Fusjon

Ønsker undervisning i universitetspedagogikk / ‘Teach us about university teaching’

2015-08-20T06:54:22Z

English text below.

Studenter ved nye NTNU bør få undervisning i universitetspedagogikk. Det foreslo en av gruppene på fusjonscampen som ble arrangert i Trondheim nå i august.

Fusjonscampen, som kalles NTNUVi, er et samarbeidsprosjekt mellom studentdemokratiene ved alle de fire fusjons-institusjonene. 30 studenter deltok på campen, som ble foreslått videreført også til neste år.

Se også: Oppstart for fusjonscamp.

I løpet av uka studenten var samlet, ble det arrangert flere arrangement, samtidig som studentene jobbet sammen i grupper for å finne gode idéer til de som nå planlegger nye NTNU. På campens siste dag, lørdag, avsluttet gruppene arbeidet sitt med presentasjoner og galla-middag.

Alle presentasjonene ble filmet, og er nå satt sammen til en ellve minutters oppsummeringsfilm.

Les mer om NTNUVi og fusjonscampen

‘Teach us about university teaching’

Students at the new NTNU should have a course in university teaching, suggested one of the groups at the merger camp held in Trondheim in August.

The merger camp, called NTNUVi (‘NTNU We’), is a collaborative project between the student parliaments at all four of the merging institutions. Thirty students participated in the camp, with a proposal to continue it next year as well.

During the week that the students were gathered, several events were held. At the same time, the students worked together in groups to find good ideas for those who are now planning the new NTNU. On Saturday, the last day of the camp, the groups ended their work with presentations and a gala dinner.

All the presentations were filmed, and have now been compiled into an 11-minute summary film.

Mange endringer i ny versjon av fusjonsplattformen / Many changes in new version of the merger platform

2015-08-17T13:48:29Z

English text below.

Dokumentet som beskriver fusjonsplattformen for nye NTNU er blitt kraftig omarbeidet etter høringsrunden. Onsdag skal styringsgruppa i prosjektet behandle den nye versjonen.

Det kom inn nesten 40 høringsuttalelser om det første utkastet til plattformdokument. Mange av disse var samleuttalelser på vegne av flere enheter og organisasjoner. Alle innspill er lagt ut nederst i høyre marg på denne nettsiden.

Skal bli fundamentet for nye NTNU

Arbeidsgruppa som stod bak utkastet har brukt sommeren til å gå gjennom kommentarene, og har nå levert en kraftig bearbeidet versjon av teksten.

Når dokumentet blir vedtatt er det ment å fungere som felles fundament for det sammenslåtte NTNU. Her klargjøres profil og egenart. Samtidig beskrives kjerneoppgavene, internasjonalisering, støttetjenester og hva det innebærer å operere på flere campuser i tre byer. De faglige mulighetene som ligger i fusjonen blir også beskrevet.

Samtidig har arbeidsgruppa understreket at plattformdokumentet ikke skal være en strategi for det nye NTNU. Gruppa foreslår i stedet for styringsgruppa at den nye institusjonen adopterer visjonen til nåværende NTNU: «Kunnskap for en bedre verden».

Topp ni på ønskelista fra høringsrunden

Høringsuttalelsene inneholder mange gode ønsker om sterkere synliggjøring, tydeliggjøring og profilering av ulike områder. Størst tyngde ligger det bak følgende punkter om bedre synliggjøring i dokumentet:

NTNUs hovedprofil, teknologi og naturvitenskap.
Verdien av akademisk frihet.
Merverdiene som følger av fusjonen.
Disiplinfagenes sentrale rolle.
Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
Doktorgradsutdanningen.
Det regionale samfunnsoppdraget.
Ambisjonene innen utdanning.
Fagområdene.

I saksfremlegget til styringsgruppas møte på onsdag finner du en detaljert oppsummering av høringsuttalelsene, og hva plattformgruppa har tatt til følge i det reviderte dokumentet (pdf)

Many changes in new version of the merger platform

Sweeping revisions have been made to the document describing the merger platform for the new NTNU after the hearing process. On Wednesday, the project’s steering committee will discuss the new version.

Almost 40 statements were received in response to the first draft of the platform document. Many of these were joint statements on behalf of several entities and organizations. All the statements (in Norwegian) have been posted on the right-hand side of this website, at the bottom.

Will be the foundation for the new NTNU

The working group members behind the draft have spent their summer reviewing the comments in the statements, and have now delivered an extensively revised version of the text.

When the document is approved, it is intended to serve as a common foundation for the merged NTNU. The profile and distinctive character of the new institution will be presented. The document will describe the core tasks, internationalization, support services, and implications of operating several campuses in three cities. The academic opportunities offered by the merger are also described.

At the same time, the working group has emphasized that the platform document is not intended as a strategy for the new NTNU. Instead, the group proposes to the steering committee that the new institution should adopt the vision of today’s NTNU: ‘Knowledge for a better world’.

Top nine items on the wish list from the hearing process

Greater visibility, clarification and profiling of various areas are among the many good points expressed in the statements. The following points on improved visibility have the greatest weight in the document:

NTNU’s main profile – technology and natural sciences.
The value of academic freedom.
Added value resulting from the merger.
The key role of the disciplines.
Subjects in the humanities and social sciences.
Doctoral education.
Mission in the regional community.
Ambitions in education.
The subject areas.

The submissions to the steering committee meeting on Wednesday include a detailed summary of the statements, and what the platform group has taken into account in the revised document (PDF, in Norwegian)

Oppstart for fusjonscamp

2015-08-03T13:15:24Z

Elise Landsem, leder av NTNUVi. Foto: Studenttinget

I dag, mandag 3. august, gikk startskuddet for fusjonscampen: uka der studenter fra NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund samles for å diskutere og komme med gode råd til fusjonsprosjektet.

Samarbeid mellom studentdemokratiene

Fusjonscampen arrangeres av NTNUVi, et samarbeidsprosjekt mellom studentdemokratiene ved alle de fire fusjons-institusjonene. På fusjonscampen er 30 studenter samlet for å jobbe med temaer som klimautfordringer, internasjonalisering, innovativ undervisning, studentmedvirkning og studentkultur.

– Målet er både å få kommet opp med mange gode innspill som kan bidra i fusjonsprosessen, og å starte oppbyggingen av en felles identitet mellom studentene på høgskolene og NTNU, sier Elise Landsem, leder for NTNUVi og studentrepresentant i NTNU-styret.

Allsidig program

I tillegg til gruppearbeid på dagtid, arrangeres det IdeaMeet på BrukBar tirsdag kveld og debatt på Dokkuset onsdag kveld. Temaet for debatten er Fusjon – hva nå? og skal ledes av Therese Eia Lerøen, leder av Norsk Studentorganisasjon. I tillegg blir det et panel av ungdomspolitikere. Begge disse arrangementene er åpne for alle.

Mer om fusjonscampen og de ulike arrangementene.

Skal sikre velferda til studentane / Ensuring student welfare

2015-07-07T22:07:05Z

(English text below)

Korleis skal eit godt framtidig velferdstilbod for studentane sikrast? NTNU skal ha ein felles studentsamskipnad, og 14. august blir forslaget til løysing sendt på høyring.

1. januar 2016 skjer fusjonen mellom NTNU og høgskulane i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Kunnskapsdepartementet er opptekne av at studentsamskipnaden skal være einheitleg ved det nye universitetet frå denne dato.

