6. Referanser til lover og forskrifter

6.1 Innledning

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll-forskriften) ble fastsatt ved Kgl. res. 6. desember 1996 og erstatter Forskrift om internkontroll fra 1991. Revisjonen av forskriften medførte ingen nye krav, men en tydeliggjøring av de eksisterende krav.

Formålet med forskriften er å fremme et forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelse fra produkter eller forbrukertjenester og vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall. Forskriften understreker ledelsens særlige ansvar, men forutsetter bred medvirkning fra alle i virksomheten. (jfr kap. 2 for HMS-ansvar ved NTNU). Det blir gitt bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav fastsatt i Arbeidsmiljøloven, Forurensningsloven, Brann- og eksplosjonslovgivningen, Produktkontrolloven, Sivilforsvarsloven, Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr og Genteknologiloven.

6.2 Strukturen i regelverket

Rettsregler

Rettsreglene danner rammen for virksomhetens aktiviteter og de må overholdes. En forenklet modell for å forstå de ulike lover, forskrifter, retningslinjer o.s.v. beskrives her.

1. Første trinn: Lover vedtatt av Stortinget (for eksempel Arbeidsmiljøloven, Forurensningsloven etc.)
2. Andre trinn: Forskrifter gitt ved Kongelig resolusjon. Forskriftene må hjemles i lov og gir regler med lovs kraft.

Interne retningslinjer:

Den enkelte virksomhet iverksetter ved instruks interne retningslinjer for styring av virksomheten i kraft av styringsretten. Interne retningslinjer gitt ved slik instruks kan ikke stride mot bindende bestemmelser i lov eller forskrift. Interne retningslinjer gir en tilpasning og fortolkning av regelverket, og hvilke krav som gjelder internt for virksomheten. Ved NTNU kalles interne retningslinjer for sentrale retningslinjer. Sentrale retningslinjer ved NTNU med aktualitet innen helse, miljø og sikkerhet er samlet i kap.7.

Veiledninger:

Til hjelp i virksomhetens arbeid har myndighetene utarbeidet veiledninger. En veiledning er ikke en rettsregel, men gir anvisninger og eksempler på fremgangsmåter virksomheter kan bruke for å oppnå den standard lov og forskrifter legger opp til, for eksempel "Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" fra Direktoratet for arbeidstilsynet

Standarder:

Det er utarbeidet både internasjonale og nasjonale standarder som gir retningslinjer innen bestemte fagområder. En standard kan, men behøver ikke være uttrykk for en rettsregel. Standardene er basert på fagkunnskap innen de bestemte områdene. Norsk Standard er fastsatt av Norges standardiseringsforbund (NSF). De kan også gi opplysninger om andre norske standarder og utenlandske standarder (for eksempel ISO). Adresse: Norges standardiserings-forbund, postboks 353 Skøyen, 0213 Oslo, tlf. 22 04 92 00, faks 22 04 92 11.

Andre regler/regelsett for NTNU er blant annet:

• Tilpasningsavtale til hovedavtale i staten av 17. mars 1992 for NTNU (inngått 13.12.96).
• Lønnspolitikk ved NTNU (siste revisjon mai 2001)
• Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene med NTNUs utfyllende regler (vedtatt i Kollegiet 19.04.98).
• MA-håndbok.
• Håndbok i Strålevern for NTNU (godkjent av universitetsdirektøren 05.08.98).
• Handlings- og revisjonsbok for Internkontroll Elektro.
• Kriseberedskapsplan for NTNU - lenkesamling.
• K-sak 131/99 Retningslinjer for det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved NTNU.
• K-sak 34/99 Retningslinjer for instituttstyring og –ledelse ved NTNU.

I tillegg gjelder Statens personalhåndbok og Hovedavtalen i staten.

6.3 Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen

I dette avsnittet vil det bli gitt en presentasjon av de lover som "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" (Internkontrollforskriften) er hjemlet i. En fullstendig oversikt over forskrifter hjemlet i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen kan en få ved å ta kontakt med tilsynsmyndighet for aktuelt regelverk eller besøke tilsynsmyndighetenes hjemmesider (jfr kap. 8.10). Hvem som er tilsynsmyndighet og utøvende myndighet for lovene er angitt under presentasjonen av de enkelte lovene. Under de enkelte lovene er det angitt hvor forskrifter og publikasjoner kan bestilles.

