TERMODATA'S HISTORIE 1973 - 1992:
1973 - 1979
1980 - 1989
1990 - 1992
NTH instituttene, sorn hører under Fakultet for maskinteknikk (før 1992: Maskinavdelingen) er:
Institutt for Kuldeteknikk (før 1981 - Institutt for
Kjøleteknikk)
Institutt for Termisk energi (før 1987 Institutt for Damp- og
forbrenningsteknikk)
Institutt for Teknisk varmelære
Institutt for WS-teknikk
Assosiert medlem:
Institutt for Hydro- og gassdynamikk før 1985 - Institutt for Aero- og gass- dynamikk, som i 1985 ble slått sammen med det tidligere Vannkraftlaboratoriet.)
De to SINTEF-avdelingene er:
SINTEF Varmeteknikk
1979 - 1980 SINTEF Avd. for Varme- og strømningsteknikk
1981 - 1986 SINTEFAvd. for Energi-og strømningsteknikk
1987 - 1989 SINTEF Avd. for Varmeteknikk
1990 - SINTEF Varmeteknikk
SINTEF Kuldeteknikk / SINTEF Flerfaselaboratoriet
1986 - SINTEF Avd. for Kuldeteknikk
1990 - SINTEF Kuldeteknikk
SINTEF Avd. for Strømningsteknikk (fra 1990 - SINTEF Strømningsmaskiner), som er tilknyttet Institutt for hydro- og gassdynamikk, var med i Termodatasamarbeidet fra 1985 til 1989.
SINTEF Tofaselaboratoriet oppsto i 1982. Det ble i 1986 slått sammen med SINTEF Avd. for Kuldeteknikk. og kom dermed inn i Termodata. Fra 1990 skiftet det navn til SINTEF Flerfaselaboratoriet.
Nettet er for det meste basert på Ethernet og dekker flere bygninger. Her kan nevnes: Varrne- tekniske laboratorier, Flerfaselaboratoriet på Tiller, deler av Hovedbygningen, strømnings- tekniske laboratorier, Vannkraftlaboratoriet, deler av Gamle kjemi.
Driftsgruppen, som i dag består av 5 personer, er ansatt rundt på de forskjellige instituttene/ avdelingene. I tillegg til å sørge for ovenfor- nevnte oppgaver, har gruppens medlemmer ansvaret for vedlikehold av alt lokalt datautstyr rundt om på instituttene/avdelingene der de hører hjemme. Det kan til sammen dreie seg om 200 PCer, 30 arbeidsstasjoner og noen mindre minimaskiner. Vi er aldri arbeidsledig. Mengden med arbeid har øket eksponensielt gjennom de to siste årene.
For å drive dette på en forsvarlig måte, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med blant andre RUNIT og Programvareverkstedet. Samarbeidet internt har alltid vært meget bra. Likeså føler vi at vi alltid har hatt et positivt samarbeid med RUNIT. Og det er bra. Jeg er overbevist om at behovet for samarbeid pa tvers av alle grenselinjer blir mer og mer nødvendig dersom vi skal være i stand til å følge med i den voldsomme utviklingstakten som vi er inne i nå.
Jeg vil nå ta dere med en tur tilbake i tid og vise utviklingen av Termodata fra starten og frem til i dag. Som kilder har jeg brukt gamle møtereferater, brev, notater samt det jeg selv kan huske i tiden fra august 1977 og fram til i dag.
Dette samarbeidet resulterte i en kjøpsavtale (datert 20. desember) mellom oss og A/S Norsk Data-Elektronikk på en Nord-lO med serienr.50. Maskinen, som var en 16 bits maskin, skulle leveres med 32 kilo-ord magnetkjerneminne (64 kbyte), en 10 Mbyte disk, konsollterminal, linjeskriver og papirbåndleser. I tillegg ble det bestilt 7 Texas Silent 700 (300 bauds) terminaler, kortpunchemaskin og kortleser.
Maskinen skulle leveres med operativsystemet TSS (Time Sharing System). Av programvare skulle editoren QED (Quick EDitor), BASIC og FTN-kompilator leveres. Alt dette til en samlet sum av 529.650 kr. (Omregnet i 1992-kroner blir det over 4 mill. kr.) Leveringsdato ble satt til 10. april 1974.
Videre fikk man problemer både med programvare og utstyr. F.eks. var halvparten av terminal- linjene "døde", kortleseren klarte ikke å lese lange serier med kort uten at de først ble satt til tørk, flere TSS kommandoer virket ikke eller virket bare delvis.
Problemene ble løst etter hvert, og man kom i gang med å bruke maskinen. Kjøleteknikk og Teknisk varmelære viste seg snart å bli de tyngste brukeme i miljøet. I løpet av høsten fikk vi installert SINTRAN III som på den tiden ble regnet som et av verdens beste operativsystem. Heller ikke det gikk uten problemer.