Felles arbeidsgruppe

Studentsamskipnadane i Trondheim, Oppland og på Sunnmøre har sett ned ei felles arbeidsgruppe for å vurdere korleis studentvelferda best kan organiserast for det nye universitetet

Skal sikre eit godt framtidig tilbod

I dag er studentane i Ålesund og Volda samla i Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS), studentane i Gjøvik og på Lillehammer samla i Studentsamskipnaden for Oppland (SOPP), medan studentane ved dagens NTNU og Høgskolen i Sør Trøndelag er samla i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

Arbeidsgruppa er samansett av styreleiarane og direktørane ved dei tre berørte samskipnadane. Målet med arbeidet er at studentane ved NTNU, anten dei er lokalisert til Trondheim, Gjøvik og Ålesund, eller i Volda og på Lillehammer, skal sikrast eit godt framtidig velferdstilbod.

Sendast på høyring 14. august

Arbeidsgruppa vil lage ein rapport som skal beskrive ulike modellar for organisering av velferdstilbodet i NTNU. Rapporten skal sendast på høyring 14.august med høyringsfrist 26.august. Styra i dei tre studentsamskipnadane vil kome med ei innstilling til Kunnskapsdepartementet i midten av september. Kunnskapsdepartementet vil deretter ta stilling til ny organisering av studentvelferda som kan tre i kraft frå 1.januar 2016.

Ensuring student welfare

How can we ensure excellent welfare services for students? NTNU will have one common student welfare organization, and on 14 August the proposal for a solution will be distributed for comments.

On 1 January 2016, the merger between NTNU and the university colleges in Ålesund, Gjøvik and Sør-Trøndelag will take effect. Norway's Ministry of Education and Research has emphasized that the new university must have a unified student welfare organization from this date.

Joint working group
The student welfare associations in Trondheim, the county of Oppland, and the Sunnmøre district in western Norway have established a joint working group to assess the best way to organize student welfare services for the new university.

Aim to ensure good future services
Today, the student welfare association for students in Ålesund and Volda is Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS). Students in Gjøvik and Lillehammer are served by Studentsamskipnaden for Oppland (SOPP), while students at the current NTNU and Sør-Trøndelag University College are gathered at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

The working group consists of the chairs of the boards and the directors of the three student welfare associations involved. The objective of their work is to ensure good welfare services in the future for students at NTNU, whether they are based in Trondheim, Gjøvik and Ålesund, or in Volda and Lillehammer.

To be distributed for comments on 14 August
The working group will prepare a report describing various models for the organization of welfare services at NTNU. The report is to be distributed for consultation on 14 August. The deadline for comments is 26 August. The boards of the three student welfare associations will submit a recommendation to the Ministry of Education and Research in mid-September. The Ministry will then consider the new organizational structure for student welfare services, which will take effect from 1 January 2016.

Høringsuttalelsene / Statements on the discussion document

2015-07-09T20:13:01Z

English text below.

Alle høringsuttalelse om forslaget til fusjonsplattform er nå lagt ut på nettet. I alt kom det inn 27 innspill fra de fire institusjonene innen fristen som var 26.juni.

Dokumentet har vært på en bred høringsrunde den siste måneden hos NTNU og de tre høgskolene. Du finner høringsuttalelsene på plattformgruppas nettside.

Innspillene skal behandles av styringsgruppa i Fusjonsprosjektet 19.august. På sitt bord får de også et sammendrag som utarbeides av sekretariatet, samt en uttalelse fra Plattformgruppa som skrev utkastet som nå har vært ute på høring.

Tidlig i høst skal styrene for de fire institusjonene orienteres om responsen som plattformdokumentet har fått.

Til slutt vil en revidert versjon av fusjonsplattformen bli lagt fram for styret i nye NTNU, som et grunnlagsdokument når de skal ta stilling til den faglige organiseringen i det sammenslåtte universitetet.

Statements on the discussion document

All statements in response to the proposal for the merger platform have now been published (in Norwegian) on the Internet. In total, 27 statements were received from the four institutions by the deadline, which was 26 June 2015.

A broad hearing on the discussion document took place last month at NTNU and the three university colleges. The statements have been published on the platform group’s website.

The comments will be discussed by the steering committee of the Merger Project on 19 August. The committee will also receive a summary prepared by the secretariat, as well as the statement from the Platform Group that wrote the draft that has now been circulated for consultation.

In early autumn, the boards of the four institutions will be briefed on the response to the platform document.

Finally, a revised version of the merger platform will be submitted to the board of the new NTNU as a foundation document for its discussion of the academic organization for the merged university.

Four concepts for future academic organization

2015-07-13T20:19:04Z

The group for academic organization has as a basis for discussion prepared four concepts for future organization of the academic activities at NTNU. They are now asking for input.

The mandate for the group for academic organization (Norw.) in the Merger Project establishes that the group's work shall be divided into two phases:

Create a basis for discussion that maps the current models and principles for the organization of the academic activity at the future NTNU and assess the advantages and disadvantages of these. Deadline July 1st.
Based on discussion documents and the steering comitee treatment the group no later than November 1st are to present concrete alternatives to the future academic organization of the university. This proposal will be sent to the four organizations for broad consultation. The proposal will be revised in light of the comments before submitted to the new board.

On June 26th the group delivered on the first phase of their task with the working paper Concerning academic organization of the new NTNU: four concepts.

The concepts

The group stresses that they at this stage put forward concepts for organizing at level 2, not real models. The group expects input on alternative disciplinary divisions. The consequences of the various concepts will be explored when the organization has spoken and it is decided which concepts should be developed into actual options.

The group proposes to consistently use four "building blocks" to create orderly lines for research and educational leadership and that are recognizable in the university world: Faculty to designate level 2 and department, school and centre as the basic units on level 3.

In all the concepts NTNU University Museum is kept as an independent unit on level 2. This is because the higher education law appoints universities explicitly to build, manage and develop museums.

Concept 1: Narrow faculty structure

This concept proposes four faculties, plus NTNU University Museum. This will probably trigger a need for additional units at level 3 in order to maintain the academic diversity. One of the obvious clarification points in this concept is the placement of individual disciplines such as Computer Science (Technology or Science?) and Psychology (Health or Social Science?).

Concept 2: Current NTNU structure

This concept operates with the same basic structure as current NTNU. A model based on this concept presupposes merging the academic activities of the three University Colleges into the existing faculty structure at NTNU, and the major changes will take place primarily on level 3.

Concept 3: Broad faculty structure

Concept 3 is based on concept 2, but with ten faculties plus NTNU University Museum. Here new faculties are proposed, but other varieties of division are imaginable. Arts and Design are in this concept placed differently than in the current NTNU structure to illustrate that the existing structures can be changed.

Concept 4: Campus based faculty structure

This concept differs in principle from the other three in several ways:

The University Colleges in Gjøvik and Ålesund are included as faculties in the structure, while HiST is fully integrated in the Trondheim faculties.
This is an open concept in regards to how many and which faculties the campus in Trondheim shall consist of - both a narrow and broad approach is conceivable.
The faculties in Trondheim will be more or less divided into disciplines, while Gjøvik and Ålesund are interdisciplinary faculties.
The concept lays primary emphasis on geography. A possible consequence is the duplication of academic fields.

Asking for input

The working paper outlining four concepts is the first step towards the board’s decision of the academic organization of NTNU, early in the spring semester 2016.

This working paper has been sent to the four institutions for treatment in their line organization, to the workers unions, to the student democracy and to the working groups working with academic organization. This time the group for academic organization is asking for input before their deadline on September 15th.

The suggestions will be compiled and processed again in the group before submitting an amended working document to the steering comitee.

Fire konsept for fremtidig organisering av faglig virksomhet

2015-06-30T11:14:56Z

Gruppen for faglig organisering har som et diskusjonsgrunnlag utarbeidet fire konsept for fremtidig organisering av den faglige virksomheten på NTNU og ber nå om innspill.

