Ved Universitetet i Oslo startet byggingen av NUSSE i 1951, Norges første sifferregnemaskin. NTH ble brakt inn i den datatekniske utvikling av dosent Jens G. Balchen, som i 1951 returnerte fra studieopphold i USA. Der hadde han stiftet bekjentskap med noen av de første "elektroniske hjerner". Kort tid etter hjemkomst begynte han å utvikle DIANA, en analogregnemaskin som ble NTHs første skritt inn i dataalderen.
Om det var analoge eller digitale datamaskiner som hadde fremtiden for seg var ikke så klart tidlig i femtiårene, men det tok ikke lang tid før digitalteknikken viste seg å være mest anvendelig. Mens DIANA var mest egnet til styring av prosesser og verktøymaskiner, var GIER, den danske digitale maskin som kom til NTH senhøstes 1962, en generell datamaskin.
Det var GIER som for 25 år siden dannet grunnlaget for etableringen av Regnesentret NTH. De fleste andre universitet og høyskoler valgte å knytte data-aktiviteten til matematikerne. NTH gikk nye veier, her ble Regnesentret en avdeling i SINTEF.
Dette skulle vise seg å bli en løsning som fungerte godt, og som også gjorde det naturlig å opprette forskningsaktiviteter knyttet til Regnesentret.
Fra starten for 25 år siden og frem til idag har RUNIT og datateknologien gjennomgått en utrolig ulvikling: Mens GIER var en "lommekalkulator" i et klesskap, spenner spektret idag fra personlige datamaskiner med flere ganger kapasiteten til sekstiårenes datakjemper, til tallknusere av CRAY-format.
I det følgende gis en oppsummering av hovedtrekkene i RUNlTs datahistorie. Litt av historien for det som gikk forut for opprettelsen av Regnesentret tas også med.
Dette året ble også den første diplomoppgaven som omhandlet digitalteknikk levert ved Institutt for radioteknikk. Studenten var den ikke ukjente Lars Monrad Krohn, og oppgaven besto i å utvikle og bygge et ferritt-lager på 4 ord a 3 biter.
En "pressgruppe" for anskaffelse av sifferregnemaskin til NTH nedsettes. Jens G. Balchen, Karl Holberg (FFI), Håkon Sandvold, Tor Evjen og professor i anvendt matematikk Werner Romberg er medlemmer av utvalget.
Samtidig foregikk det sonderinger på maskinfronten. Et tilbud på en IBM 7094 ble vraket da Regnecentralen i København foreslo at personell fra NTH kunne komme nedover og delta i byggingen av sin egen datamaskin. Olav B. Brusdal, Knut Skog og Nils Michelsen dro nedover i første halvår 1962.
GIER ankom Værnes 21. november 1962, og ble installert i 6. etg. Sentralbygg 1 dagen etter. Datalderen var definitivt begynt ved NTH.
Data og program ble matet inn i GIER via hullbånd, stanset ut på sakalte Flexowritere, en støyende form for skrivemaskin med hullstans tilknyttet. Regnesentret hadde 7 slike, pluss 5 som var plassert ved de mest data-aktive instituttene.
Hele 500 studenter og ansatte fulgte dette året Regnesentrets kurs i bruk av GIER. For å sikre at undervisningen og driften av sentret hadde den nødvendige forankring i det virkelige liv, ble det fra starten av lagt opp til at Regnesentret skulle utføre oppdrag for industri og næringsliv. Av oppdragene som ble utført i Regnesentrets første fulle driftsår kan nevnes beregning av malmforekomster og totale masser av gråberg i dagbrudd for jernmalm. Trafikktelling og beregning av optimal ruteplan for sporveier var et annet oppdrag. For Garantikassen for lottfiskere ble det kjørt beregning av minstelott, og for Norges Fiskarlag lønnsoppgjør og statistikk over forekomst av forskjellige fiskeslag.
I SINTEFs årsberetning for 1964 heter det: " Det har vist seg tydelig at unge piker uten tidligere opplæring og erfaring kan opplæres til å betjene komplisert teknisk materiell, påta seg meget stort ansvar og forhandle direkte med kunder på en tilfredsstillende måte".
UNIVAC 1107 ga NTH-miljøet en regneressurs av internasjonal klasse.
