Helleristninger fra Benan

INNLEDNING

I 2004 ble det på gården Benan i Beitstad i Steinkjer kommune registrert et nytt helleristningsfelt (Benan II). I oktober 2005 reiste prosjektleder og tre feltassistenter fra Vitenskapsmuseet og lederen av Bergkunstmuseet ut for å grave fram ristningene på Benan II, og dokumentere figurene.

Under avdekkingen ble det funnet en steinpakning som dekket deler av feltet i vest. Dessuten var det nederste jordlaget på hele lokaliteten fett, svart, og inneholdt i enkelte områder kull.

Tilgrensende åker i øst, ble sett på som et interessant område for videre undersøkelser, da det kunne inneholde spor etter innhegninger eller huskonstruksjoner i stein eller tre fra bronse- eller jernalder.

Siden dette skulle bli en ren forskningsgraving, var det nødvendig å søke midler hos ulike institusjoner og organisasjoner: Riksantikvaren, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie VM, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Steinkjer kommune, DKNVS og Arkeologisk Fond i Oslo. Da samtlige parter ga sine bidrag til prosjektet, kunne undersøkelsene på Benan fortsette i 2006.

STEINPAKNINGEN

Avdekkingen av steinpakningen skulle ta sin tid. Siden gresset hadde røtter langt ned i det relativt tynne jordlaget, måtte vi skjære toppen av gresstorva.

Steinpakningens tykkelse var sterkt varierende. I enkelte områder var jordlag minimale/fraværende, langs strukturens ytterkant var tykkelsen på mellom 5 og 10 cm , sentralt i pakningen rundt 10 cm , og i større sprekker i berget over 30 cm . Jordlagene så dessuten ut til å være omrotet, da det i enkelte områder ble observert trekull og sot, mens det i andre områder lå grå sand. I enkelte områder lå torvlaget rett på berget. Ytterkanten av steinpakningen så ut til å følge en naturlig fordypning i berget, som rett og slett var ”kamuflert” med steiner og jord. I vest så steinpakningen ut til å ha rast ut og deler av berget manglet jorddekke. Under fremrensingen ble det dessuten observert to klare kullkonsentrasjoner, enn i sørvest, og en i øst.

Foto : T. Brox Nilsen, redigert av E. Lindgaard

Mesteparten av pakningen var imidlertid bare mellom 2 og 6 cm tykk. Nært profilbenken i nord ble det funnet to perler i et relativt tynt jordlag (2- 4 cm tykt). Den ene perlen ble funnet i torvlaget i dette området, mens den andre ble  funnet i et gulbrunt jordlag med innslag av kull. Det er vanskelig å datere slike glassperler, siden de ser ut til være brukt gjennom hele jernalderen ( 500 f Kr-1030). Perlen av glassfluss kan dateres til yngre jernalder (år 0 -1030 e Kr). Slike perler er vanligst i merovingertid, men siden materialet foreløpig er så tynt, er det vanskelig å datere graven ut fra dette (Gry Wiker, UiO 07.09.06). Glassflussperler er karakteristiske for Norden (Riddervold 2004:13).  Perlefunnet gir oss grunn til å anta, at steinpakningen er en grav. Hvis dette stemmer, vil en videre utgravning av steinpakningen kunne si mer om perlene har vært del av et perlekjede og båret sammen med ovale spenner, eller pynt fra et belte, på sverdsliren, sydd inn i klær eller i en pose (Høigård Hofseth 1985:47).

Foto: T. Brox Nilsen

Funnene av store mengder knust kvarts, samt perler, tyder på at steinpakningen er en grav.

Det ble ikke gjort ytterligere funn i graven, men under den dukket det opp flere ristninger. Figurene bestod av flere hugde båter og en skåret hest, samt en rekke linjerester og små skålgroper.

Foto: T. Brox Nilsen

Båtfigur funnet nær profilkant, oppe til venstre ses enden på hestefigur som er kjent fra tidligere

STRUKTURER I ÅKER

Den første sjakten ble lagt nesten vinkelrett ut fra berget, og mot øst (svakt sørøst) (Se kart nedenfor!). Litt over 4 meter ut fra den avdekte bergflaten ble det funnet en kokegrop (struktur 2), over 1 meter i diameter, som var meget tydelig. På bunnen av kokegropen ble det etter tømming av gropen, funnet en glattestein. I samme sjakt, ca 2 meter fra det avdekte ristningsberget, lå et stolpehull (struktur 3). Det ble tatt ut kullprøve av dette stolpehullet.

Sjakt 2 ble lagt ca 2 meter sør for sjakt 1, og mot øst (svakt sørøst). Den startet ved den avdekte ristningsflaten og strakte seg ca 8 meter ut i åkeren. I dette området fant vi tre stolpehull som lå på rekke midt i sjakten (struktur 7-9). Samtlige stolpehull og pelehull ble dokumentert, snittet og tømt.

Stolpehullene struktur 7-9 i sjakt 2 tyder på at et hus fra bronse- eller jernalder har stått med kortsiden mot bergkollen. Om stolpehullet i sjakt 1 (struktur 3) tilhører samme bosetningsfase som de andre stolpehullene, ligger kokegropen midt i en evt stolperekke i sjakt 1, og er da trolig fra en annen bosetningsfase. Stolpehullet i sjakt 1 trenger nødvendigvis heller ikke være en del av den samme bygningen som stolpehullene i sjakt  2. Pelehullene ser dessuten ut til å ligge rundt 6 meter ut fra den avdekte bergflaten i begge sjakter, og kan være fra samme bosetningsfase.  For å få mer klarhet i de ulike bosetningsfasene i åkeren må vi utvide søkeområdet, både mot sør, øst og i resterende sjaktkant mellom sjakt 1 og 2.

Siden vi på slutten av gravningen så hvor lite tid vi hadde til rådighet til avdekking og rensing i åkeren, utsatte vi videre undersøkelser i dette området til september, da neste undersøkelsesfase tar til.