Om Lørdagsuniversitetet

Programkomiteen
for Lørdagsuniversitetet

Alle foredrag i
Lørdagsuniversitetet 
fra 1980 til i dag

Adresse: 
Lørdagsuniversitetet
v/ Bjørn Sæther
NTNU Vitenskapsmuseet
7491 Trondheim
Tlf. 73 59 03 61

Lørdagsuniversitetet arrangeres av NTNU. Forelesningene starter klokka 14.00 på utvalgte lørdager, og finner sted i Suhmhuset, Vitenskapsmuseet.

Program høst 2006

16.09.: Teknologi for et funksjonsfremmende samfunn
Helen Jøsok Gansmo, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU/Forskningsenheten Voksne i livslang læring

Utvikling av en digital hverdag (minibank, nettbank, mobiltelefoner, billettautomater etc.) tar som regel utgangspunkt i en standard 20-årig funksjonsfrisk forbruker istedenfor å tenke på publikum som svært sammensatt; 20-åring med tvillingvogn, 30-åring med leddgikt, 40-åring med armbrudd, 50-åring med dysleksi, 60-åring med 'stær på øya', 70-åring med teknologivegring osv. Vi må søke teknologiske løsninger som er bedre for alle, heller enn at man ekskluderer mange og bidrar til et funksjonshemmende samfunn. Det er dette universell design dreier seg om.

30.09.: Hvordan virker genene våre ?
Professor dr. med. Hans E. Krokan, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU

Arveanleggene våre er sammen med miljøet avgjørende for hvordan vi ser ut, vår personlighet og helse. Vårt arvemateriale er DNA som står for ”deoxyribonucleic acid” (deoksyribonukleinsyre). Kjemisk sett inneholder DNA et sukker (deoksyribose), fosfat og fire ulike organiske baser. Disse basene heter adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G). Samlet inneholder hver celle ca. 6 milliarder baser (6x109) fordelt på 46 kromosomer. Det er i rekkefølgen av disse basene den genetiske informasjonen ligger. For menneske, og en rekke andre arter kjenner man nå den fullstendige rekkefølgen (”sekvensen”) av basene. Genene (”arveanleggene”) gir instruksjon om hvilke typer protein som skal lages. Funksjonell genomforskning er forskning på hvordan gener virker og samarbeider. I dag er dette det høyest prioriterte området innen biologi og medisin, med vide implikasjoner for helse og samfunn.

14.10.: Funksjonens rolle i arkitekturen
Birgit Cold, Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU

Arkitektur er syntesen av form, funksjon og teknikk på ett sted.
Arkitektur uten funksjon er ikke arkitektur, men i beste fall et interessant kunstverk, i verste fall en tilfeldig og meningsløs konstruksjon. Er det hensikten med byggverket, for eksempel en skole, som legitimerer arkitektur? Eller er funksjonsbegrepet en sosialt konstruert tvangstrøye? Mennesket har jo til alle tider bygget for å oppfylle funksjoner; kroppslige, sosiale, tekniske og spirituelle.

04.11.: Mat, mennesker og muligheter
Trine Magnus, Norsk senter for bygdeforskning

Alle levende individer trenger mat og drikke for å overleve. Men en kan også tenke seg at mat har andre funksjoner; som bindemiddel i sosialt fellesskap, som kulturbærer, som tradisjonsbærer, som statussymbol, som helsekost eller som medisin. Det siste kalles funksjonell mat.

Ny teknologi, som for eksempel genteknologi, utvikles raskt og gir løfter om større og mer motstandsdyktige avlinger, billigere og bedre mat. Samtidig blir problemstillinger knytta til mattrygghet, risiko og etikk mer synlige. Hva betyr dette for oss som forbrukere?

18.11.: Funksjonelle materialer
Kristian Fossheim, Institutt for fysikk, NTNU

Til daglig omgir vi oss med mange materialer uten at vi tenker over hva de består av eller vet hva slags funksjon de har. I en mobiltelefon er det for eksempel mange forskjellige funksjonelle materialer som bygger opp display, minne, batteri etc. For funksjonelle materialer utnytter vi andre egenskaper enn det rent styrke- og konstruksjonsmessige. I dette foredraget skal vi se nærmere på hva slike funksjonelle materialer er og komme med noen eksempler på konkrete anvendelser.

02.12.: Funksjoner i musikken, – musikkens funksjon?
Jan Tro, Inst. for musikk, NTNU

I dag hører utvilsomt musikk og teknologi sammen, og mange av dagens musikkproduksjoner er helt avhengig av de finurlige kodingsmetodene som matematikerne har foreskrevet. Her er det snakk om fysiske og matematiske funksjoner.

Samtidskomponistene har også interessert seg for funksjoner, - hvor tall, sannsynligheter og fordelinger bestemmer det endelige lyduttrykket. Selv barokkens komponister var svært opptatt av tall og til dels mytiske forutsetninger for melodier og akkompagnement.

Tilsvarende har musikk hatt mange forskjellige funksjoner som tilskudd til teater, stumfilm og senere som mer selvstendig kunstuttrykk i moderne filmproduksjoner.