Alle avdelinger hadde nå tatt i bruk databehandling. Arkitekt og Bergavdelingen utgjorde begge mindre enn en prosent av belastningen, mens Elektro og Maskin hver for seg la beslag på mer enn en fjerdedel av ressursene.
KINGMATIC tegnemaskin fra Kongsberg Våpenfabrikk kom på plass dette året. Den ble benyttet for uttegning av lydfordeling i konsertsaler, kuldebroer i en grunnmur og bevegelse av ventiler i en forbrenningsmotor. Institutt for byggteknisk anleggsdrift og havnebygging utviklet et program for perspektivtegning av hus.
I samarbeid med Norsk Regnesentral startet utviklingen av en ALGOL/SIMULA oversetter. Som kjent resulterte dette prosjektet i to oversettere - RUNITs NU ALGOL og SIMULA utviklet i Oslomiljøet.
Innen feltet administrativ databehandling var virksomheten orientert mot teknisk/ økonomiske systemer. Produskjonsplanlegging for en større industribedrift var et av prosjektene.
Belastningen på UNIVAC 1107 økte. Vel 87 000 jobber ble kjørt på anlegget i løpet av året. De største avdelingene ved NTH la beslag på mesteparten av kapasiteten.
Den prosentvise belastningsfordeling så slik ut:
Kursene som ble tilbudt var Programmering, Datamaskiner, Videregaende programmering, FORTRAN, Maskinkoding, Informasjonssystemer, Algoritmiske språk og kompilatorer og Kurs i datamaskinteknikk for Arkitektavdelingen.
En milepel dette året var det internasjonale seminaret Regnesentret arrangerte på Røros. "Computer Graphics" hadde 7 inviterte foredragsholdere fra USA, og blant de 90 deltagerne var foruten de skandinaviske land også Holland, Frankrike og England representert.
Utarbeidelse av systemer for automatisk timeplanlegging var fortsatt et viktig prosjekt, og i løpet av 1968 ble det lagt planer for 25 ungdomsskoler og gymnas.
Av øvrige forskningsprosjekter var det litt av hvert, eksempelvis: Beregning av skipspropeller, prisminimalisering av forblandinger ved hjelp av lineærprogrammering, statistisk bearbeiding av jordprøveanalyser og behandling av driftsdata fra aluminiumsverk.
Innen administrativ databehandling ble det bl.a. ført regnskap for SINTEF og behandlet studentdata for Studieadministrasjonen. Flere oppdrag for bedrifter i Trondheimsregionen ble også utført salgsprognoser, lagerhold og prisundersøkelser bl.a.
Forskningsaktiviteten var konsentrert om utvikling av ny ALGOL-oversetter for UNIVAC og timeplanlegging. I samarbeid med en Trondheimsbedrift ble det utviklet program for datastøttet systemanalyse og konstruksjon. Oppdragene representerte et bredt spekter, fra beregning av skipspropeller til analyse av data fra transportundersøkelser. Fagkombinasjonen Informasjonsbehandling med hovedvekt på databehandlingsfag ble tilbudt ved Linjen for teknisk fysikk høsten 1969.
UNIVAC 1108 var arbeidshesten som holdt ut i vel 10 år i Gløshaug-miljøet.
En av fordelene med dette operativsystemet var muligheten for tidsdeling, og de første Teletypene kom til Gløshaugen sammen med 1108. Men terminalbruken måtte begrenses, da anlegget viste tendenser til metning når mer enn 6 terminaler var aktive samtididg.
Virksomhetskomiteen for Regnesentret NTH avga sin innstilling, som bl.a. konkluderte med at det burde opprettes et Institutt for Databehandling. En vesentlig utbygging av Regnesentret ble også foreslått. NU ALGOL (Norwegian University ALGOL) som var utviklet ved RUNIT ble solgt til UNIVAC i USA. Den ble en av UNIVACs viktigste ALGOL-oversettere og kom i bruk over hele verden. Dette førte igjen til oppdrag fra UNIVAC-avdelinger og brukere i flere europeiske land.
I samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Regnesentral og Computas m.fl. deltok RUNIT i det såkalte FBT-prosjektet. FBT sto for Fleksibel Bruker Terminal, en kombinasjonsterminal som kunne fungere både som kombinert blokkterminal/bordterminalkonsentrator mot flere vertsmaskiner.