Mandatet for gruppen for faglig organisering i Fusjonsprosjektet fastslår at gruppens arbeid skal deles i to faser:

Lage et diskusjonsgrunnlag som kartlegger aktuelle modeller og prinsipper for organisering av den faglige virksomheten ved det fremtidige NTNU, og vurdere fordeler og ulemper ved disse. Frist 1. juli.
Med bakgrunn i diskusjonsgrunnlaget og styringsgruppas behandling skal gruppa senest innen 1. november legge frem konkrete alternativer til den fremtidige faglige organiseringen ved NTNU. Dette forslaget skal sendes på bred høring i de fire organisasjonene. Forslaget revideres i lys av merknadene før det legges frem for det nye styret.

Gruppen leverte 26. juni første fase av oppdraget med arbeidsnotatet Om faglig organisering av det nye NTNU: fire konsepter.

Konseptene

Gruppen understreker at det de legger frem i arbeidsnotatet er konsepter for organisering på nivå 2, ikke reelle modeller. Gruppen forventer innspill om alternative faglige inndelinger. Konsekvensene av de ulike konseptene vil bli utredet når organisasjonen har uttalt seg og det blir besluttet hvilke konsepter som bør utvikles til faktiske alternativer.

Gruppen foreslår å gjennomgående bruke fire gjennomgående «byggeklosser» for å skape ryddige linjer for forsknings- og utdanningsledelse og som er gjenkjennbare i universitetsverdenen: Fakultet som betegnelse på nivå 2 og institutt, skole og senter som grunnenhetsbetegnelser på nivå 3.

I alle konseptene er Vitenskapsmuseet beholdt som en selvstendig enhet på nivå 2. Dette har sammenheng med at universitets- og høyskoleloven pålegger universitetene eksplisitt å bygge opp, forvalte og videreutvikle museer.

Konsept 1: Smal fakultetsstruktur

Dette konseptet forutsetter fire fakulteter, pluss Vitenskapsmuseet. Det vil trolig utløse et behov for tilsvarende flere enheter på nivå 3 for å ivareta den faglige diversiteten. Noe av det som åpenbart må avklares er innplassering av enkeltdisipliner som for eksempel informatikk (teknologi eller naturvitenskap?) og psykologi (helse eller samfunnsvitenskap?).

Konsept 2: Dagens NTNU-struktur

Dette konseptet opererer med samme grunnstruktur som i dagens NTNU. En modell basert på dette konseptet forutsetter innpassing av den faglige virksomheten ved de tre høyskolene i den eksisterende fakultetsstrukturen ved NTNU, og de store endringene vil primært finne sted på nivå 3.

Konsept 3: Bred fakultetsstruktur

Konsept 3 baserer seg på konsept 2, men med ti fakulteter pluss Vitenskapsmuseet. Her er det foreslått nye fakulteter, men andre varianter av inndeling kan tenkes. Det er vist en annen plassering av kunst- og designfag enn det som er tilfelle i dag for å illustrere at også eksisterende strukturer kan endres.

Konsept 4: Campusbasert fakultetsstruktur

Dette konseptet skiller seg prinsipielt fra de tre andre på flere måter:

Høyskolene i Gjøvik og Ålesund inngår som fakulteter i strukturen, men HiST integreres fullt og helt i Trondheims-fakultetene.
Åpent hva gjelder hvor mange og hvilke fakulteter campus i Trondheim skal bestå av – både smal og bred er tenkelig.
Fakultetene i Trondheim vil være mer eller mindre disiplininndelte, Gjøvik og Ålesund tverrfaglige.
Konseptet legger primært vekt på geografi, med dublering av fagmiljø som mulig konsekvens.

Ønsker innspill

Arbeidsnotatet som skisserer fire konsepter er første steg på veien frem til et vedtak i NTNU-styret tidlig i vårsemesteret 2016.

Arbeidsnotatet er sendt til institusjonene for behandling i deres linjeorganisasjon, til arbeidstakerorganisasjonene, studentdemokratiet og de faglige arbeidsgruppene. I denne omgang ber gruppen for faglig organisering om innspill med frist 15. september.

Innspillene vil bli sammenfattet og behandlet på nytt i gruppen før et justert arbeidsdokument sendes styringsgruppen.

Medlemmene i Administrativ gruppe utpekt / Administrative Group members appointed

2015-06-23T13:25:58Z

(English text below)

De tretten medlemmene i den nye gruppa for administrativ organisering er nå klare. Formelt starter gruppa sitt arbeid 1.august.

Gruppa får følgende deltakere:

Dekan Anne Kristine Børresen, NTNU (leder)
Høgskoledirektør Roar Tobro, HiÅ
Høgskoledirektør Inge Øystein Moen, HiG
Avdelingsdirektør Gunnar Bendheim, HiST
Prodekan Hans Marius Eikseth, HiST
Adm. koordinator Liv Alfhild Unhjem, NTNU
Adm. leder Hege Ertzaas Fossland, NTNU
Ansatterepr. Gry Alterskjær, Forskerforbundet NTNU
Ansatterepr. Gunnhild N. Furnes, Forskerforbundet HiÅ
Ansatterepr. Iver Johnsen, NTL NTNU
Ansatterepr. Kjerstin Tobiassen, Akademikerne HiST
Student Jonathan Sørfonden, HiG
Student Marte Øien, HiST

Gruppa skal jobbe parallelt med og koordinere seg med Gruppe for faglig organisering. Arbeidsformen er ennå ikke klarlagt, men prosjektgruppa har gitt innspill om at det er viktig å sikre bred deltakelse og involvering av organisasjonen. En måte å gjøre dette på er å invitere til store workshops, slik man har gjort i planleggingen av faglig organisering. I referatet fra Prosjektgruppas møte 18.juni (pdf) finner du flere kommentarer til hvordan den administrative gruppa bør jobbe. Se sak 47/15.

Mandatet

Med bakgrunn i fusjonsplattformen og arbeidet som pågår om faglig organisering skal gruppa vurdere og foreslå den framtidige administrative organiseringen ved NTNU fra 1.1.2017. Det inkluderer å formulere kriterier for og krav til velfungerende gjennomgående administrative tjenester, funksjoner og prosesser (herunder forvaltning og støttetjenester).

Det innebærer også å avklare den prinsipielle arbeidsdelingen mellom nivåene i organisasjonen. Gruppa skal vurdere hvordan virksomheten best kan organiseres og utvikles med tanke på at den innenfor mange områder vil foregå i tre byer. Gruppa skal også vurdere hvordan eksisterende kompetanse best kan ivaretas og utvikles.

Tidsplanen for gruppa

Frist: 1. okt 2015:

Utarbeide forslag til prinsipper, målbilde og kvalitetskrav som skal være førende for det videre arbeidet med administrativ organisering av NTNU.

Frist: 1. feb. 2016:

Utarbeide forslag til administrativ organisering og ledelse
Utarbeide alternative modeller for helhetlig organisering og ledelse av administrative ressurser på alle nivåer av organisasjonen. Herunder foreslå konkret organisering av administrativ ledelse, fullmakter og rapporteringsveier for NTNU.
Utarbeide forslag til hvilke tjenester/prosesser som bør være fagnære/nært brukerne og hvilke tjenester som med fordel kan samles og/eller digitaliseres.

Frist: 1. juni 2016:

Arbeidsgruppa skal gi en samlet anbefaling og utarbeide en plan for gjennomføring av omstillingen.

Mandatet for gruppa ble bestemt i styringsgruppa 8.juni (pdf)

Administrative Group members appointed

The thirteen members of the new group for administrative organization are now ready. Formally, the group starts its work on 1 August.