På slutten av året begynte man å få kapasitetsproblemer, og det ble vedtatt å utvide minne- kapasiteten med 8 kilo-ord magnetkjerneminne (16 kbyte) til en pris av 32.000 kr. Roar Bang, som var med fra starten og som var den systemansvarlige, mente at man kunne klare å montere dette ekstra minnet på en dag.
Gjennom "Frost i jord"-prosjektet kjøpte Kuldeteknikk inn en magnetbåndstasjon som ble til- koplet. Dermed kom man i gang med backupkjøring. Det preventive vedlikeholdet bestod i å rense lese/skrivehodet på magnetbandstasjonen samt backup av 10 Mbyte disk. Dette gjorde man hver fredag morgen, og hele jobben tok ca. 2 timer. Teknisk gruppe på RUNiT var fabrikkens representant og stod for teknisk vedlikehold og installasjoner.
Instituttene begynte å utvide terminalkapasiteten. Kampen om ledige kortposisjoner for terminalkort var i gang. Ved hver utvidelse måtte man få en ny versjon av SINTRAN levert på hullband. Man matte være forsiktig så man ikke tråkket på papirtapen som lå i hauger ut over gulvet etter en slik installasjon.
I oktober begynte man å diskutere hva man skulle gjøre med kapasitetsproblemet. Skifte av CPU ble foreslått. Kjøp av en Nord-50 regneprosessor ble nevnt.
Tilbudet på en ny maskin av typen Nord-10/S datert 2. august lød på 632.804 kr. Her var det mange nyheter. Man var gått over fra magnetkjerneminne til 64 k 21 bits MOS minne. Cache minne, 8" diskettstasjon.4 kanals terminal interface, hurtige linjeskrivere og sist, men ikke minst, Inter computer link (HDLC) forbindelse mellom flere maskiner. Av andre nyvinninger var skjermeditoren PED.
Det ble bestemt innkjøp av ny maskin, som ble levert i november med godkjennelsesprøve 20. november. I tillegg til maskinen kjøpte vi en grafisk terminal samt en 4 penns plotter, begge fra HP. GPGS ble anskafret fra RUNIT. Man innførte personlige brukere. Undertegnede foreslo at man nå skulle starte å legge ut spredenett til hvert kontor, noe som i første omgang ble avslått som helt unødvendig. Men behovene økte på, og spredenett med tilhørende koplingsmatrise ble lagt ut.
Men innføringen av HDLC (linken mellom våre to maskiner) ble en hodepine. Hadde vi ikke hatt problemer før, så fikk vi det nå. Stadige krasj med påfølgende disk havarier. Vi i drifts- gruppa fikk etter hvert tilnavnet "dødsgjengen" (de fleste tok backup før vi skulle ha service).
Etter at vi fikk nytt utstyr på dataverkstedet ble det liten gulvplass igjen, og vi måtte derfor flytte kortpunchemaskinen ut. Vi hadde i 1978 foreslått å fjerne maskinen, og prøvde å finne ut om noen fremdeles brukte den, men vi fikk aldri noe klart svar på det. Vi hadde imidlertid en mistanke om at ingen brukte den, og derfor flyttet vi den i begynnelsen av -79 til et sted der det ikke var elektrisk kontakt. På slutten av året ble kortpunchemaskinen kassert, for ingen hadde klaget over at den ikke virket.
Kapasiteten på begge maskiner var sprengt. Kjøleteknikk og Teknisk varmelære ble enige om å satse på en ny maskin. Med alle problemer på Nord-anleggene friskt i minne, samt det at Nord 500 var forsinket, ble det bestemt å satse på en annen leverandør. Dessuten var ikke Norsk Data lenger så villig til å gi gode rabatter.
Utstyr fra Digital Equ. Corp. og Prime ble vurdert. Det endte med at man bestilte en VAX 11/780, som ble installert på eget datarom. Prisen var den gang 1.800.000 kr.
VAX 11/780 og nettverk: Vi kvittet oss med direktelinje til UNIVAC. Status for antall terminaler pr. 16. september var 28. 300 bauds modem for oppringt samband til VAX 11 /780 ble installert. Institutt for Aero- og gassdynamikk flyttet fra Hovedbygningen til Strømnings- tekniske laboratorier. Spredenett fra vårt Dataverksted til alle kontorer i ovenfornevnte lab. ble lagt ut.
Nettverk: Status for antall terminaler var kommet opp i 48.