Det ble skrevet kontrakt med et engelsk firma om levering av Idiiom, en avansert grafisk skjerm med lyspenn. Anvendelsene man hadde i tankene for denne type utstyr var bl.a. utlegg av elektroniske kretser, fremstilling av molekylstrukturer og prosjektering innen byggebransjen. Når Idiiom kom på plass et stykke ut i 1972, var det maskinens sjakkspillende egenskaper som viste seg å imponere besøkende ved Regnesentret. En ny gruppe ble etablert med ytelsesvurdering av datamaskinsystemer som spesiale. Registering av belastningsdata, analyse av belastningen på dataanlegget og utvikling av såkalte "benchmarks" - belastningsmodeller - ble viktige arbeidsoppgaver.
Sølvberg hadde gjennom flere år ledet RUNITs systemeringsgruppe, der de viktigste prosjektene på dette tidspunktet var CASCADE og DOLS. CASCADE var en programpakke for vedlikehold, analyse og presentasjon av systembeskrivelser som ble ferdig implementert på UNIVAC i februar 1972. DOLS er en forkortelse for dediserte "on-line" datasystemer, administrativ databehandling i næringsliv og offentlig forvaltning. RUNIT hadde nært samarbeid med Postverket i dette prosjektet.
Kjøring av øvingsoppgaver er en viktig del av undervisningsopplegget i databehandling. Det å kjøre mange, mindre jobber kan være ganske arbeidskrevende for en datamaskin som UNIVAC. For å forenkle håndteringen av mange småjobber i maskinen, ble QUICKALGOL utviklet. QUICK-ALGOL køet sammen et stort antall enkeltjobber, slik at de av operativsystemet ble betraktet som en jobb.
Etter mer enn ti år i Regnesentrets tjeneste takket Knut Skog for seg, og ble professor i databehandling ved Universitetet i Tromsø. Filsystemet RA ble ferdig utviklet og tatt i bruk i flere av RUNITs prosjekter og hos samarbeidspartneren i prosjektet, Kongsberg Våpenfabrikk. RA er avledet av randomisert lagringsstruktur, en struktur der det er lagt vekt på plass, driftsøkonomi og overførbarhet mellom forskjellige anlegg.
BIBSYS - et prosjekt for automatisering av akkvisisjons- og utlånssystemet ved universitetsbibliotekene i Trondheim hadde sin stabelavløpning. Mer enn ti år senere ble dette et landsomfattende system med alle landets universitetsbibliotek tilkoblet.
RUNITs forskning innen språk og oversettere ble videreført gjennom MARY - et høynivå programmeringsspråk som ble implementert på de norske datamaskinene SM-4 (KV) og NORD-l.
Antall terminaler tilknyttet hovedanlegget økte raskt i denne perioden, og det såkalte FBT-prosjektet ble igansatt for å gjøre enklere å tilknytte nye teminaler. FBT - Fleksibel Bruker Terminal - var basert på en KV-maskin (SM-4/KS500). Den var en såkalt kombinasjonsterminal - en kombinert blokkterminal og bordterminalkonsentrator mot flere vertsmaskiner.
Store ressurser ble nedlagt i å vurdere anbud og forberede installasjon av nytt anlegg. Etter en lang vurderingsperiode med bl.a. prøvekjøring av aktuelle anlegg i USA, ble det innstilt på anskaffelse av en UNIVAC 1100/21. Men dette skjedde ikke helt uten dramatikk. Et industripolitisk utspill fra myndighetene ga påbud om en grundigere vurdering av norskprodusert datautstyr som aktuelt alternativ, ihvertfall for deler av leveransen. At dette utspillet kom såpass sent i prosessen vakte en del irritasjon. Men utgangen på det hele ble at UNIVAC-anskaffelsen gikk som planlagt, og 1100/21 ble installert i den nye maskinhallen på Lerkendal i august 1976.
I samarbeid med SINTEFs sentraladministrasjon utviklet RUNIT SAPO - SINTEFs Administrative Planleggings- og Oppfølgingssystem. Prosjektregnskap, fakturering, driftsregnskap, finansregnskap og reskontro ble satt i drift i begynnelsen av 1975.
Muligheten til å nå de sentrale UNIVAC-anleggene fra desentrale miljø var gode. 25 blokkterminaler og 70 interaktive terminaler var spredd rundt i universitetsmiljøet. Initiativet til UNINETT, et datanett som skulle knytte sammen de norske universitetene, ble tatt dette året.