The group will have the following participants:

Dean Anne Kristine Børresen, NTNU (chair)
University College Director Roar Tobro, Aalesund University College (HiÅ)
University College Director Inge Øystein Moen, Gjøvik University College (HiG)
Faculty Director Gunnar Bendheim, Sør-Trøndelag University College (HiST)
Vice-Dean Hans Marius Eikseth, HiST
Administrative Coordinator Liv Alfhild Unhjem, NTNU
Head of Administration Hege Ertzaas Fossland, NTNU
Employee Representative Gry Alterskjær, Forskerforbundet (the Norwegian Association of Researchers), NTNU
Employee Representative Gunnhild N. Furnes, Norwegian Association of Researchers, HiÅ
Employee Representative Iver Johnsen, NTL (Norsk Tjenestemannslag - Norwegian Civil Service Union), NTNU
Employee Representative Kjerstin Tobiassen, Federation of Norwegian Professional Associations (Akademikerne), HiST
Student Jonathan Sørfonden, HiG
Student Marte Øien, HiST

The group is to work in parallel and in coordination with the group for the academic organizational structure. The working methods have not yet been defined, but the project group has commented that it is important to ensure broad participation and involvement of the organization. One way to achieve this is to arrange large workshops, as in the planning of the academic organizational structure. The minutes from the Project Group’s meeting held on 18 June (PDF, in Norwegian) include additional comments on how the administrative group should work. See Item 47/15.

The mandate

Against the background of the merger platform and the work in progress on the academic organizational structure, the group is to evaluate and propose the future administrative organization of NTNU from 1 January 2017. This includes formulating criteria and requirements for well-functioning administrative services, functions and processes throughout the organization (including management and support services).

It also entails defining principles for the distribution of work between the levels in the organization. The group is to consider how the operations can best be organized and developed from the point of view that in many areas they will take place in three cities. The group is also to evaluate how existing skills can best be fostered and developed.

Timetable for the group

Deadline: 1 Oct. 2015:

Prepare proposals for principles, goal descriptions and quality requirements that will provide guidelines for further work with the administrative organizational structure of NTNU.

Deadline: 1 Feb. 2016:

Prepare proposals for administrative organizational structure and leadership

Prepare alternative models for consistent and coherent organization and leadership of administrative resources at all levels of the organization. This includes proposing specific organization of administrative leadership, powers and reporting lines for NTNU.

Prepare proposals for the services/processes that should be close to subject areas/close to users and the services that would benefit from being combined and/or digitized.

Deadline: 1 June 2016:

The working group is to provide an overall recommendation and prepare a plan for implementation of the restructuring process.

The mandate for the group was decided by the steering committee on 8 June (PDF, in Norwegian)

- Et historisk vedtak / “A historic decision”

2015-06-23T13:17:10Z

– Dette er et historisk vedtak som setter oss i stand til å løse samfunnsoppdraget enda bedre, sier de fire rektorene Gunnar Bovim (NTNU), Helge Klungland (Høgskolen i Sør-Trøndelag), Marianne Synnes (Høgskolen i Ålesund) og Jørn Wroldsen (Høgskolen i Gjøvik).

De har nå fått det offisielle klarsignalet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen og resten av regjeringen til å slå seg sammen 1. januar 2016.

Les hele dagens pressemelding fra de fire rektorene.

“A historic decision”

“This is a historic decision that places us in an even better position to achieve our mission in society,” say the four rectors Gunnar Bovim (NTNU), Helge Klungland (Sør-Trøndelag University College), Marianne Synnes (Aalesund University College) and Jørn Wroldsen (Gjøvik University College).

They have now received the official go-ahead from the Minister of Education and Research Torbjørn Røe Isaksen and the rest of the Government to join forces on 1 January 2016.

Read the whole press release from the four rectors.

Sikrere på sikker drift fra 1.januar / Surer about secure operations from 1 January

2015-06-21T18:01:29Z

(English text below)

Etter en ny vurdering ansees risikoen for at fusjonsprosjektet ikke skal klare å oppnå sikker drift fra 1.januar 2016 som lavere enn før. Men forutsetningen er at flere planlagte tiltak gir forventet effekt.

I styremøte ved NTNU onsdag 17.juni ble det orientert om risikobildet. Styret tok orienteringen til etterretning og forutsatte at en plan for å redusere risikoene blir gjennomført.

Styret sluttet seg til et forslag om valg av felles løsninger for administrative basissystemer, og ga NTNUs rektor fullmakt til gjøre videre avklaringer. Risikovurderingen sendes nå ut som orienteringssak til styrene ved høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.

Ros for grundig jobb

Arbeidsgruppene og ressursgruppene som har jobbet med administrative forhold har meldt inn mer enn 360 tiltak som de anser som nødvendige for å sikre virksomhetskritiske prosesser og tjenester fra 1.januar 2016. Sikker drift-general Jens Petter Nygård (bildet) berømmer gruppene for å ha gjennomført en stor og viktig kartlegging:

- Vi har gått gjennom alle tiltak som er meldt inn og ser nå på hvilke kostnader og IKT-behov de vil kreve. Deretter skal vi vurdere hvilke tiltak som er mest kritiske for å nå målet om sikker drift, sier Nygård.

Går for fem felles basis-systemer

Risikoen ved å etablere felles løsninger fra årsskiftet for økonomisystem (Oracle), lønnssystem (Paga), studentdatasystem (FS) og web/intranett (LifeRay) er blitt vurdert. Det er også sett på om man kan gå videre med to parallelle arkivsystemer, men dette blir foreløpig ansett som mer risikabelt enn å samle seg om ett felles arkivsystem fra 1.januar (Ephorte).

- Vi antar at det gir minst risiko å bruke dagens systemer ved NTNU etter sammenslåingen. Dette blir også anbefalt av arbeidsgruppene, der linjelederne sitter. De er i mange tilfeller også «systemeiere», påpeker Jens Petter Nygård.

- Uansett så blir det risikabelt å endre så mange basis-systemer, prosesser og datastrukturer samtidig. Systemene henger sammen på mange måter og det er ikke alltid lett å se konsekvensene av endringer som blir gjort i denne komplekse strukturen. Men vi anser per i dag risikoen som akseptabel, forutsatt at vi klarer å tilpasse oss nye utfordringer som helt sikker vil dukke opp, fortsetter han.

Reliable and secure operations - overall risk profile (preliminary overview)

Resource scarcity/overload of key people
The data flow and interfaces between systems and services fail
Conversion efforts are not carried out according to plan
The presentation of the common academic portfolio is not ready by the deadline
Lack of decision-making powers

Største risikofaktorer

Dette ansees foreløpig som de fem største risikofaktorene på veien mot sikker drift fra første dag i nye NTNU:

Ressursknapphet og overbelastning av nøkkelpersoner er vurdert som en kritisk faktor for å gjennomføre fusjonsprosessen. Det er nå, både gjennom fusjonsprosjektet og i linja satt i verk tiltak for å sikre at ledere har særskilt oppmerksomhet på underordnede ledere og medarbeidere, og iverksetter tiltak for å ivareta medarbeidere, prioritere oppgaver og redusere belastning.

Andre tiltak som skal motvirke dette risikopunktet er innføringen av en omstillingsavtale, omstillingshåndbok (under arbeid) og en åpning for å leie inn eksterne ressurser (vikarer/eksterne konsulenter) på de områdene hvor behovet er størst.

Dataflyt og grensesnitt mellom systemer og tjenester er vurdert som en kritisk faktor for å lykkes med fusjonsarbeidet. I arbeidet med sikker drift er det så langt identifisert over 400 navngitte dataoverføringer som understøtter en eller flere prosesser og tjenester. Mellom 50 og 60 av disse må gjennomgås som ledd i å sikre sikker drift. Felles basis-systemer, slik det nå er forutsatt, er med på å dempe sannsynligheten for feil i dataflyten.