VAX 11/7xx (leses VAX 11/79O): Nok en gang ble det behov for utvidelser. Diskusjonen ble tatt opp med Digital. Vi ble enige om å bestille en VAX 11 /7xx til 1.800.000 kr. som skulle være minst 2.5 ggr. raskere enn VAX l l /780. Før denne kunne leveres i september/oktober 1984, ble vi tilbudt en mellomløsning på en VAX l l /750. Nå hadde vi innlemmet institutt for Damp- og forbrenningsteknikk (senere Termisk energi) og SINTEF Strømningsteknikk (avd. 67) på Lerchendal. Kontrakt ble tegnet, og vi fikk levert en VAX 11 /750.
Nettverk: UPNOD linjesvitsj med 224 kanaler ble installert 3. november.
Bygninger: For å få plass til nye maskiner, trengte vi
mer plass. Flere altemativer ble vurdert. Valget falt på VVS'
viftelaboratorium, rom 246 i 2. etg., og 12. april fikk vi godkjennelse fra
NTH-administrasjonen om bruksendring.
-Vi søkte også om å få dekket et effektbehov
på 60 kW hvorav 15 kW skulle leveres som 380 V trefase. Ombyggingen
startet rett etter påske.
Etter diskusjoner med medlemmene i Termodata ble det bestemt at Termodata ikke skulle tilby tekstbehandling på sine maskiner. SINTRAN III og Notis-WP var nå ute av Termodata for godt. SINTEF Varmeteknikk med de tilhørende instituttene Damp- og forbrenningsteknikk, Teknisk varmelære og VV-teknikk bestemte seg for å fortsette NOTIS-WP linjen. 12. november ble det skrevet kontrakt med Norsk Data A/S på en ND 530/CX. Teknisk gruppe RUNIT skulle stå for det tekniske vedlikeholdet. Institutt for Kuldeteknikk hadde allerede skaffet seg MASS-l l, først installert på VAX 11 /780, senere overført til VAX 11 /750.
VAX 11 /780 og VAX 11 /750: Digital innfører fjerndiagnose fra Reading i England på våre VAX-maskiner via 1200 bauds modem. Det ble klaget på den stadige utsettelsen på leveransen av VAX 11 /7xx
Bygninger: Ut over vinteren fikk vi problemer med driftsstabiliteten pga. at man drev spunting i forbindelse med byggingen av de nye elektrobygningene. 11. desember fikk vi besøk av firma Kummenje som tok vibrasjonsmålinger på vårt datagulv. Etter at vi fikk resultatene fra disse målingene måtte vi stoppe maskinene mens spuntingen pågikk (etter kontortid).
VAX 11/750 ble overtatt av Institutt for Kuldeteknikk og tatt i bruk til tekstbehandling (MASS/ 11) og som regnemaskin.
Superdatamaskinprosjektet: Tanken om innkjøp av en superdatamaskin fant vi meget interessant, og to av oss ble med i gruppen som skulle vurdere et slikt innkjøp, som da resulterte i en CRAY X/MP 22. I mine møtenotater fra den gangkan jeg nevne en uttalelse fra en av gruppens medlemmer, der det heter at: "hvis vi får en CRAY hit til Gløshaugen, da har vi maskin for flere tiar framover". Denne CRAY en havnet på Teknisk Museum 6-7 år etter at den ble tatt i bruk.
Superdatamaskinprosjektet: Vi bestilte CRAY station programvare 12. desember.
Nettverk: 7. juni fikk vi tilbud om installasjon av Hyper Channel nettverk direkte mellom CRAY og vår VAX 8600. Nettet ble installert. I juli ble X.25 samband til vår VAX 8600 bestilt.
VAX 8600: Etterhvert viste det seg nødvendig med oppgradering av mer minne. Digital kom med et tilbud på et 16 Mbyte kort til 750.000 kr. Den summen kunne vi ikke akseptere, så vi gikk til en 3. parts leverandør og fikk samme minne for 130.000 kr. Dette skulle vise seg å bli en meget god investering.
Nettverk: Termodata vedtok i budsjettmøte å bygge ut Ethernet i resten av Varmeteknisk lab.
Studentlab: Termodata vedtok å opprette en studentlab med PCer ved siden av seksjonsbiblioteket. Laben fikk navnet Valhall og ble utstyrt med 8 UNISYS 286 PCer, laserprinter og plotter.
UNIX-server: Termodata bestemte 8. august i budsjettmøte å tilby UNIX ved siden av VAX~ VMS. Det ble tatt kontakt med 5 leverandører: Apollo, Digital, HP, Norsk Data og Sun. Norsk Data, som nå hadde begynt å få problemer, tilbød oss en maskin til dumpingpris. Dette førte til en hard diskusjon mellom den delen av miljøet som ønsket å støtte norsk dataindustri og de andre. Det hele endte i et kompromiss, hvor vi kjøpte den billigste løsningen, som var en VAX- station 3200. Den 15. november installerte vi en VAXstation 3200 med ULTRIX/32 og en VAXstation 2000 for drift av VAX-anleggene.