De fire tilsynsmyndighetene Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Næringslivets sikkerhetsorganisasasjon og Statens forurensningstilsyn har opprettet et felles nettsted. Her får en informasjon om regelverk, publikasjoner, nyheter og HMS generelt. Se http://www.hmsetatene.no.

For enkelte miljø vil det være andre lover og forskrifter som er med på å regulere de aktiviteter som enheten utøver, som eksempel kan en nevne "Lov om vern mot smittsomme sykdommer" og "Lov om strålevern og bruk av stråling". Enheten må selv skaffe seg en oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for den aktivitet de utøver. De fleste lovene utgis også i kommentarutgave som beskriver forarbeider til loven og utdyper hvordan teksten kan forstås.

Det er viktig at de enkelte enhetene har oversikt over hvilke forskrifter som er aktuelle for dem, og at det er etablert rutiner for å sikre at krav i lov og forskrift blir etterlevd. HMS-seksjonen kan bistå i spørsmål knyttet til de ulike lovene og forskrifter til disse.

HMS-seksjonen sender ut oversikt over endringer i lover og forskrifter til fakulteter og avdelinger som formidler dette videre i linjen.

6.3.1 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (AML) (lov av 04.02.1977 nr. 4)

Lovens formål er å:

• Sikre arbeidstakerne mot fysiske og psykiske skadevirkninger som følge av arbeidsmiljøet.
• Sikre trygge tilsetningsforhold og gi den enkelte arbeidstaker en meningsfylt arbeidssituasjon.
• Gi grunnlag for at virksomheten selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer.

Loven inneholder viktige regler om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, vernetjenesten, verne- og helsepersonell, og hvordan virksomheten skal innrettes og hva som omhandles av loven.

Viktige paragrafer i Arbeidsmiljøloven:

I det følgende gis en oversikt over en del paragrafer i Arbeidsmiljøloven som er spesielt viktige i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet:  

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet, arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, ansvar for produsenter, leverandører m.m., Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom, verneombud, arbeidsmiljøutvalg , verne- og helsepersonale, rett til fri fra arbeid og arbeid av barn og unge (kap I - IX) gjelder for NTNU på lik linje med resten av arbeidslivet. For tilsatte ved NTNU går Tjenestemannsloven foran Arbeidsmiljølovens kap X Arbeidstid og kap. XII Oppsigelse og avskjed m.m. Tjenestemannsloven står således sentralt i arbeidsmiljøarbeidet ved siden av Arbeidsmiljøloven ved NTNU.

For å få en oppdatert liste over Direktoratet for Arbeidstilsynets publikasjoner, kan en enten bestille papirversjonen (best.nr. 1), eller se på http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/.

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for arbeidstilsynet
Pb. 8103 Dep, 0032 Oslo
tlf: 22 95 70 00, faks: 22 46 62 14

Utøvende myndighet:
Arbeidstilsynet 10. distrikt
Pb. 4368, 7012 Trondheim, besøkadresse: Kongens gt. 60
tlf: 73 52 51 25, faks: 73 52 43 24

Publikasjonsbestillinger:
Tiden Norsk Forlag A/S
Pb. 8813 Youngstorget, 0028 Oslo
ordretlf: 22 00 71 01, ordrefax: 22 00 71 38/39
http://www.tiden.no under Arbeidsliv

6.3.2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) (lov av 13.03.1981 nr 6 )

Denne loven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning samt fremme en bedre behandling av avfall.

Med forurensning forstås i denne lov:
- tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunn
- støy og rystelser
- lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer
- påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet

Som forurensning regnes også noe som kan føre til at tidligere forurensning gir økt skade eller ulempe, eller som sammen med miljøpåvirkning kan gi skade eller ulempe for miljøet.

En rekke forskrifter om forbud mot bl.a. bruk av en rekke stoffer er hjemlet i både Forurensningsloven og Produktkontrolloven.

Tilsynsmyndighet:
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Pb. 8100 Dep, 0032 Oslo
tlf: 22 57 34 00, faks: 22 67 67 06

Utøvende myndighet:
Fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens hus
Klæbuveien 194, 7005 Trondheim
tlf: 73 94 90 11, faks: 73 9 4 92 55

Forskriftene fåes gratis ved henvendelse til SFT, og kan også hentes på SFTs hjemmeside.
http://www.sft.no/

6.3.3 Lov om produktkontroll (Produktkontrolloven) (lov av 11.06.1976 nr 76)

Lovens formål er å forebygge at produkt medfører helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy eller lignende.

