Bærebjelke i forskningsbyen Trondheim

"Køfri"-teknologien har sitt utskring i forskning som startet ved tidligere NTH for over tretti år siden. (Tegning: Kåre Holst)

OMKRING 2.500 FORSKERE har sin arbeidsplass i Trondheim. Over 80 prosent er ansatt ved NTNU og SINTEF. Universitetets oppgave er først og fremst å drive grunnforskning, men NTNUs samfunnsrettede profil tilsier at svært mange prosjekter har konkrete anvendelser som mål. Mye av den anvendte forskningen foregår gjennom samarbeidsprosjekter med SINTEF og ALLFORSK. Til enhver tid pågår det ca. 2.100 forskningsprosjekter ved NTNU. Hvert år publiseres mer enn 1.000 fagartikler i vitenskapelige tidsskrifter.

I grunnforskningen gies det spillerom for nysgjerrighet, originalitet og kritiske blikk på etablerte sannheter. Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning hjelper oss til å forstå oss selv og våre egne omgivelser, og til å gi oss fotfeste i et samfunn der endringstakten er høy. Ved det tidligere NTH har man i alle år drevet forskning i samarbeid med næringsliv og industri. Over 70 ansatte i industrien har bistillinger ved universitetet (professor II). Og industrien spiller en nøkkelrolle i finansieringen av den teknologiske forskerutdanningen (dr.ing.), som har et stort omfang. Det er til enhver tid mellom 1000 og 1500 dr.grads-studenter ved NTNU. Av disse er ca. 60 prosent dr.ing.-studenter.

Samarbeid på tvers av faggrensene skal være et varemerke for universitetet. Dette skal blant annet oppnåes ved å opprette tverrfaglige programmer som knytter sammen mange disipliner og profesjoner.

Det finnes allerede mange eksempler på spennende symbiose mellom ulike fagdisipliner. Møtet mellom medisinere og teknologer har rent fysisk gitt seg utslag i det 15.000 kvm. store Medisinsk-teknisk forskningssenter. Nye anvendelser av laserteknologi (til operasjoner) og ultralyd (bl.a. til hjerteundersøkelser), samt en ny teknikk for "kikkhulls"-kirurgi er noen av de konkrete resultatene fra forskningen ved dette senteret.

[Fiolinist]

NTNU-forskere med bakgrunn i musikkvitenskap, anvendt fysikk og teleteknikk forsøker i fellesskap å løse den berømte gåten fra Cremona. Spørsmålet er hvordan italienske fiolinmakere som Stradivarius og Guarnerius i det 17. og 18. århundre greide å lage fioliner som fremdeles er verdens beste. Kan moderne teknikk og måleinstrumenter avsløre hemmeligheten? (Foto: Jørn Adde)

Ved Brattøra forskningssenter samarbeider NTNU, SINTEF og ALLFORSK blant annet om havbruksforskning.

Trafikksikkerhet, marin arkeologi, restproduktteknologi og multimedia er eksempler på tverrfaglige forskningstema som blir støttet med øremerkede midler fra Kollegiets forskningsutvalg.

Innenfor den teknologiske delen av universitetet har NTNU og SINTEF i fellesskap pekt ut en del styrke- og satsingsområder som får ekstra ressurser over en periode på fem år.

Styrkeområdene utgjøres av internasjonalt anerkjente forskergrupper innen disse områdene: Lettmetaller, Molekylær biologi og protein strukturkjemi, Prosess-systemteknikk, Anvendt signalbehandling. Petroleumsrelatert formasjonsfysikk, Vannrensing, Hydroelastisitet og Tredimensjonal ultralyd i kirurgi.

Innenfor de frie fagene finner man også en rekke sterke forskningsmiljøer. Det gjelder f.eks innenfor sosiologi, anvendt språkvitenskap, film og litteratur, samt strukturkjemi.

Universitetet rår over om lag 50 små og store laboratorier. Blant de internasjonalt mest kjente er de hydrodynamiske laboratorier på Tyholt (Havlaboratoriet o.fl.), de hydrotekniske laboratorier på Valgrinda, samt material- og konstruksjonslaboratoriene og laboratoriene for elektroniske materialer, som begge ligger på Gløshaugen. På Dragvoll finner vi bl.a. et stort multimedialaboratorium og Black Box teaterstudio.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør NTNU, Kontakt: web@adm.ntnu.no