Fokus på konverteringsarbeidet. At konverteringsarbeidet gjennomføres etter plan anses som kritisk. Forsinkelser i overgang til ett felles system vil i realiteten kunne utsette overgangen i ett år. Dette må derfor være et prioritert arbeid.

Beslutningsfullmakter på plass. Konsekvensen av manglende beslutningsfullmakter er kritisk. Det er derfor utarbeidet et midlertidig organisasjonskart (pdf) for nye NTNU, med klare ansvars- og rapporteringslinjer fra 1.januar 2016. Det er også lagt en konkret plan for å avklare fullmakts-strukturer overfor Forskningsrådet, EU og andre instanser.

Studentrekruttering viktig. Potensielle søkere til nye NTNU må få tilstrekkelig informasjon om studietilbud og søkemuligheter. Det er viktig både for omdømme og for å sørge for en god start for den nye institusjonen. Tiltak må derfor gjennomføres i forhold til de utfordringer som er kartlagt for å redusere risikoen på dette området.

Les hele styresaken ved NTNU om oppdatert risikovurdering (pdf)
NTNUs systemer vil gjelde for alle etter fusjonen (Artikkel i Universitetsavisa 17.6.2015)

Surer about secure operations from 1 January

The risk is regarded as lower than it was before, according to a new assessment of the merger project's ability to achieve reliable and secure operations from 1 January 2016. But this depends on several planned measures having the expected effect.

The Board was briefed on the risk profile at its meeting at NTNU on Wednesday 8 May. The Board took note of the information and presumed that a plan to reduce the risks would be carried out.

The Board supported a proposal for the choice of shared solutions for administrative base systems, and authorized NTNU’s rector to clarify further details. The risk assessment is now being sent as an information matter to the boards at the university colleges of Sør-Trøndelag, Ålesund and Gjøvik.

Praise for thorough job

The working groups and resource groups working with administrative issues have reported more than 360 measures that they consider necessary to safeguard mission-critical processes and services from 1 January 2016. Jens Petter Nygård, who heads the group for reliable and secure operations, praised the groups for completing a large-scale and important analysis:

“We have gone through all the measures that have been submitted, and now we are looking at the costs and ICT requirements they will demand. Then we will look at the most critical measures for achieving our goal of reliable and secure operations,” says Nygård.

Opting for five shared base systems

The assessment has analysed the risk of establishing shared solutions from the year-end for the financial system (Oracle), the payroll system (Paga), the student services system (FS) and the web/intranet system (Liferay). The potential for continuing with two parallel records systems has also been explored, but this alternative is currently considered more risky than agreeing on one shared system for records and archives from 1 January (Ephorte).

“We assume that using the current systems at NTNU after the merger will result in the lowest risk. This solution was also recommended by the working groups, where the line managers are participating. In many cases, they are also ‘system owners’”, Jens Petter Nygård points out.

“In any case, it would be risky to change so many base systems, processes and data structures simultaneously. The systems are intertwined in many ways and it is not always easy to see the consequences of changes made in this complex structure. But at the moment we regard the risk as acceptable, as long as we manage to adapt to new challenges that are sure to come,” he continues.

Greatest risk factors

These five risk factors are regarded as the greatest on the way to reliable and secure operations from the first day of the new NTNU:

Resource scarcity and overload of key people are considered critical in the merger process. Both through the merger project and in the line organization, measures have now been launched to ensure that leaders are especially attentive to the employees and managers who report to them. Leaders need to take steps to look after their staff, set priorities for tasks and reduce burdens.

Other measures to counter this risk are the introduction of a restructuring agreement, a reorganization handbook (in progress) and potential for hiring external resources (temporary staff / external consultants) in the areas where the need is greatest.

The data flow and interfaces between systems and services are considered a critical success factor for the merger efforts. Participants in the work on reliable and secure operations have identified more than 400 named data transfers that support one or more processes and services. Between 50 and 60 of these must be analysed as part of the efforts to ensure secure operations. Shared base systems, as currently assumed, will help to reduce the chances of errors in the data flow.

Focus on the conversion process. Carrying out the conversion process according to plan is regarded as critical. Delays in the transition to one common system could delay the transition by one year in reality. So this work must have priority.

Decision-making powers in place. The consequences of a lack of decision-making powers are critical. A temporary organization chart (PDF) for the new NTNU has therefore been drawn up, with clear lines of responsibility and reporting from 1 January 2016. A specific plan has also been drawn up to define authority structures in relation to the Research Council of Norway, the EU and other organizations.

Student recruitment important. Potential applicants to the new NTNU must receive adequate information about the programmes of study offered and opportunities to apply. This is important both for our reputation and to ensure a good start for the new institution. To reduce the risk in this area, we must therefore take steps to address the challenges that have been identified.

Read the entire NTNU Board item on the updated risk assessment (PDF, in Norwegian)

NTNUs systemer vil gjelde for alle etter fusjonen [NTNU’s systems will apply to everyone after the merger] (Article in Norwegian in Universitetsavisa, 17 June 2015)

Fra fusjonsiver til frykt for usynliggjøring / From merger fervour to fear of invisibility

2015-06-18T14:37:49Z

(English text below)

Økonomene er nærmest klare til å slå seg sammen før sommerferien, mens gruppene som representerer disiplin- og kunstfagene frykter at deres fagområder skal bli usynlige i nye NTNU.

Oppfatningene spriket da de sju arbeidsgruppene som skal jobbe med faglig organisering møttes til sin første workshop tirsdag ettermiddag. Om lag 250 representanter for de fire institusjonene deltok. Den største gruppa hadde 70 deltakere, og den minste vel 20.

Teknologer på tur. Roger Midtstraum ledet an på veien til workshopen for arbeidsgruppa for teknologi. Til høyre Bjørn Sortland, NTNU. / Technologists on the move. Roger Midtstraum led the way to the workshop for the working group for technology. At the right is Bjørn Sortland, NTNU.
Foto: Thor Nielsen

Formålet med samlingen var å få fram synspunkter på forslaget til fusjonsplattform, og starte diskusjonen om faglig organisering.

Etter møtene snakket vi med seks av de sju gruppelederne. Under her finner du korte, videofilmede stemningsrapporter fra dem.

Se videointervjuene her:

Geir Øien, som leder arbeidsgruppa for IKT, var ikke tilstede da intervjuene ble gjennomført.

Foto og redigering: Peter Breivik Intervjuer: Jan Erik Kaarø

Den innledende plenumssamlingen foregikk i et auditorium på Gløshaugen. Opptaket er på vel en time og her kan du se og høre innleggene til rektor Gunnar Bovim, professor Bjørn Stensaker, UiO, professor Kathrine Skretting, NTNU, dekan Einar Hjorthol HiST og prorektor Berit Kjeldstad, NTNU.

Opptak og produksjon: Multimediasenteret, NTNU

Professor Bjørn Stensaker forsker på fusjoner og høstet sukk fra salen da han i sin plenumsinnledning sa at sammenslåing av administrative tjenester som regel går greit, mens man må regne ti år før man kan si at en faglig integrasjon er fullt gjennomført. / Professor Bjørn Stensaker conducts research on mergers. He was met with sighs from the audience during his talk to the plenary meeting when he said that merging administrative services usually goes smoothly, but one needs to allow ten years before it is possible to regard an academic integration as fully accomplished.
Foto: Thor Nielsen

From merger fervour to fear of invisibility

The economists are geared for a merger almost before the summer break. But the groups representing individual disciplines and the arts fear their subject areas will fade into invisibility in the new NTNU.

Perceptions diverged when the seven working groups that will work with academic organization met for their first workshop on Tuesday afternoon (16 June 2015). About 250 representatives of the four institutions participated. The largest group had 70 participants, and the smallest about 20.