Et bevis på at mer datakraft kunne pakkes i mindre volum var Jensens Device, en tidlig utgave av en bærbar datamaskin som ble utviklet ved RUNIT. Jensen var oppkalt etter skitrener Oddmund Jensen, og var et mikromaskinbasert tidtagersystem. Jensen var programmert til å holde rede på tidene til de forskjellige deltagerne, og beregne og skrive ut resultatlisten umiddelbart etter at en konkurranse var avsluttet. Basert på positive erfaringer med to protyper bl.a. som tidtagermaskin i World Cup på Voss - ble serieproduksjon igangsatt hos Hadelandsprodukter AS.
I forbindelse med en reise til Japan, tok Kristen Rekdal kontakt med datakolleger i Kina og fikk avtale om besøk. Dette ble opptakten til et langt og interessant samarbeid mellom kinesisk datamiljø og RUNIT. Denne kontakten ble også en innfallsport til Kina for andre norske databehandlingsmiljø, bl.a. Norsk Data.
RUNITs oppdragsmengde fordelte seg i 1977 slik:
Industri/næringsliv 39%
Offentlige instanser 23%
NTNF 16%
Utlandet 22%
Samarbeidet med industrien var først og fremst rettet mot dataindustrien, Kongsberg Våpenfabrikk, Mycron, Norsk Data og Tandberg. Oppdrag fra utlandet kom høyt dette året, nesten en dobling i forhold til året før. Dette skyldtes bl.a. at RUNIT fikk i oppdrag av de nordiske teleadministrasjonene og en ekspertgruppe under CCITT å utvikle et høynivå språk for programmering av telefonsentraler. Første fase av dette prosjektet ble fullført våren 1977, da en arbeidsgruppe der RUNIT var med la frem et forslag til en språkdefinisjon. Neste fase ble for RUNIT å utvikle CHILL - CCITT High Level Language.
I databasegruppen ble databasesystemet ASTRA utviklet i samarbeid med Institutt for Databehandling og Norsk Data. ASTRA tar utgangspunkt i relasjonsmodellen. Grenseflaten mot brukeren er definert av høynivå programmeringsspråket ASTRAL, som medfører en vesentlig enklere programmering for brukeren i forhold til tradisjonelle database-språk.
Et resultat av veksten i mindre anlegg, var at RUNIT bygde ut Teknisk. Gruppes tjenester til det tekniske vedlikehold av lokale anlegg. I 1978 hadde RUNIT ansvaret for det tekninske vedlikehold av nærmere 40 minimaskiner og tilhørende periferutstyr.
Systemeringsgruppa utviklet den såkalte BSK-metoden, en metode for å utarbeide kravspesifikasjoner for et datasystem der brukeren ble trukket sterkt inn i arbeidet (BSK: Bruker-Skrevet-Kravspesisfikasjon). Foranledningen var arbeidsmiljøloven som kom i 1977, og fastsatte at brukerne skal være med på å utforme styrings- og planleggingssystemer. Dataekspertenes "enevelde" var over. BSK-metoden ble benyttet i mange prosjekter der RUNIT var involvert, og med positive erfaringer. Motivasjonen for å ta nye systemer i bruk ble vesentlig større når brukerne selv hadde vært med på å utvikle dem.
På maskinsiden var det to viktige begivenheter dette året: RUNIT anskaffet en NORD-100 som ble plassert ved Elektroavdelingen. En maskin anskaffet av RUNIT og plassert i et lokalt miljø representerte en ny "desentraliseringspolitikk". Arbeidshesten UNIVAC 1108 fikk avløsning etter å ha vært i tjeneste i vel 10 år. Etterfølgeren UNIVAC 1100/62 ble installert på høsten, mens UNIVAC 1107 ble stuet bort i Klæbu i påvente av et teknisk museum i regionen. Der hviler den fortsatt i tørre og gode lokaler på en kraftstasjon, og det er bare å håpe at museumsplanene blir realisert slik at kommende datagenerasjoner kan få nyte synet av denne tallknusende klassiker.
Den første fiberoptiske kabel i Gløshaugmiljøet ble lagt dette året. Den sørget for forbindelse mellom datanettforskerne i SINTEFs nye administrasjonsbygg og de sentrale dataanleggene på Lerkendal.
RUNITs første VAX-anlegg ble installert dette året.
