Lingvistikk gir deg kunnskap om hvordan språklyder settes sammen til stavelser, ord og setninger. Studiet omfatter også betydningen av ord og setninger, og hva slags mening som legges i tekstene vi skriver og leser.

Studiet gir deg også en introduksjon til strukturen i et ikke-indoeuropeisk språk, for å vise hvor sterkt mønstrene for oppbygning av tegn kan variere fra språk til språk. Du blir dermed kjent med en type problemstilling som kjennetegner allmenn lingvistikk, nemlig å finne mulige fellestrekk på tvers av de språkspesifikke forskjellene.

Siden studiet av språk er så vidtfavnende, har faget etter hvert latt seg inndele i mindre og vel etablerte disipliner. Lingvistikkstudiet ved NTNU vektlegger emnene fonologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og datalingvistikk.

Fonologi
Fonologistudiet gir en innføring i prinsipper for hvordan språklyd settes sammen til stavelser og stavelser til ordformer. Hvordan den fonetiske virkelighet setter grenser for hva slags fonologisk form som kan forekomme i språk overhodet vektlegges. Hva slags konsekvenser har dette for den fonologiske strukturen i vidt forskjellige enkeltspråk?

Syntaks
Syntaks er studiet av hvordan ord settes sammen til større enheter - fraser -, og hvordan fraser i sin tur settes sammen til større fraser og til setninger. Morfologi, studiet av hvordan morfemer (dvs. de minste betydningsbærende enheter) settes sammen til ord, hører også inn i de studieemner som dekker syntaks.

Semantikk
Semantikkstudiet tar for seg betydningen til ord og setninger. Forholdet mellom syntaks og semantikk er sentralt fordi rekkefølgen til ordene og måten de er gruppert sammen på har konsekvenser for betydningen.

Pragmatikk
Pragmatikk dreier seg om hva språkbrukere mener med det de sier eller skriver. Det sentrale spørsmålet i pragmatikken er de kognitive og sosiale forutsetningene for kommunikasjon.

Datalingvistikk
Forholdet mellom datamaskiner og språk er tema for datalingvistikken. Hvilke av språkets egenskaper kan kodes i datamaskiner, og hva er det maskinene kan ”forstå”? Vi ser nærmere på blant annet automatisk syntaktisk og semantisk analyse, noe som er sentralt for automatisk oversettelse mellom språk. Statistiske språkmodeller, som benyttes i for eksempel taleteknologi, blir også berørt.