The purpose of the gathering was to air points of view on the proposal for the merger platform, and to launch the discussion on the academic organizational structure.

After the meetings, we spoke to six of the seven group leaders. Here you can find short videos reflecting their sentiments (in Norwegian). Follow the links above to see the video interviews and recording from the plenary gathering.

The introductory plenary gathering took place in an auditorium at NTNU's Gløshaugen campus. The recording lasts just over an hour. Here, you can see and hear presentations from Rector Gunnar Bovim; Professor Bjørn Stensaker, University of Oslo (UiO); Professor Kathrine Skretting, NTNU; Dean Einar Hjorthol from HiST; and Pro-Rector Berit Kjeldstad, NTNU.

Geir Øien, chair of the working group for ICT, was not present when the interviews were conducted.

Skal designe helt ny administrasjon / Will design a brand new administration

2015-06-13T20:43:51Z

(English text below)

Dekan Anne Kristine Børresen (bildet) fra Det humanistiske fakultet ved NTNU får i oppdrag å lede en gruppe som skal designe administrasjonen i nye NTNU. Innen 1.oktober i år skal gruppa legge fram sine første forslag.

Dette bestemte styringsgruppa i Fusjonsprosjektet mandag.

Den administrative planleggingsgruppa begynner arbeidet 1.august. Det er foreløpig ikke avklart hvem Børresen får med seg på laget, men sannsynligvis får gruppa til sammen 13 medlemmer. Det ligger an til at NTNU vil få tre medlemmer og HiST to, mens HiG og HiÅ får ett medlem hver. I tillegg kommer fire arbeidstaker-representanter og to studenter.

Starter med blanke ark

Ifølge mandatet får gruppa tilnærmet blanke ark og alle rettigheter til å tenke fritt om hvordan administrasjonen i det fusjonerte universitetet skal skrues sammen. Blant de store spørsmålene som gruppa må gi seg i kast med blir arbeidsdelingen mellom nivåene i organisasjonen. Hvordan skal balansen være mellom tjenester som håndteres sentralt og lokalt på instituttene? En annen utfordring blir å finne ut hvordan administrative tjenester skal ledes og henge sammen gjennom en stor organisasjon spredt på tre byer.

Dagens administrasjoner ved de fire lærestedene vil stort sett fungere som nå i hele 2016. En reorganisert, felles administrasjon vil først være på plass 1.januar 2017. Det vil si samtidig som den nye faglige organiseringen trer i kraft.

Tre etapper i planleggingen

På veien dit skal arbeidet i den administrative planleggingsgruppa skje i tre etapper:

Første frist for gruppa blir 1.oktober 2015. Da skal den legge fram forslag til prinsipper, målbilde og kvalitetskrav som skal være førende for den administrative organiseringen.

Neste frist blir 1.februar 2016. Da skal gruppa komme opp med forslag til administrativ organisering og ledelse, samt forslag til hvilke tjenester/prosesser som bør være fagnære/nært brukerne og hvilke tjenester som med fordel kan samles og/eller digitaliseres.

Tredje og siste tidsfrist for gruppa blir 1.juni 2016. Innen denne datoen må Børresen & Co levere en samlet anbefaling og plan for hvordan omstillingen av administrasjonen skal gjennomføres.

Deretter vil høsten 2016 gå med til å implementere forslagene og gjøre alt klart til D-dagen 1.januar 2017. Arbeidet i administrativ og faglig gruppe i prosjektet skal koordineres underveis for å sikre at administrasjonen støtter opp under den modellen for faglig virksomhet som velges.

Her kan du lese hele mandatet for gruppa (pdf)

(artikkelen fortsetter under bildet)

Organisasjonskartet i Fusjonsprosjektet blir 1.august utvidet med en gruppe for administrativ organisering.

Ålesund og Gjøvik får viserektorer i 2016

På mandagens møte la styringsgruppa også de siste brikkene i den midlertidige ledelsesmodellen som skal gjelde for NTNU i overgangsåret 2016. Det ble blant annet bestemt at de stedlige lederne i Ålesund og Gjøvik får titler som viserektorer, mens høgskoledirektørene på de samme to campuser fra årsskiftet blir direktører. Samtidig forsvinner prorektorstillingene ved høgskolene, og her skal det finnes lokale løsninger for dem som innehar disse stillingene i dag.

Styringsgruppa avklarte også hvilke sentrale ledergrupper NTNU skal ha i 2016. Det øverste lederorganet (utenom styret) vil bli «rektors daglige ledergruppe», som vil bestå av NTNUs rektor, fire prorektorer, to direktører, samt viserektorene i Gjøvik og Ålesund. I tillegg vil rektor jevnlig møte dekanene og instituttlederne i nye NTNU. Studentene skal være fast representert på alle disse møteplassene, i tråd med tradisjonen ved dagens NTNU og HiST.

Ledergruppene til prorektor for utdanning, økonomi- og eiendomsdirektøren og organisasjonsdirektøren vil bli utvidet med ledere fra nåværende HiST. Det åpnes også for å ta inn observatører fra de to minste høgskolene for å sikre god koordinering innen de ulike arbeidsområdene.

I Gjøvik og Ålesund vil viserektorene fortsatt jevnlig ha møter med sine lokale ledere, etter samme modell som nå.

Slik vil organisasjonen i nye NTNU midlertidig se ut i overgangsåret 2016 (pdf)

Les hele referatet fra styringsgruppas møte 8.juni (pdf)

Will design a brand new administration

Anne Kristine Børresen, Dean of the Faculty of Humanities at NTNU, has been tasked with leading a group to design the administration of the new NTNU. By 1 October this year, the group must present its first proposal.

This was decided by the steering committee in the Merger Project on Monday.

The administrative planning group will start work on 1 August. It is not yet clear who Børresen’s fellow group members will be, but the group is likely to have 13 members in all. NTNU will probably have three members and HiST two, while HiG and HiÅ have one member each. Four employee representatives and two students will also be members of the group.

Starting with a clean slate

In terms of its mandate, the group will get a virtually clean slate and authority to think freely about how the administration of the merged university should be put together. Major issues that the group will need to tackle include the division of responsibilities between the levels in the organization. How should services handled centrally be balanced against those handled locally in the departments? Another challenge will be to find out how the administrative services should be managed and coordinated throughout a large organization spread across three cities.

The current administrative structures at the four institutions will largely function as they do now throughout 2016. A reorganized joint administration will not be in place before 1 January 2017, when the new academic organization comes into force.

Three stages in planning

On the way, work in the administrative planning group will take place in three stages:

The first deadline for the group will be 1 October 2015. On this date, the group is to present its proposal for principles, goals and quality requirements that will serve as the guiding principles for the administrative organization.

The next deadline will be 1 February 2016. At this stage, the group must come up with proposals for the administrative organization and management, as well as proposals for the services/processes that should be close to the disciplines/close to users and the services that would benefit from being combined and/or digitized.

The third and last deadline for the group will be 1 June 2016. By this date, Børresen and her teammates must deliver an integrated recommendation and plan for the restructuring of the administration.

After this, the autumn of 2016 will be devoted to implementing the proposals and preparing everything for D-Day on 1 January 2017. The work in the administrative group and the academic group in the project will be coordinated during the process to ensure that the administration supports the model chosen for academic activities.

Ålesund and Gjøvik will get Vice-Rectors in 2016

At Monday’s meeting, the steering committee also put together the last pieces in the puzzle of the interim leadership model, which will apply to NTNU in the transitional year of 2016. One of the decisions made was that the local leaders in Ålesund and Gjøvik will have the title Vice-Rector, while the directors of the university colleges on the same two campuses will have the title Director from the year-end. At the same time, the pro-rector positions at the university colleges will disappear, and local solutions will be found for those who currently hold these positions.

