygget - se kart over området 

kart


Disputas om røyking, genetiske faktorer og lungekreft

Portrettbilde Maiken Elvestad GabrielsenMSc Maiken Elvestad Gabrielsen, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin, fått antatt avhandlingen

"Genetic risk factors for lung cancer: relationship to smoking habits and nicotine addiction. The Nord-Trøndelag (HUNT) and Tromsø Health Studies"

21. mars 2013, Maiken Elvestad Gabrielsen

Disputas om røyking, genetiske faktorer og lungekreft

Portrettbilde Maiken Elvestad GabrielsenMSc Maiken Elvestad Gabrielsen, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin, fått antatt avhandlingen

"Genetic risk factors for lung cancer: relationship to smoking habits and nicotine addiction. The Nord-Trøndelag (HUNT) and Tromsø Health Studies"

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
 Professor Herman Nybro Autrup, Aarhus Universitet
 Direktør Camilla Stoltenberg, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
 Professor Asbjørn M. Nilsen, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted torsdag 21. mars 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Addiction biology with focus on nicotine - molecular and cellular mechanisms"

 Disputas finner sted torsdag 21. mars 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

 Som førsteopponent er oppnevnt professor Herman Nybro Autrup og som andreopponent er oppnevnt direktør Camilla Stoltenberg.
 Kandidatens veiledere har vært professor Hans E. Krokan og professor Frank Skorpen.
 Forsker Bodil Kavli vil lede disputasen.


Disputas om vektutvikling fra ungdom til voksen

Koenraad CuypersTorsdag 21. mars vil Koenraad Frans Cuypers, ISM / HUNT, forsvare doktorarbeidet sitt:

" Weight development from adolescence to adulthood: Associations with leisure time activities, weight-perception and obesity-susceptibility loci – The HUNT Study"

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
o    Professor Berit Heitmann, Syddansk Universitet, København
o    Divisjonsdirektør Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
o    Professor Ottar Vasseljen, NTNU

Disputas om vektutvikling fra ungdom til voksen

Koenraad CuypersTorsdag 21. mars vil Koenraad Frans Cuypers, ISM / HUNT, forsvare doktorarbeidet sitt:

" Weight development from adolescence to adulthood: Associations with leisure time activities, weight-perception and obesity-susceptibility loci – The HUNT Study"

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
o    Professor Berit Heitmann, Syddansk Universitet, København
o    Divisjonsdirektør Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
o    Professor Ottar Vasseljen, NTNU

21. mars Auditoriet ØHA11, Øya Helsehus  
kl. 10.15 Prøveforelesning (oppgitt emne): "Lifestyle, gender-specific effects and confounders in development of obesity"  
kl. 12.15 Disputas  

Som førsteopponent er oppnevnt Professor Berit Heitmann og som andre opponent er oppnevnt Divisjonsdirektør Per Magnus.
Kandidatens veiledere har vært professor Turid Lingaas Holmen, forsker Kirsti Kvaløy og professor Pål R. Romundstad, NTNU

Professor Kristian Hveem (HUNT forskningssenter) vil lede disputasen.

Byggestart for HUNT formidlingssenter

AuditoriumHUNT forskningssenter bygges ut og skal romme et eget formidlingsbygg, samt flere kontorplasser. Auditorium som bygges vil gi plass til 88 personer. HUNT ønsker å arrangere flere kurs og seminarer, og salen med stort lerret og moderne kommunikasjonsmuligheter vvil kunne bli brukt av flere.

Byggestart for HUNT formidlingssenter

AuditoriumHUNT forskningssenter bygges ut og skal romme et eget formidlingsbygg, samt flere kontorplasser. Auditorium som bygges vil gi plass til 88 personer. HUNT ønsker å arrangere flere kurs og seminarer, og salen med stort lerret og moderne kommunikasjonsmuligheter vvil kunne bli brukt av flere.

