Velkommen til framtida
|
På terskelen til et nytt århundre føler vi behov for å trekke utviklingslinjer og skissere trender for hvor vi stevner videre.
Hvordan vil det gå med velstands-Norge? Vil nye næringer - som havbruk og IKT - overta slik at velstanden kan vare inn i det 21. århundre, eller vil vi få problemer når oljerikdommen tar slutt? Hvordan vil vi greie å takle mulighetene som ligger innenfor kloning, genmanipulering og fosterdiagnostikk? Og hva med transport og materialer om 25 år? Kjører vi rundt i hydrogenbiler? Bor vi i nullenergihus? Vårt århundre har vist at teknologi kan brukes både på godt og vondt. Fordeler innenfor samferdsel, metallurgi, kjemi og kommunikasjon har økt leve standarden vår, men har også blitt brukt negativt i de to verdenskrigene. Slik sett kan teknologiske framskritt bli fallgruver for menneskeheten.
En av oppgavene til forskerne ved NTNU og SINTEF er å være framtidsrettet og forutse hvor forskningsfrontene blir å finne framover. De må vite hvilke forskningsområder det bør settes punktum for og hvor det bør satses nytt. Geminiredaksjonen har invitert 10 forskere til å gi oss et innblikk i hva de ser som internasjonale utviklingstrekk innen forskningsområdene sine. Vi tar likevel ikke sikte på å gi et helhetlig bilde av alt som skjer innenfor hvert felt. Vi åpner noen dører, men mange vil forbli lukket. Vi skisserer noen scenarier, men kan ikke garantere at alle spådommer slår til.
"Man kan aldri planlegge framtida ved hjelp av fortida," uttalte den politiske filosofen Edmund Burke i 1791. Etter tiden har gitt han rett. Historien er full av eksempler på individer og organisa sjoner som forspilte sine sjanser fordi de antok at utviklingen ville bli en naturlig fortsettelse av gårdagen. Virkeligheten er ofte den motsatte: Trender møter trendbrudd, og går over i noe helt annet. Da Neil Armstrong gikk på månen i 1969, trodde vi romferder kom til å bli gjengs og at rekkehus på Mars var det neste. I virkeligheten har spaserturen på månen - for alle født etter den siste Apolloferden - blitt en historisk begiven het på lik linje med Roald Amundsens ferd til Sydpolen i 1911.
Både atomalderen og romalderen var forventet å skulle endre våre liv full stendig. Det gjorde de ikke. På den annen side var det ingen som spådde den voldsomme suksessen Internett skulle få, eller utbredelsen av mobiltelefonen som gjør at vi nå kan snakke med hvem som helst fra hvor som helst. Og igjen: Teknologien her kan slå begge veier: Internett kan sees på som et middel til grasrot demokrati, men det kan også vise seg å invadere vårt privatliv totalt. En ting synes sikkert: Jo mindre fastlåst og stabile systemene våre er, dess fortere kan de endre seg og desto mer verdifullt vil det bli å holde mange muligheter åpne. Dette fant filosof og statsmann Francis Bacon ut allerede for 400 år siden da han uttalte: "If a man will begin with certainties, he shall end in doubts." I de følgende artiklene tar vi for oss aktuelle tema som energi, mat, transport, helse, miljø, kunstig intelligens, kom munikasjon, nanoteknologi, materialer og arbeidsliv.
Vi har valgt en form der vi skildrer situasjonen som om vi befinner oss i år 2030, men lar forskerne gi sine kommentarer i nåtid. God lesing! Åse Dragland |
|||||||||||||||||||||||
| Alle foto denne siden: CATHRINE DILLNER HAGEN | |||||||||||||||||||||||