En rekke forskrifter om forbud mot bl.a. bruk av en rekke stoffer er hjemlet i både Produktkontrolloven og Forurensningsloven.

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
tlf: 33 39 88 00,  faks: 33 31 06 60
e-post: postmottak@dbe.dep.no
http://www.dbe.no/Internett.asp

Publikasjoner bestilles her eller på e-post: trykksak@dbe.dep.no

Utøvende myndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet Region Midt-Norge
Pb. 2622 Sentrum, 7001 Trondheim, besøksadresse Prinsens gt. 39
tlf: 73 51 86 00,  faks: 73 51 86 11

6.3.4 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov av 24.05.1929 nr 4)

Lovens formål er å sikre at elektriske anlegg og utstyr er slik utført og vedlikeholdt at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot farer og skader ved normal og fornuftig drift og bruk. Det skal også beskyttes mot direkte og indirekte berøring og skadelige termiske påkjenninger ved normal drift og ved unormale tilstander som overstrøm og overspenninger.

Eier og bruker av elektriske installasjoner har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av installasjonen slik at den alltid er i forskriftsmessig stand. Ved bruk av installasjoner og utstyr skal det vises aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for liv og eiendom.

Denne lov omfatter alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr, unntatt radiotelegraf og radiotelefon, elektriske forsyningsanlegg, elektriske anlegg ombord offshore og elektriske anlegg i luftfartøyer.

Elektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til de anlegg som står under dets tilsyn.

For utfyllende informasjon om retningslinjer for å oppfylle lovens formål kan Teknisk avdeling v/leder for El-seksjonen kontaktes.

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
tlf: 33 39 88 00,  faks: 33 31 06 60
e-post: postmottak@dbe.dep.no
http://www.dbe.no/Internett.asp

Publikasjoner bestilles her eller på e-post: trykksak@dbe.dep.no

Utøvende myndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet Region Midt-Norge
Pb. 2622 Sentrum, 7414 Trondheim, besøksadresse Prinsens gt. 39
tlf: 73 51 86 00,  faks: 73 51 86 11
 

6.3.5 Lov om brannvern m.v. (lov av 05.06.1987 nr. 26)

Loven har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann og å begrense skadevirkningene i branntilfeller samt i andre akutte ulykkessituasjoner. Enhver plikter å vise forsiktighet ved å forebygge fare for brann og å behandle ild og brannfarlige varer slik at brann ikke oppstår.

Enhver som oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, plikter straks å underrette de som er utsatt for fare og varsle stedets brannvesen med mindre vedkommende straks kan slokke ilden eller avverge faren (varslingsplikt). I forbindelse med rednings- og slokningsarbeid er enhver pålagt å gi nødvendig informasjon til brannsjefen (utrykningsleder).

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn danner grunnlaget for en styrking av det forebyggende brannvernet gjennom bestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Primæroppgaven er å hindre at brann oppstår og sprer seg. Det skal etableres trygge rømningsveger og tilrettelegges for rask slokking i bygningsmassen ved branntilløp.

Aktuelle forskrifter og veiledninger kan hentes på Direktoratet for brann- og elsikkerhets hjemmesider under "Regel- og oppslagsverk".

Det er utarbeidet egen branninstruks som gjelder alle tilsatte ved NTNU i en brannsituasjon (jmf. kap. 7.8). Brannvernleder ved Teknisk avdeling kan bistå med råd og veiledning knyttet til brannvern.

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
tlf: 33 39 88 00,  faks: 33 31 06 60
e-post: postmottak@dbe.dep.no
http://www.dbe.no/Internett.asp

Publikasjoner bestilles her eller på e-post: trykksak@dbe.dep.no

Utøvende myndighet:
Trondheim kommunes brann og feiervesen, Branntilsyn
Kongens gt. 2, 7011 Trondheim
tlf: 72 54 76 00, faks: 72 54 76 14

6.3.6 Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (lov av 21.05.1971 nr.47)

Loven har til formål å sikre liv og eiendom mot uakseptabel risiko fra brann eller eksplosjon i brannfarlige væsker eller gasser. Loven gjelder oppbevaring, behandling og transport, herunder lasting og lossing av brannfarlig vare samt handel med slike varer.