Finansiering for HUNT formidlingssenter kommer fra Gjensidige stiftelsen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune. Sponsorene er samlet om viktigheten av formidlingssenteret.
"– Vi gir pengestøtten på grunn av den nasjonale og internasjonale viktigheten av prosjektet", sa regionansvarlig Trine Vekseth til Levangeravisa.
Fylkesrådleder Ingvild Kjerkol la til at fylkeskommune føler et ansvar for dataene, som er gitt av nordtrønderne. "Da må vi legge til rette for å kunne formidle forskning i mye større grad."

Data fra HUNT inngår i circa en vitenskapelig publikasjon per uke, og det er per i dag publisert 89 doktorgrader om HUNT.

 

Sammenheng mellom søvnvansker og hjerteproblemer

illustrasjonsbilde søvnForskere fra Institutt for samfunnsmedisin har avdekket en relasjon mellom søvnproblemer og hjertesvikt. De kan ennå ikke si om søvnproblemer er en årsak til hjertesvikt eller ikke, men søvnproblemer kan være en signal for utvikling av hjerteproblemer.

Sammenheng mellom søvnvansker og hjerteproblemer

illustrasjonsbilde søvnForskere fra Institutt for samfunnsmedisin har avdekket en relasjon mellom søvnproblemer og hjertesvikt. De kan ennå ikke si om søvnproblemer er en årsak til hjertesvikt eller ikke, men søvnproblemer kan være en signal for utvikling av hjerteproblemer.

 

Opplysninger fra HUNT koblet med andre registre
Opplysninger om søvnløshet ble hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som hadde tre datainnsamlingsrunder mellom 1984 og 2008. Opplysningene som ble brukt i dette prosjekt er fra 1995-1997. Disse data ble koblet med opplysninger om hjertesvikt fra sykehusregistre og Dødsårsaksregisteret i perioden fra 1995 fram til 2008.

Sammenheng med ulike typer søvnvansker
Søvnvansker ble delt inn i tre typer: innsovningsproblemer, søvnløshet, problemer med å våkne for tidlig og ikke få sove igjen. Forskerne fant at de som oppga flere søvnproblemer hadde større risiko for hjertesvikt en de som hadde færre søvnproblemer.

Viktig å ta søvnproblemer på alvor
I en nyhetssending på NRK Midt-Nytt understreker forsker Lars Erik Sande Laugsand viktigheten av å ta søvnproblemer på alvor - både av de som lider av søvnløshet og helsevesenet. Det finnes gode behandlingsmuligheter i form av bedre søvnhygiene, psykologiske metoder eller medisiner. Om behandling av søvnvansker kan bidra til færre tilfeller av hjertesvikt er det imidlertid for tidlig å si.

Kontakt: Lars Erik Sande Laugsand

Laugsand, LE, Strand, LB, Platou, C, Vatten, LJ,  Janszky, I
Insomnia and the risk of incident heart failure: a population study.

European Heart Journal. 2012 Mar 5 [Epub ahead of print]
doi:10.1093/eurheartj/eht019

Alternativ medisin og skolemedisin: Venner eller fiender?

alternativ medisinOBS! endret møtested!

Programmet "Folkeopplysningen" på NRK satte høsten 2012 et kritisk søkelys på den såkalte alternativ medisinen. Samtidig vet vi at mange bruker slike tilbud. Hvor lettlurte er vi trøndere egentlig? HUNT-data kan gi oss noen svar på hvor mye slike tjenester brukes i Nord-Trøndelag. Hva tenker skolemedisinere om denne bruken? Betraktes alternativ medisin som bare svindel og humbug? Eller er det også fornuftige måter å bruke alternativ medisin på?  

Tid:        22. februar 2013 13:00-15:00
Sted:     Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
 

22. februar 2013 - Aktuell samfunnsmedisin

Alternativ medisin og skolemedisin: Venner eller fiender?

alternativ medisinOBS! endret møtested!