The steering committee also specified the key leadership groups that NTNU will have in 2016. At the top (apart from the Board) will be the Rector’s management group, which will consist of NTNU’s rector, four pro-rectors, two directors, and local leaders in Gjøvik and Ålesund. In addition, the Rector will regularly meet with the deans and heads of department in the new NTNU. Students will consistently be represented in all these forums, in line with the tradition at today’s NTNU and HiST.

The management groups of the Pro-Rector for Education, the Director of Finance and Property and the Director of Organization will be extended to include leaders from the present HiST. It may also be possible to include observers from the two smallest university colleges to ensure effective coordination in the various work areas.

In Gjøvik and Ålesund the Vice-Rectors will continue to have regular meetings with their local leaders, following the same model as they do today.
Read the complete minutes from the steering committee meeting held on 8 June (in Norwegian).

Speed-dating for fremtidig samarbeid / Speed dating for future teamwork

2015-06-07T14:20:34Z

(English text below)

Arbeidet med å se på konkrete samarbeidsmuligheter er nå i full gang. Torsdag 28.mai var det speed-dating på IME-fakultetet ved NTNU.

Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk (IME) hadde invitert fusjonspartnerne til åpen dag for å bli kjent med hverandre og hverandres fagmiljøer. Dette er et første steg i prosessen med å identifisere samarbeidsmuligheter og legge grunnlaget for fremtidig samhandling.

– Våre fagfelt er uhyre viktig for Norge framover, understreket prodekan ved IME, Bjarne E. Helvik, i sin presentasjon og velkomst.

Prodekan for forskning ved IME-fakultet, Bjarne E. Helvik (t.v.), i diskusjon med Terje Stafseng, kontorsjef ved Avdeling for informatikk og medieteknikk ved HiG.

Omlag 100 vitenskapelig ansatte deltok på dagen, og fusjonspartnerne hadde en fullspekket dag da de aktuelle fagmiljøene presenterte seg for hverandre. Fra Høgskolen i Gjøvik møtte representanter fra Avdeling for informatikk og medieteknikk og Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Ålesund presenterte Avdeling for ingeniør- og realfag, og HiST stilte med representanter fra Avdeling for teknologi og Avdeling for informatikk og e-læring.

Utdanningskvalitet i høysetet

– HiST har et stort miljø for nettbaserte kurs, og dette tror vi vil bli viktig i det fusjonerte universitetet med campus i flere byer, sa Terje R Meisler, studieleder ved HiST. Han trakk også frem at HiST har høy gjennomføringsgrad på teknologifagene, og at det jobbes tett med oppfølging av studentene.

– Det vi ønsker med fusjonen er utdanningskvalitet i høysetet, tett samarbeid med næringslivet og voksende ambisjoner i FoU.

I lunsjen gikk både fagprat og uformell prat frisk, her mellom ansatte på HiST og NTNU.

Viktig å være nysgjerrig

– Fusjonen er viktig for oss, sa Terje Stafseng, kontorsjef ved Avdeling for informatikk og medieteknikk ved HiG.

– Vi er interessert i å etablere fellesprosjekter og samarbeid på tvers av forskningsgrupper, og det er allerede sendt inn felles søknader om forskningsprosjekter. Vi er også opptatt av å utvikle en felles plattform for utdanning. Tverrfaglighet, innovasjon og anvendbar kunnskap er fokusområder hos oss, og det er noe som vi ønsker å ta med inn i fusjonen. understreket Stavseng.

Torbjørn Skogsrød, dekan ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved HiG, trakk fram avdelingens mantra: Tett kontakt med næringslivet.

– Vi kom til et punkt hvor vi ønsket fusjonen hjertelig velkommen. Vi har en ganske bred faglig portefølge og har behov for å smalne oss inn og spisse enkelte fagområder. Verden vil endre seg hurtig fremover, og det er viktig å være nysgjerrig, sa han, med henvisning til en av IME-fakultetes punkter i strategidokumentet: «Nysgjerrighet: For å kunne møte nye problemstillinger, ny kunnskap, nye fagområder, nye miljø, nye muligheter og nye utfordringer med den nødvendige åpenhet og entusiasme.»

Tett kontakt med næringslivet

Hao Wang, førsteamanuensis Avdeling for ingeniør- og realfag i Ålesund, trakk frem det nære og nyttige samarbeidet med den maritime industrien i Ålesund.

– Å produsere forskning for industrien mener jeg er svært interessant. Det må vi utvikle videre. Næringslivsklyngene i Ålesund er sterke og viktige. Faktisk så graderer Rolls Royce opp forskningsvirksomheten nå som det er litt dårlige tider for dem; de vil ruste opp til nye utfordringer og en ny tid. Det er en sjanse for oss, sa Wang.

IME-instituttene hadde også korte bolker med presentasjon, som ble utvidet etter lunsj hvor forsamlingen spredte seg på de ulike instituttene for å diskutere samarbeidsmuligheter.

Nettverking

I lunsjen gikk praten ivrig rundt bordene, med nettverking og diskusjoner om fag og fusjon. Potensialet for å utvikle og videreutvikle sterke fagmiljøer på tvers av dagens institusjoner, var tydelig oppe i debatten. Flere trakk frem at man har mye å lære av hverandre.

Flere uttrykte også stor usikkerhet knyttet til struktur og organisering, om deres fagmiljø kommer til å splittes opp og om hva som vil bestå og hva som kan forsvinne. Prosessen med å se på nye samarbeidsmuligheter er nå i gang, hvor den «svarte boksen» av usikkerhet åpnes og fylles med konkretisering av samarbeid.

Frode Volden (f.v.), Kjell Arne Refsvik og Jens Barland fra Avdeling for informatikk og medieteknikk ved HiG er opptatt av tverrfaglighet og likte NTNUs "pyramidemodell" som ble presentert, hvor blant annet fire tematiske satsningsområder går på tvers av fagmiljøene.

Samarbeidsmuligheter

Birgit Krogstie ved Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST, er av flere ved denne avdelingen som har sin utdanning fra NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Det tror hun styrker muligheten for godt samarbeid.

– Vår avdeling har allerede forskningsaktivtet sammen med NTNU, og for vårt miljø kan fusjonen styrke dette, sier Krogstie.

– Det er flott å se at folk møter opp i dag, og at folk er opptatt av fusjonen. Samtidig ligger vårt hovedfokus på å holde vår aktivitet med undervisning og forskning gående. Det er vårt hovedansvar, sier hun.

– Ved HiST er vi opptatt av å fortsette med å utdanne gode praktikere, og fortsatt ha en tett studentoppfølging. Mange er opptatt av at vi ikke må miste dette. En ting vi har god erfaring med hos oss, er bruk av lærerteam. Gjennom teamarbeidet får vi synspunker og innspill fra hverandre, noe som styrker undervisningen. Kanskje vi gjennom fusjonen til og med kan få til lærerteam på tvers av institusjonene. Vi håper at vi får trukket med oss de sterke sidene fra begge miljøene, og fra de andre høgskolene, inn i nye NTNU, understreker hun.

Birgit Krogstie er en av flere HiST-ansatte ved Avdeling for informatikk og e-læring som som har sin utdanning fra NTNU og som dermed kjenner begge institusjonene godt.
Alle fotos: Idun Haugan

Speed dating for future teamwork

Efforts to explore specific opportunities for cooperation are now in full swing. The Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering (IME) at NTNU arranged speed dating on Thursday 28 May.

The Faculty had invited the merger partners to an open day to get to know each other and their academic environments. This is a first step in the process of identifying opportunities for cooperation and laying the groundwork for future teamwork.

