Produktivitet 2005 er et forskningsprogram i regi av NTNU, SINTEF, NFR og norske industribedrifter. P2005 skal gjennomføre en nasjonal satsing for å styrke konkurranseevnen innenfor vareproduserende industri. Dette skal oppnås gjennom en aktiv styrking av NTNUs utdanning og norsk forskningskompetanse. Karakteristisk for norske bedrifter er gjerne spesialisering innen teknologiprodukter, men gevinst i form av helhetstenkning, resultatorientering og markedsorientering innen organisasjon og produksjon blir ikke utnyttet. I P2005 arbeider bedrifter og NTNU/SINTEF sammen om å styrke norsk vareproduserende industri for å hente ut disse gevinstene.
NUTS er navnet på et nylig etablert program i regi av Norsk Hydro, NTNU og SINTEF. Målet er å bli et internasjonalt ledende kompetansesenter for lettmetallbasert produkt- og prosessutvikling i bilindustrien. Dette kompetansesenteret vil integrere forskning, internasjonalt nettverk, undervisning og læring. NUTS vil fokusere på effektiv storskalaproduksjon av lettmetallprodukter. I forbindelse med NUTS er det etablert et billaboratorium ved IPM. Se NRKs reportasje fra åpningen her.
Hovedformålet med læringsarenaene (LA) er erfaringsspredning og kompetanseutvikling. Det er intensjonen i størst mulig grad å integrere arbeidet med kvalitetsreformen i det daglige undervisningsarbeidet ved å knytte aktiviteten til ulike tiltak i konkrete emner. Ved NTNU er det nå i gang mange prosjekter der ulike fagmiljøer prøver ut nye lærings- og vurderingsformer. Med læringsarenaene ønsker vi å etablere møteplasser for faglærere som arbeider med beslektede problemstillinger i prosjektene sine. Tanken er at faglærerne via en slik arena kan dra nytte av hverandres erfaringer, slik at det kan utvikles en felles kompetanse ”på tvers” av prosjekter og fagmiljøer ved NTNU. Målsettingen er at denne erfaringen deretter skal gjøres til felles eie for alle fagmiljøer ved NTNU i form av en ”kokebok” med tips om metodikk og gode råd om mulige fallgruber.
Læring, arbeidsmetodikk og forskning møtes i begrepet aksjonslæring. Hvert av de tre aspektene inkluderer de to andre på en slik måte at vi ikke kan se et av dem uten de andre. Trioen utgjør en helhetlig enhet. La oss betrakte den ut fra hvert enkelt av aspektene: Sett som forskningsprosjekt vil vi gjennom aksjonslæring utvikle kunnskap om læring og arbeidsmåter som er tilpasset den digitale tidsalder. Sett som arbeidsmetode er aksjonslæring en måte og inkludere læring i den arbeidsform som utvikles. Sett som læringsform tar aksjonslæring sikte på å utvikle læringsmetoder som forener institusjonell utdanning med behovet for livslang læring. Læringsformen består i løsning av konkrete arbeidsoppgaver. Den tette integrasjonen av disse tre elementene understrekes ytterligere ved at forskningen, som på en måte utgjør prosjektets egen læringsform, er en integrert del av både undervisnings- og arbeidsmetoder.
Designers verktøy for formgivning av datamaskinbaserte flater
(Dr.Ing. studium) Prosjektdeltakere: Bastiaan Veelo, Sven Fjeldaas Datamaskinassistert konstruksjon (DAK) har en viktig rolle ved utvikling av produkter. Dagens DAK-systemer gjør det mulig å modellere komplekse skulpturerte former med stor nøyaktighet. Men, modelleringsarbeidet kan ta lang tid og være krevende, og stort sett må formene være kjent på forhånd i temmelig høy detalj. Det vil si at designarbeidet fremdeles skjer utenfor DAK, og at å gjennomføre endringer i eksisterende modeller ofte er veldig vanskelig og dyrt. Her forskes det etter måter å endre på eksisterende skulpturerte geometriske modeller, slik at DAK kan bli en designers verktøy, og slik at produkter kan bli utviklet med en mer optimalisert geometri. Det samarbeides med SARC i Nederland. IPMs forskningsaktiviteter innen fagområdet Plast og kompositt