Programmet "Folkeopplysningen" på NRK satte høsten 2012 et kritisk søkelys på den såkalte alternativ medisinen. Samtidig vet vi at mange bruker slike tilbud. Hvor lettlurte er vi trøndere egentlig? HUNT-data kan gi oss noen svar på hvor mye slike tjenester brukes i Nord-Trøndelag. Hva tenker skolemedisinere om denne bruken? Betraktes alternativ medisin som bare svindel og humbug? Eller er det også fornuftige måter å bruke alternativ medisin på?  

Tid:        22. februar 2013 13:00-15:00
Sted:     Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
 

Innledere:
- Professor PhD Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU. Han har bl.a. forsket på pasienters erfaringer i helsevesenet, pasientopplæring og bruken av alternativ medisin bl.a. ved hjelp av data fra HUNT. Han er også utdannet homeopat.
- Professor dr. med. Jostein Holmen, HUNT forskningssenter, ISM, NTNU, er tradisjonell skolemedisiner.

Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i, og det blir god tid til debatt.

Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehust Levanger , auditorium i Arken bygget - se kart over området 

kart

 

Norske optikeres syn- og øyeundersøkelse ved diabetes bør forbedres

øyemedbrilleglassVibeke Sundling har i sin avhandling vist at undersøkelse hos optiker, i tillegg til å avdekke synsfeil og korrigerbar synshemming, kan føre til at øyesykdommer og øyebunnsforandringer ved diabetes oppdages. Det er likevel slik at undersøkelsen ikke avdekker alle som har øyebunnsforandring. Undersøkelsesrutinen bør forbedres slik at flere av de som har øyebunnsforandringer oppdages, konkluderer Sundling. Hun brukte blant annet data fra HUNT.

doktoravhandling Vibeke Sundling

Norske optikeres syn- og øyeundersøkelse ved diabetes bør forbedres

øyemedbrilleglassVibeke Sundling har i sin avhandling vist at undersøkelse hos optiker, i tillegg til å avdekke synsfeil og korrigerbar synshemming, kan føre til at øyesykdommer og øyebunnsforandringer ved diabetes oppdages. Det er likevel slik at undersøkelsen ikke avdekker alle som har øyebunnsforandring. Undersøkelsesrutinen bør forbedres slik at flere av de som har øyebunnsforandringer oppdages, konkluderer Sundling. Hun brukte blant annet data fra HUNT.

Vibeke Sundling disputerte 1. februar 2013 med avhnadlingen: "Diabetes eye care in norwegian optometric practice". ved UiO, Institutt for helse og samfunn.

(tekst basert på pressemelding UiO, originaltekst)

Les mer om disputas og doktoravhandling Vibeke Sundling

Kontakt: Christine Barland

Kvinner med diabetes har større risiko for urinlekkasje

Marit EbbesenØkt overvekt i befolkningen vil på sikt kunne gi økning i livsstilsrelaterte sykdommer, blant annet diabetes. Som følge av dette kan kjente diabeteskomplikasjoner, som hjerte-karsykdom, og mindre kjente komplikasjoner, som urinlekkasje, også øke. For bedre å kunne forebygge disse komplikasjonene er ytterligere kunnskap om årsakssammenhengene nødvendig.

Ebbesen har benyttet data fra de norske helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT2 (1995 - 1997) og HUNT3 (2006 – 2008)) for å undersøke diabetes som risikofaktor for urinlekkasje hos kvinner, i tillegg til å kartlegge endringer i forekomst av urinlekkasje over en periode på 11 år.

doktoravhandling Marit Helene Ebbesen

Kvinner med diabetes har større risiko for urinlekkasje

Marit EbbesenØkt overvekt i befolkningen vil på sikt kunne gi økning i livsstilsrelaterte sykdommer, blant annet diabetes. Som følge av dette kan kjente diabeteskomplikasjoner, som hjerte-karsykdom, og mindre kjente komplikasjoner, som urinlekkasje, også øke. For bedre å kunne forebygge disse komplikasjonene er ytterligere kunnskap om årsakssammenhengene nødvendig.

