Problemer og muligheter
Hovedoppgave våren 2001 av Kristine Hafsøe

Kristine Hafsøe skrev våren 2001 hovedoppgaven ”Ubehandlede trefasader: problemer og muligheter” på arkitektavdelingen ved NTNU. Hovedveileder var prof. dr.techn. Knut Einar Larsen fra det tildligere Institutt for arkitekturhistorie, biveileder var førsteamanuensis Finn Hakonsen fra det tidligere Institutt for bygningsteknologi.

Kandidaten har selv skrevet en oppsummering av arbeidet som en artikkel til Glommen Skogeierforeningens medlemsblad. Artikkelen er her gjengitt noe forkortet:

- Det var mitt niende (av ti) semester som arkitektstudent ved NTNU, da jeg virkelig fattet interesse for tre. Vi hadde et helt semester foran oss der vi skulle fordype oss i bruken av tre i bygninger, noe som senere førte til at jeg begynnte å skrive hovedoppgaven min om ubehandlete trefasader, med prof. dr.techn. Knut Einar Larsen og førsteamanuensis Finn Hakonsen som mine veiledere. ...

- I løpet av fire måneder har jeg nå lært om treet som en levende organisme, og studert prosjekter hvor det er brukt ubehandlet tre i fasadene.Samtidig har jeg hatt flere samtaler med arkitektene bak de forskjellige prosjektene, og ikke minst med brukerne av byggene.Det viste seg at arkitektene på forhånd hadde veldig forskjellige kunnskaper, forventninger og forhold til dette med ubehandlete trefasader. I det ene ytterpunkt hadde både arkitekt og byggmester minimalt med kunnskaper, mens i det andre ytterpunkt var arkitekten meget forberedt og bevist på hvordan bygget ble utført, og hva som kunne forventes etterhvert som treverket ville forandre seg.

- Med hovedoppgaven min håper jeg at jeg kan belyse de mest utpregede sidene ved ubehandlede trefasader, slik at oppgaven senere kan være en ledetråd for hva som bør undersøkes nærmere ved oppførelse av denne typen fasader.

- Et av de største problemene ved ubehandlete trefasader, ser ut til å være det estetiske problemet, rett og slett det at folk ikke er fornøyde med bygningens utseende. Hovedsakelig skyldes dette ugjevne overganger der veggen blir ulikt beskyttet av takutstikk, beslag eller karnapper. I tillegg blir ofte treverket ulikt grånet pga. forskjellige ytre påvirkninger, slik at folk synes det ser skjoldete og skittent ut. Samtidig synes også enkelte at det er facinerende å se hvordan treet forandrer seg (på godt og vondt). Hadde arkitekter hatt bedre kunnskaper om hvordan treverket fungerer når det står ubehandlet, om hva som vil skje ved ulike detaljer og utforminger, og om de faktorene som påvirker treet, så tror jeg det hadde vært mulig å unngå de største estetiske problemene. En ting jeg da tenker på, er å benytte andre materialer der det forventes ’skjoldete’ og ’stygge’ overganger og misfarginger, f.eks. under karnappvinduer. Dessuten må vi bli flinkere til å trekke treverket opp fra bakken. Jeg har sett flere eksempler på at større deler av kledningen må byttes ut fordi partiet mot bakken har begynnt å råtne pga. store fuktpåkjenninger og dårlige uttørkingsmuligheter. ...

- Jeg har også sett flere eksempler der arkitekt og / eller byggherre er så misfornøyd med fasadens utseende ..., at deler av treverket har blitt skiftet ut, eller børstet ned, for så å bli behandlet med f.eks. jernvitriol. Flere har også ombestemt seg i siste liten, og foretatt en overflatebehandling istedenfor å la treverket stå ubehandlet. På mange har det rett og slett virket vågalt å la kledningen stå ubehandlet, eller de har ikke ønsket at bygget skal gjennomgå de første årene hvor treverket forandrer seg mest.

- Mye av ’den uventede misfargingen’ skyldes for dårlig arbeid av f.eks. byggmester eller blikkenslager, og samtidig for dårlig oppfølging av arkitekt. Vi må stille riktig krav til bordkvalitet i forhold til påkjenninger, og byggmesteren må sørge for en god utførelse av oppbyggingen og monteringen på veggen. ... Videre må blikkenslageren være spesielt nøye med skjøting av beslag, slik at drypping og vannansamling unngåes. Ved konstant drypping på et og samme område, har treverket enkelte steder blitt så oppfuktet, at det i regnvær dannes et grønt skjær av alger her. På flere av prosjektene jeg har sett på, har dårlig utførte skjøter, og også ting som er festet på veggen, skapt større misfarge og skjoldete partier på veggen. ... Veggen her blir ofte veldig mørk grå eller svart.

- Valg av paneltype og bordkvalitet kan være avgjørende for en veggs utseende, noe enkelte arkitekter må bli mer beviste på. Spesielt når det gjelder kvaliteten av trevirket. Arkitekten (og selvfølgelig andre) må først bli klar over hvilke krav som bør stilles til materialene ut fra påkjenningene disse vil få, og så kreve denne kvaliteten fra leverandøren, og til slutt se til at det er denne kvaliteten arkitekten har fått ved byggets oppførelse. Man må vite hva man ønsker: en vegg med variasjoner kan dannes av bord med ulike kvaliteter og skurmønster, mens en jevnere og mere helhetlig vegg kan dannes av bord med samme kvalitet og samme skurmønster. Jeg har sett på bygninger med ulike typer panel, og utseendet blir ganske forskjellig hos liggende ’vestlandspanel’ og stående bord kant i kant. Vestlandspanelt vil som regel gi mye mer ’skjolder’ i forhold til andre typer panel, siden hvert bord delvis blir beskyttet av overliggende bord, og vannet drypper ujevnt ned på neste bord. Vegger med f.eks. stående (åpen) falset kledning vil ha større mulighet til å få jevnere gråfarge, men ved varierende kvalitet og skurmønsterhos bordene, kan også disse veggene bli ganske flekkete og uregelmessig grånet.

- Etterhvert som jeg har studert disse ulike fasadene av tre, har jeg blitt mer og mer facinert av denne delen av arkitekturen. Vi har kommet et lite stykke på vei, men har fremdeles mange muligheter foran oss. Jeg har sett flere vellykkede ubehandlede trefasader, så en videre studie av dette temaet kan føre oss mye lenger, særlig hvis vi også tar med oss de feilene som har blitt gjort. Her kan vi lære mye, både av gode og dårlige eksempler, og til slutt må vi ikke glemme at vi har masse å lære ved å ta opp igjen de gamle kunnskapene og tradisjonene her i landet.