ULTRlX-noden ble stående nesten urørt i over et halvt år. Også på driftssiden var det lav aktivitet på ULTRlX-maskinen. Vi begynte å få store problemer med å finne tid til å sette oss inn i det nye operativsystemet.
VAX 11/780: Maskinen ble tatt av kontrakt 1. juni 1988, men den forble i drift ca. 6 måneder etter denne dato.
Nettverk: 4. mai ble det bestilt bredbåndtilkopling hos RUNIT. Med bru og alle omkostninger kom det seg pa 135.000 kr.
Studentlab: Termodata vedtok i budsjettmøte 8. august å bygge en studentlab med PCer for studenter innen strømningstekniske miljøer etter modell av Valhall. Laben ble lagt i kjelleren i Gamle Kjemi og fikk navnet Åsgard. Det ble kjøpt inn 8 stk. Unisys 386 PCer. 4 av disse ble byttet ut med 286 PCer fra Valhall. Dermed var begge PC-labene utstyrt likt.
Nettverk: 14. april reduserte vi våre 6 direktelinjer til RUNITs linjesvitsj fra 6 til 2 linjer.
VAXstatlon 3200: Bruken av UNIX tok seg dramatisk opp gjennom året.
DECsystem 5500: 22. november ble ny UNIX filtjener bestilt. Den skulle leveres med 32 Mbyte RAM, 2 Gbyte disk, CD ROM og DAT tape.
Studentlaber: Valhall ble benyttet av studenter fra andre miljøer. Det skapte problemer for våre egne studenter. Virusangrep registrert for første gang. 286- maskinene begynte å få kapasitets- problemer.
Superdatamaskinprosjektet: UNICOS ble implementert sammen med COS på CRAY. CRAY kunne nå nås via vanlige kanaler på Ethernet. Etter en testperiode ble det bestemt at Hyper Channel skulle fases ut i slutten av året.
Strømningsteknisk Senter bestemte seg 22. november for å trekke seg ut av Termodata med virkning fra 1. januar 1991. Studentlaben Åsgard ble overtatt av Strømningsteknisk Senter fra samme dato. De ønsket å fortsette et samarbeid på nettverkssiden. Det ble avtalt at vi skulle dekke deres nettverksbehov ut 1993.
Drift: Driftsgruppen signaliserte at arbeidsmengden hadde økt dramatisk etter inntoget av personlige datamaskiner 1987/88 samt innføring av UNIX. Nå måtte vi få ansatt flere til å ta seg av drift.
VAX 8600: 25. februar ble maskinen tatt av kontrakt, etter at DECsystem 5500 ble satt i drift. VAX 8600 ble faset ut 1. mai og dermed var det satt en sluttstrek for VMS i Termodata. Nå kunne Termodata kun tilby DEC/ULTRIX og PC/MS-DOS til sine brukere. Leie av CRAY-station ble sagt opp 1. november.
VAXstatlon 3200: Skulle drives året ut. Utvidet til 32 brukere.
VAX 11/750 ble tatt ut av drift og ble i 1992 gitt til Universitetet i Krakow, Polen.
Nettverk: Terminalservere ble kjøpt inn for å få faset ut UPNOD linjesvitsj. UPNOD skulle fases ut i løpet av første halvdel 1991. 26.august ble leie av X.25 og linjer mot RUNITs linjesvitsj sagt opp. 1. november ble Hyper Channel forbindelsen sagt opp. Gjennom sommeren ble alle ubenyttede kabler, serielinjer til strømningstekniske bygninger og koaksialkabel for Hyper Channel, fra Dataverkstedet gjennom tunneler og korridorer fjernet.
Studentlaben Valhall: 17. juni ble det investert i 4 stk. 386/SX PCer til erstatning for de 4 286- maskinene.
Studentlaben Valhall: I årsmøte 26. mars ble det bestemt å skifte ut 4 stk. 386 maskiner med i486 33 MHz maskiner. Vi skiftet leverandør fra Unisys til Datavarehuset av prismessige grunner. Senere på året ble det satt inn enda 2 maskiner.
Nettverk: På samme årsmøte ble det bestemt at vi skulle bedre sikkerheten ved å spalte opp nettet v.h.a egen router. Den fiberoptiske ringen på NTH fikk en avgrening til vårt Dataverksted.
Gave til Polen: Vax 11 /750 med disker og tapestasjon, 32 terminaler, noen printere og en plotter, ble transportert til Polen og montert ved Universitetet i Krakow.
Ole Martin Hansen
Avdelingsingeniør, Teknisk Varmelære
Driftsansvarlig, Termodata