Ebbesen har benyttet data fra de norske helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT2 (1995 - 1997) og HUNT3 (2006 – 2008)) for å undersøke diabetes som risikofaktor for urinlekkasje hos kvinner, i tillegg til å kartlegge endringer i forekomst av urinlekkasje over en periode på 11 år.

Kvinnene med diabetes i HUNT2 hadde høyere forekomst av urinlekkasje (39 %) enn de uten diabetes (26 %), og en alvorligere grad av lekkasje (47 % hadde alvorlig urinlekkasje). Kvinnene med diabetes var i utgangspunktet mer utsatt for urinlekkasje, fordi de hadde høyere gjennomsnittsalder og kroppsmasseindeks (BMI), men selv etter å ha justert for disse faktorene var risikoen for urinlekkasje høyere hos kvinnene med diabetes. Faktorer som forhøyet blodsukker, langtidssukkerverdi (HbA1c), sykdomsvarighet og diabetesbehandling kunne ikke forklare den økte risikoen for urinlekkasje hos kvinnene med diabetes. Det var imidlertid bare 685 kvinner med diabetes i HUNT2, noe som kan ha bidratt til manglende påvisning av sammenheng mellom diabetesfaktorene og urinlekkasje. I et langtidsperspektiv syntes ikke diabetes å påvirke hverken utviklingen eller tilfriskning av urinlekkasje.

Forekomsten av urinlekkasje økte fra 25 % til 29 % mellom HUNT2 og HUNT3. Alder, vekt, BMI, barnefødsler og diabetes økte også i denne perioden, og kan bidra til å forklare den økte forekomsten. Økende BMI og vekt, samt barnefødsler, økte risikoen for utvikling av urinlekkasje, mens økende alder reduserte risikoen. Spontan tilfriskning av urinlekkasje ble påvirket av økende alder, BMI og vektøkning (> 10 kg), hvor alle de tre faktorene reduserte sjansen for tilfriskning.

(tekst: kommunikasjonsavdelingen Universitet i Bergen, originaltekst)

1. februar 2013 disputerte Marit Helene Ebbesen for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Epidemiology of Urinary Incontinence in Women, with Emphasis on Diabetes as a Risk Factor».

Kontakt:
Marit Helen Ebbesen, tlf. 55 58 85 20 (a), epost: marit.ebbesen@isf.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen UiB
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00

Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse

sosialt- uten alkoholBåde nivå og ulikhet i alkoholbruk mellom partnere er viktige risikofaktorer for skilsmisse. Verst er det om kvinnen drikker mest, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet basert på HUNT materiale.

Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse

sosialt- uten alkoholBåde nivå og ulikhet i alkoholbruk mellom partnere er viktige risikofaktorer for skilsmisse. Verst er det om kvinnen drikker mest, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet basert på HUNT materiale.

"Are women more equal than men?"

Sara Marie NilsenSara Marie Nilsen, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:

"Are women more equal than men? Socioeconomic health inequalities in the Nord-Trøndelag Health Study"

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Why are socioeconomic differences in mortality smaller among women than men?"

Disputas finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

disputas Sara Marie Nilsen

"Are women more equal than men?"

Sara Marie NilsenSara Marie Nilsen, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:

"Are women more equal than men? Socioeconomic health inequalities in the Nord-Trøndelag Health Study"

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Why are socioeconomic differences in mortality smaller among women than men?"

Disputas finner sted tirsdag 29. januar 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Margaret Whitehead, University of Liverpool
Seniorforsker Jon Ivar Elstad, NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Professor Anders Grimsmo, NTNU

Som førsteopponent er oppnevnt professor Margaret Whitehead og som andreopponent er oppnevnt seniorforsker Jon Ivar Elstad.
Kandidatens veiledere har vært professor Steinar Westin og førsteamanuensis Steinar Krokstad, NTNU.
Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.

Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?

Vi fortsetter med vår møteserie under vignetten "aktuell samfunnsmedisin" også i 2013. 
OBS! (Kun) det første møtet er framskutt ei uke pga møtekollisjon.

fredag 18. januar kl 1300-1500 ved HUNT forskningssenter, Levanger.

Temaet er:
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?

18. 01.2013 Aktuell samfunnsmedisin

Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?

Vi fortsetter med vår møteserie under vignetten "aktuell samfunnsmedisin" også i 2013. 
OBS! (Kun) det første møtet er framskutt ei uke pga møtekollisjon.

fredag 18. januar kl 1300-1500 ved HUNT forskningssenter, Levanger.

Temaet er:
Hvordan har barn og unge det i dag? Greier vi å ta oss av dem?

Levealderen og utdanningsnivået øker fortsatt, Norge har Europas laveste ungdomsledighet og privatøkonomien har aldri vært bedre. Alt dette skulle tyde på at oppvekstvilkårene for barn og unge blir stadig bedre.  Men statistikk fra barnevernet, det økende behovet for spesialundervisning i skolen og kapasitetsproblemer i PPT og BUP kan tyde på at barns oppvekstforhold tvert imot forverres. Hva kan forklaringen være? Er det samfunnet det er noe galt med? Hva med foreldrenes og de voksnes ansvar? Og hvordan greier vi å takle de utfordringene som oppstår? Hvordan fungerer f.eks. barnevernet?

Innledere:
- Førsteamanuensis dr. med. Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter, NTNU
- Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Som vanlig spanderer vi kaffe/te og litt å bite i, og vi vil ha god tid til debatt.

Vell møtt!

Nye priser for HUNT data fra 1. januar 2013

penger HUNTHUNT forskningssenter og Det medisinske fakultet har vedtatt nye priser for bruk av HUNT data som gjelder fra og med 1. januar 2013. Prisendringen innebærer like kostnader for forskere innenfor og utenfor NTNU / Helse Midt-Norge på NOK 25.000 per planlagt artikkel basert på HUNT materiale. Forskere utenom NTNU må regne med MOMS som kommer i tillegg. Se også http://www.ntnu.no/hunt/priser

Nye priser for HUNT data fra 1. januar 2013

penger HUNTHUNT forskningssenter og Det medisinske fakultet har vedtatt nye priser for bruk av HUNT data som gjelder fra og med 1. januar 2013. Prisendringen innebærer like kostnader for forskere innenfor og utenfor NTNU / Helse Midt-Norge på NOK 25.000 per planlagt artikkel basert på HUNT materiale. Forskere utenom NTNU må regne med MOMS som kommer i tillegg. Se også http://www.ntnu.no/hunt/priser

Bruk av biologisk materiale faktureres separat, og det forventes endringer i prisene for bruk av HUNT materiale og prøvehåndtering av HUNT biobank fra og med 1. februar 2013.
For flere opplysninger, se http://www.ntnu.no/hunt/biomateriale

HUNT-aktiviteter

22. mars 2013
Aktuell samfunnsmedisin:
"Hvordan forebygge dyretragedier i landbruket?"
Les mer under "Nyheter"
Obs - endret møtested!

Tidligere HUNT-aktiviteter

Medisinsk framtid
 

traktor på kornåker
Steinar Krokstad ser i spåkula basert på HUNT resultater.

Se sendingen på kunnskapskanelen.