Brannfarlige varer er etter denne lov:
- Varer i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst +55 grader Celsius samt - uansett flammepunkt - motorbrensel og fyringsolje (brannfarlig væske).
- Gass som etter antennelse kan forbrenne i luft (brannfarlig gass).
- Annen vare som kan regnes som brannfarlig vare.

For NTNU er det viktig å få nødvendige opplysninger fra leverandør, og at de miljøene som er i besittelse av slike varer har gode arbeidsrutiner for hvordan håndtere og oppbevare slike varer. HMS-seksjonen og Teknisk avdeling v/brannvernleder kan bistå i spørsmål knyttet til dette arbeidet. Det er brukers ansvar å innhente tillatelse fra tilsynsmyndighet om oppbevaring, tilvirking og bearbeiding av brannfarlig vare, væske og gass under trykk.

Aktuelle forskrifter og veiledninger kan hentes på Direktoratet for brann- og elsikkerhets hjemmesider under "Regel- og oppslagsverk".

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
tlf: 33 39 88 00,  faks: 33 31 06 60
e-post: postmottak@dbe.dep.no
http://www.dbe.no/Internett.asp

Publikasjoner bestilles her eller på e-post: trykksak@dbe.dep.no

Utøvende myndighet:
Trondheim kommunes brann og feiervesen, Branntilsyn
Kongens gt. 2, 7011 Trondheim
tlf: 72 54 76 00, faks: 72 54 76 14

Trykkgodkjenning av utstyr:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet 10. distrikt
Prinsens gt. 1, 7468 Trondheim
tlf.: 73 19 91 41, faks: 73 19 90 01

6.3.7 Lov om eksplosive varer (lov av 14.06.1974 nr. 39)

Loven har til formål å sikre liv og eiendom mot uakseptabel risiko fra brann eller eksplosjon i eksplosive varer. Loven gjelder tilvirkning, oppbevaring, transport herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik vare.

Med eksplosiv vare forstås i denne lov vare som helt eller delvis består av, eller inneholder, slikt emne at varen kan eksplodere eller forbrenne på eksplosjonsartet måte.

Det er forbudt å eie eller inneha eksplosiv vare som ikke er godkjent av departementet. Tilsynsmyndighetene kan om nødvendig på eierens eller innehaverens kostnad, tilintetgjøre eksplosiv vare som ikke er godkjent.

For NTNU er det viktig å få nødvendige opplysninger fra leverandør, og at de miljøene som er i besittelse av slike varer har gode arbeidsrutiner for hvordan håndtere og oppbevare slike varer. HMS-seksjonen og Teknisk avdeling v/brannvernleder kan bistå i spørsmål knyttet til dette arbeidet. Det er brukers ansvar å innhente tillatelse fra tilsynsmyndighet om oppbevaring, tilvirkning eller bearbeiding av eksplosive varer.

Aktuelle forskrifter og veiledninger kan hentes på Direktoratet for brann- og elsikkerhets hjemmesider under "Regel- og oppslagsverk".

Tilsynsmyndighet:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Postboks 355 Sentrum, 3101 Tønsberg
tlf: 33 39 88 00,  faks: 33 31 06 60
e-post: postmottak@dbe.dep.no
http://www.dbe.no/Internett.asp

Publikasjoner bestilles her eller på e-post: trykksak@dbe.dep.no

Utøvende myndighet:
Trondheim kommunes brann og feiervesen, Branntilsyn
Kongens gt. 2, 7011 Trondheim
tlf: 72 54 76 00, faks: 72 54 76 14

6.3.8 Lov om Sivilforsvaret § 48 jfr § 41 (Sivilforsvarsloven) (lov av 17.03.1953 nr. 9)

NTNU er ikke pålagt av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon å ha et industrivern, idet det ikke foregår industriell aktivitet i tradisjonell forstand ved universitetet.

I forbindelse med at "frivillig industrivernplikt" ved NTNU opphørte i 1999, ble det etablert en fast beredskapsgruppe som skal ivareta verdisikring og restverdisikring i universitetets bygningsmasse, samt sikre universitetets eiendom i leide bygninger. Beredskapsgruppen skal kunne gjøre en innsats på alle universitetets områder både i og utenfor normalarbeidstiden, dersom et uhell skulle inntreffe. Beredskapsgruppen ledes av Teknisk avdeling.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) har gitt ut en rekke faghefter som omhandler ulike sikkerhetsforhold som kan være aktuelle for NTNU.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Pb. 5468 Majorstua, 0305 Oslo
tlf: 23 08 85 30, faks: 23 08 85 50
http://www.nso.no
e-post: nso@nso.no

6.3.9 Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (Genteknologiloven) (lov av 02.04.1993 nr. 38)

Dette delkapittelet inneholder flere referanser til underliggende forskrifter, idet Genteknologiloven først ble tatt inn i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter i år 2000 og derfor kan være mindre kjent ved NTNU.

Loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte mikroorganismer, planter og dyr (GMO) skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.

Myndigheten etter genteknologiloven er delt mellom Miljøverndepartementet som sammen med Direktoratet for naturforvaltning forvalter lovens bestemmelser om transport og utsetting av GMO, og Helsedepartementet som sammen med Sosial-og helsedirektoratet har ansvaret for innesluttet bruk av GMO.

6.3.9.1 Innesluttet bruk

Innesluttet bruk omfatter virksomhet med GMO i et lukket system hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak for å begrense organismens kontakt med mennesker og miljø.
Laboratoriegodkjenning: Alle laboratorier/anlegg for bruk av GMO skal godkjennes etter kriterier angitt i de enkelte forskriftene, før virksomhet igangsettes. Alle søknader om godkjenning blir behandlet av Sosial- og helsedirektoratet.
Framstilling og bruk: All innesluttet bruk skal meldes eller godkjennes avhengig av virksomhetens art, og ut fra en forhåndsvurdering av risiko for mennesker, dyr, planter og miljø. Det fremgår av de enkelte forskrifter hvilke typer virksomhet som krever melding eller søknad om godkjenning.

Både melding om virksomhet og søknad om godkjenning for innesluttet bruk sendes Sosial- og helsedirektoratet. Se også http://bioteknologi.helsetilsynet.no/gmo/ for mer informasjon om innesluttet bruk.

Genmodifiserte mikroorganismer
Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.
Meldings- / søknadsskjemaer:
Vedlegg I A. Søknad om godkjenning av laboratorier og anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer i laboratorieskala
Vedlegg I E. Søknad om godkjenning av laboratorier og anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer i kombinasjon med dyr
Vedlegg II A. Melding/søknad om godkjenning av innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer
Vedlegg II B. Melding/søknad om godkjenning av innesluttet bruk av dyr i kombinasjon med genmodifiserte mikroorganismer

Genmodifiserte planter
Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter(planteforskriften)
Søknadsskjemaer:
Vedlegg I. Søknad om godkjenning av laboratorier og anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte planter
Vedlegg II. Søknad om godkjenning av innesluttet bruk av genmodifiserte planter
Vedlegg III. Forhåndsvurdering av risiko for sykdom/skade på mennesker, dyr, planter eller miljø

Genmodifiserte dyr
Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr (dyreforskriften)
Meldings- / søknadsskjemaer:
Vedlegg I. Søknad om godkjenning av laboratorier og anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte dyr
Vedlegg II. Melding/søknad om godkjenning av innesluttet bruk av genmodifiserte dyr

Undervisning
Forskrift om bestemte former for undervisningsvirksomhet som innebærer innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer
Meldingsskjema
Vedlegg II. Melding om undervisningsvirksomhet ved innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer

6.3.9.2 Utsetting og transport

Direktoratet for naturforvaltning behandler søknader om transport og import av GMO, og har myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med søknader om feltforsøk og dyrking i drivhus. Direktoratet har også en sentral rolle i forbindelse med søknader om omsetning av GMO, og har ansvar for tilsyn med utsetting og transport av GMO.

Forskrift om transport og import av genmodifiserte organismer stiller bl.a. krav til emballering, merking, journalføring og transportdokumenter ved forsendelser med GMO, og regulerer i hvilke tilfeller søknad eller melding må sendes til Direktoratet for naturforvaltning før transporten skal finne sted. Det er kun anledning til å transportere GMO som på forhånd er godkjent for utsetting eller innesluttet bruk.

Se http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=1714 under "Transport og import" for nærmere opplysninger om hvilke typer transport og import av GMO som reguleres av forskriften, og i hvilke tilfeller det skal leveres søknad om transport og import eller melding ved førstegangs import.

Aktuelle forskrifter

• Forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter.
• Forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven.