I regi av De Forente Nasjoner ble RUNIT engasjert til å delta i oppbyggingen av et senter for dataforskning og undervisning i Beijing. Dette prosjektet var et resultat av RUNITs langvarige kontakt med det kinesiske datamiljøet. Prosjektet gikk over flere år, og RUNIT bisto med å etablere datautdanning på sivilingeniørnivå og få igang forskningsvirksomhet. Norsk Data leverte datamaskiner. Flere av forskerne vad RUNIT hadde lengre opphold ved sentret.
Gruppe for teknisk/ matematisk databehandling skiftet navn til Gruppe for infografi. Navnebyttet var et resultat av at gruppens hovedoppgaver gjennom lengre tid hadde vært konsentrert om grafisk databehandling og tilhørende områder. Ifølge Norsk dataordbok betyr infografi "metoder og teknikk for å omforme data til eller fra grafisk framstillingsform ved hjelp av datamaskin". Gruppens viktigste arbeidsoppgaver var løpende arbeid med de grafiske pakkene GPGS-F og IDIGS (3D), utvikling av programmer for ICAN og utvikling av grafiske verktøy for bruk i det tysk-norske samarbeidsprosjektet rettet mot DAK/DAP i verkstedindustrien.
Steinar Kvitsand og Alf Engdal overtok som forskningssjefer etter Kristen Rekdal. RUNIT endret status fra tilsluttet institutt til avdeling i SINTEF.
Et forhold som aktualiserte spørsmålet om en superdatamaskin var at kraftige regneverktøy hadde gjort numerisk modellering til et viktig komplement og delvis en erstatning for fysiske modellforsøk. Spesielt i forbindelse med prosjekter knyttet til oljevirksomheten var det behov for stor regnekraft i forbindelse med simuleringer. Utredningen konkluderte med at behovet for en kraftig regneressurs var tilstede, og anbefalte anskaffelse av en superdatamaskin hvis norsk forskningsmiljø skulle holde tritt med sine utenlandske konkurrenter.
Utarbeidelse av en IT-plan ble igangsatt av SINTEF sentralt, for å koordinere SINTEFs innsats innen informasjonsteknologi. Karl G. Schjetne ledet utredningsarbeidet, som konkluderte med å foreslå 15 større forskningsprogrammer som involverte flere av SINTEFs avdelinger og institutter.
RUNITs forskningsseksjon flyttet til det såkalte Fische-bygget i Elgeseter gate 10. Et bredbåndsnett Nord-Europas største i sitt slag - sørget for god kommunikasjon mellom de lokale miljøene. RUNIT ble i regi av et FN-prosjekt engasjert til å bistå med dataundervisning og anvendelsesrettet bruk av databehandling ved AIT - Asian Institute of Technology i Thailand. I likhet med tidligere Kinaprosjekt var det i samarbeid med norsk dataindustri - Norsk Data og URD i dette tilfelle. Flere av RUNITs forskere hadde lengre opphold i Bangkok i denne forbindelse.
Gruppe for kunnskapsteknologi ble opprettet. Den hadde sitt utspring i BIBSYS-gruppa, som hadde hatt aktiviteter innen kunnskapsteknologi og ekspertsystemer siden 1981. Ekspertsystemer for analyse av borekjerneprøver og diagnostisering av roterende maskiner er eksempel på prosjekter i gruppa. Forskere ved RUNIT var med på å ta inititativet til opprette en norsk forening for kunnskapsteknologi.
RUNIT var også med på å etablere RARE - Reseaux Associes pour la Recherche Europeenne - en sammenslutning av europeiske datanettverk og deres brukere. Karl G. Schjetne ble det norske medlem RARE-komiteen, forsker Alf Hansen ble leder for arbeidsgruppen for systemer for elektronisk meldingsformidling.
Mulighetene for å samle flere av SINTEFs aktiviteter innen IT-feltet har jevnlig vært oppe til diskusjon. Høsten 87 fikk disse vurderingene en fastere form ved at det ble nedsatt et utvalg som skulle se nærmere på organiseringen av ITaktivitetene. Konklusjonen ble at RUNITs forskningsseksjon og ELAB burde slås sammen. Idet denne jubileumsberetning går i trykken er det endelige utfall av organisasjonsformen ikke avklart. Et springende punkt er mulighetene for å samle en kombinasjon av RUNIT og ELAB under samme tak. Det kan vanskelig skje før planene om et IT-bygg blir en realitet.