Nyeste HUNT-publikasjoner:

Laugsand, LE, Strand, LB, Platou, C, Vatten, LJ,  Janszky, I
Insomnia and the risk of incident heart failure: a population study.
European Heart Journal. 2012 Mar 5 [Epub ahead of print]. doi:10.1093/eurheartj/eht019

Moe B, Mork PJ, Holtermann A, Nilsen TIL
Occupational physical activity, metabolic syndrome and risk of death from all causes and cardiovascular disease in the HUNT 2 cohort study.
Occup Environ Med. 2012 Sep 28. [Epub ahead of print]

Bjørngaard JH, Gunnell D, Elvestad MB, Smith GD, Skorpen F, Krokan H, Vatten L, Romundstad P.
The causal role of smoking in anxiety and depression: a Mendelian randomization analysis of the HUNT study.
Psychol Med. 2012 Jun 12:1-9. [Epub ahead of print]

Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J.
The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms.
BMC Med Res Methodol. 2012 Sep 14;12(1):143. [Epub ahead of print]

Mai, XM, Langhammer A, Chen Y, Camargo CA
Cod liver oil intake and incidence of asthma in Norwegian adults – the HUNT study.
Thorax, Sept 12 2012 [Epub ahead of print].

Åsberg A, Thorstensen K, Borch-Iohnsen B
Unbound iron binding capacity (UIBC) as a test for empty iron stores – results from the HUNT Study
Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation, 2012; Early Online: 1–4

Kaasboll J, Lydersen S, Indredavik MS
Psychological symptoms in children of parents with chronic pain - the HUNT study
Pain 2012; Mars 21, epub ahead of print

Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, TR Stene TR, G Bratberg G, Heggland J, and Holmen J
Cohort Profile: The HUNT Study, Norway
Int. J. Epidemiol. Advance Access published August 9, 2012

Hoftun GB, Romundstad PR, Rygg M
Factors Associated with Adolescent Chronic Non-Specific Pain, Chronic Multisite Pain, and Chronic Pain with High Disability: The Young-HUNT Study 2008.
J Pain. 2012 Jul 23. [Epub ahead of print]

Nes BM, Janszky I, Aspenes ST, Bertheussen GF, Vatten LJ, Wisløff U.
Exercise Patterns and Peak Oxygen Uptake in a Healthy Population: The HUNT-Study.
Med Sci Sports Exerc. 2012 Apr 19. [Epub ahead of print]

Derdikman-Eiron R, Indredavik MS, Bakken IJ, Bratberg GH, Hjemdal O, Colton M
Gender differences in psychosocial functioning of adolescents with symptoms of anxiety and depression: longitudinal findings from the Nord-Trøndelag Health Study
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. DOI: 10.1007/s00127-012-0492-y

Mai X-M, Chen Y, Camargo CA Jr, Langhammer A
Cross-Sectional and Prospective Cohort Study of Serum 25-Hydroxyvitamin D Level and Obesity in Adults. The HUNT Study.
Am. J. Epidemiol. (2012) doi: 10.1093/aje/kwr456

Sørgjerd EP, Skorpen F, Kvaløy K, Midthjell K, Grill V.
Time dynamics of autoantibodies are coupled to phenotypes and add to the heterogeneity of autoimmune diabetes in adults: the HUNT study, Norway.
Diabetologia. 2012 Feb 2. [Epub ahead of print]



Søk i alle HUNT-publikasjoner (åpnes i nytt vindu)
 

Informasjonsbrev til alle deltakere i HUNT

infobrev HUNT okt 2012Oktober - november 2012 ble det sendt ut brev til alle deltakere i HUNT. Brevet informere om pågående prosjekt, og genetiske forskningsmuligheter som innebærer datadeling med utenlandske forskningsmiljø. Last ned informasjonsbrev 2012 [pdf]


Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08) 

Forsiden på rapporten Folkehelse i endring HUNT 1 2 3 som kan lastes ned herDenne rapporten viser utviklingen i folkehelsa i Nord-trøndelag gjennom tre tiår. Redaktører: Steinar Krokstad og Margunn Skjei Knudtsen.
Last ned rapporten "Folkehelse i endnring" [pdf]