Tilsyns- og utøvende myndighet - Innesluttet bruk (internt ved NTNU)
Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for spesialisthelsetjenester
Pb. 8054 Dep 0031 Oslo
tlf: 24 16 30 00, faks: 24 16 30 01
http://www.shdir.no/

Tilsyns- og utøvende myndighet – Utsetting av genmodifiserte organismer i naturen:
Direktoratet for naturforvaltning
7005 Trondheim
tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01
e-post: service@dirnat.no
http://www.naturforvaltning.no

Tilsynsmyndighet – Transport og import av genmodifiserte organismer:
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Pb. 8100 Dep, 0032 Oslo
tlf: 22 57 34 00, faks: 22 67 67 06
http://www.sft.no

Utøvende myndighet – Transport og import av genmodifiserte organismer:
Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Statens Hus
Prinsens gate 1, 7468 Trondheim
Tlf: 73 19 90 05, faks: 73 19 92 30

6.3.10 Noen andre aktuelle lover i HMS-sammenheng

Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernloven)
Lov av 12.05.2000 med formål å forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.

Lov om statens tjenestemenn m.m (Tjenestemannsloven)
Lov av 04.03.1983 om statens tjenestemenn gjelder arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste. Loven gjelder embetsmenn der dette er uttrykkelig sagt. Loven har kun relevans i HMS-sammenheng der Tjenestemannsloven går foran Arbeidsmiljølovens kap X Arbeidstid og kap. XII Oppsigelse og avskjed m.m.

Lov av 12.05.1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler
Loven er felles for de fire universitetene og de statlige høyskolene. Den definerer institusjonenes faglige og administrative selvstyre. Loven gir videre regler for organisering av institusjonene og det studietilbud disse gir, og regler om kompetanse og ansvarsfordeling innen institusjonene og mellom departement og Storting.

Lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker(Forvaltningsloven). Loven inneholder bestemmelser om saksbehandling, inhabilitet og klagegang.

6.4 Tilsynsmyndighetenes rolle

Tilsynsmyndighetene skal informere og veilede om det regelverket de er tilsynsmyndighet for. De fører tilsyn med at kravene i HMS-lovgivningen oppfylles og at det er samsvar mellom arbeidsgivers dokumenterte internkontroll og etterlevelse i praksis. Fordi det er flere etater som fører tilsyn etter samme forskrift, men på forskjellig lovgrunnlag, vil disse samarbeide og samordne sin tilsynsvirksomhet. Tilsyn blir gjennomført ved systemrevisjoner og verifikasjoner.

Systemrevisjoner:
Myndighetene gjør seg kjent med virksomhetens dokumenterte helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid før de kommer på besøk og gjennomfører en grundig og systematisk granskning av virksomheten for å fastslå om det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer tilfredsstillende.

Verifikasjoner:
Myndighetene besøker virksomhetene for å forsikre seg om at det er samsvar mellom det dokumenterte helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og praksis, sammenholdt med kravene i lover og forskrifter.

Hvis det blir oppdaget mangler ved virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, kan tilsynsmyndighetene kreve endringer. Det vil f. eks. være en mangel at internkontrollsystemet ikke dekker den lovgivningen som gjelder for virksomheten, eller at det system som er etablert ikke er i overensstemmelse med den beskrivelse som er utarbeidet, eller at det som er beskrevet ikke etterleves i praksis. Ved overtredelse av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen kan tilsynsmyndighetene reagere med ulike midler, blant annet pålegg, tvangsmulkt, forurensningsgebyr og/eller politianmeldelse. Valg av reaksjonsmiddel vil ofte være avhengig av skjønn. Hvilken lov eller forskrift som er overtrådt, hvor alvorlig overtredelsen er og hvilken type virksomhet det gjelder, har betydning for valg av reaksjonsmiddel.
Pålegg er en skriftlig ordre til virksomheten om å rette opp forhold som er i strid med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dersom pålegget ikke etterkommes til fastsatt frist, kan tilsynsmyndighetene gi tvangsmulkt. Tvangsmulkt er et pressmiddel for å få gjennomført pålegget. Størrelsen på tvangsmulkt fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. (Ref. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter).

Klage:
Enkeltvedtak som er gjort med hjemmel i forskriften kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. (jfr Forvaltningsloven).

I henhold til Forvaltningsloven skal det i hvert enkelt vedtak opplyses hvem som i det konkrete tilfellet er klageinstans.

Referanser:
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll-forskriften).
 
 

Klikk her for å gå tilbake til hovedside