“Our field of expertise is extremely important for Norway in the time ahead”, Bjarne E. Helvik, Vice-Dean of the IME Faculty, emphasized in his presentation and welcome.

About 100 academic staff members participated in the event, and the merger partners had a packed day when the academic environments introduced themselves to each other. From Gjøvik University College, representatives arrived from the Faculty of Computer Science and Media Technology and the Faculty of Technology, Economics and Management. Ålesund introduced its Faculty of Engineering and Natural Sciences, and HiST participated with representatives from its Faculty of Technology and Faculty of Informatics and e-Learning.

Education quality is a priority

“HiST has a large environment for online courses, and we believe this will be important in the merged university with campuses in several cities,” said Terje R. Meisler, Head of Studies at HiST. He also pointed out that HiST has a high completion rate in technology subjects, with close follow-up of students.

“What we want from the merger is education quality as a priority, close cooperation with the business community and growing ambitions in R&D.”

Important to be curious

“The merger is important to us,” said Terje Stafseng, Head of Section at the Faculty of Computer Science and Media Technology at HiG.

“We are interested in establishing joint projects and cooperation across research groups, and joint applications for research projects have already been submitted. We are also keen to develop a common platform for education. Interdisciplinarity, innovation and knowledge that can be applied are areas of focus for us, and we want to bring these into the merger,” Stafseng emphasized.

Torbjørn Skogsrød, Dean of the Faculty of Technology, Economics and Management at HiG, shared the Faculty’s mantra: Close contact with the business community.

“We came to a point where the merger was most welcome. We have a fairly broad academic portfolio. We need to concentrate it and sharpen our focus on specific subject areas. The world will change fast in the time ahead, and it’s important to be curious,” he said, referring to one of the points in the IME Faculty’s strategy document: “Curiosity: To be able to approach new issues, new knowledge, new subject areas, new environments, new opportunities and new challenges with the necessary openness and enthusiasm.”

Close contact with the business community

Hao Wang, Associate Professor at the Faculty of Engineering and Natural Sciences in Ålesund, highlighted the close and valuable cooperation with the maritime industry in Ålesund.

“I believe producing research for industry is very interesting. We must develop this further. The business clusters in Ålesund are strong and important. Rolls-Royce is actually upgrading its research activities now that times are a bit more difficult for them; they want to gear up for new challenges and a new era. It’s an opportunity for us,” said Wang.

The IME departments also had short sessions of introductions, which were extended after lunch when the participants divided up within the different departments to discuss opportunities for cooperation.

Networking

At lunchtime, there was lively conversation around the tables, with networking and discussions about subjects and the merger. The potential to develop and cultivate strong academic environments across the boundaries of the current institutions was a clear topic in the debate. Several participants noted how much there was to learn from each other.

Participants also expressed great uncertainty about structure and organization, whether their academic environments would be split up, what would remain and what might disappear. The process of looking at new opportunities for cooperation is now in progress, where the “black box” of uncertainty will be opened and filled with a specification of ways to work together.

Opportunities for cooperation

Birgit Krogstie at the Faculty of Informatics and e-Learning at HiST is one of several people in the Faculty who have graduated from NTNU’s Department of Computer and Information Science. She believes this will strengthen the potential for good teamwork.

“Our faculty is already conducting research together with NTNU, and for our environment the merger can strengthen these activities,” says Krogstie.

“It’s wonderful to see people showing up today, and to see that they have the merger on their minds. At the same time, our focus is on keeping our teaching and research going. That’s our primary responsibility,” she says.

“At HiST we are keen to carry on educating people who are good at doing things in practice, and we want to continue with close follow-up of students. Many people are concerned that we must not lose this. One area where we have good experience is in the use of teacher teams. Through this teamwork, we gain perspectives, ideas and suggestions from each other, which strengthen our teaching. Through the merger, perhaps we could even get teacher teams together across the institutions. We hope we will be able to bring the strengths from both environments, and from the other university colleges, into the new NTNU,” she emphasizes.

Omstillingsavtalen for fusjonen er på plass / The restructuring agreement for the merger is in place

2015-06-07T14:26:12Z

(English text below)

Kunnskapsdepartementet (KD) og berørte organisasjoner har fremforhandlet en omstillingsavtale for fusjonen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ.

Avtalen skal sikre de ansattes medbestemmelsesrett og rettigheter i henhold til lover og avtaler fram til 1.januar 2016.

Her kan du le se hele avtalen (pdf).

Viktig å få på plass avtalen tidlig

Det har siden fusjonsvedtakene ble gjort i de forskjellige styrene, pågått en prosess for å få på plass en omstillingsavtale. Saken har vært gjenstand for to drøftingsrunder mellom arbeidstakersiden og arbeidsgivere i alle institusjonene, mens selve sluttforhandlingen har foregått i regi av KD. Avtalens innhold følger i stor grad malen for omstilling i staten.

Trygghet et stikkord

Et av avtalens formål er å informere om hvordan omstillingsprosessene skal gjennomføres. Samtidig skal avtalen gi den enkelte ansatte trygghet i arbeidsforholdet under omstillingsarbeidet og er også det formelle rammeverket for å sikre best mulig forutsigbarhet i prosessen. Institusjonene må arbeide videre med mer detaljerte rammer for omstillingsarbeidet, og det er planlagt å utarbeide en omstillingshåndbok i løpet av høsten.

Et felles ansvar

Avtalen berører både arbeidstaker og arbeidsgivers ansvar under omstilling og vektlegger bl.a. viktigheten av at organisasjonenes tillitsvalgte trekkes inn i prosessen. I tillegg ligger det et vesentlig informasjonsansvar på arbeidsgiversiden. Punktene «virkemidler ved nedbemanning og geografisk flytting av statlig virksomhet» og «nedbemanning med oppsigelse», presiseres som «ikke aktuelle» i avtalen.

Varighet fram til 1.januar 2016

Avtalen gjelder omstillingsprosessene som skal pågå fram til 1.januar 2016, eller en fusjon er gjennomført og lokal tilpasningsavtale er inngått. Avtalen faller da bort uten oppsigelse, eventuelt kan partene forlenge denne hvis prosessen fortsatt pågår.

Omstillingsavtalen som er forhandlet frem av KD vil formelt bare kunne gjelde så lenge vi er fire institusjoner. Fra 1.januar 2016 må det foreligge en revidert avtale basert på at vi fra dette tidspunktet er en institusjon. Også denne må utarbeides og forhandles ferdig før årsskiftet.

Les hele avtalen (pdf).

The restructuring agreement for the merger is in place

The Ministry of Education and Research and the organizations involved have negotiated a restructuring agreement for the merger between NTNU, HiST, HiG and HiÅ.

The agreement is intended to safeguard employees’ rights of participation and co-determination as well as rights in terms of laws and agreements until 1 January 2016.

Important to establish the agreement early

Since the merger decisions were made in the various boards, there has been an ongoing process to establish a restructuring agreement. Two rounds of discussion on the issue have been held between the employers and the employees in all the institutions, while the final negotiations have been organized by the Ministry of Education and Research. The content of the agreement largely follows the template for restructuring in the State.

A sense of security is a key factor

One of the agreement’s objectives is to provide information about how the restructuring processes will be conducted. At the same time, the agreement is intended to give each employee a sense of security in the employment relationship during the restructuring activities. The agreement is also the formal framework for ensuring the best possible predictability in the process. The institutions need to continue their work on a more detailed framework for the restructuring process. A restructuring handbook is planned, which will be prepared in autumn.

A shared responsibility

The agreement addresses the responsibility of both employees and employers in the restructuring process. One of the aspects highlighted is the importance of including the organizations’ employee representatives in the process. Employers also have an important responsibility to provide information. The sections on methods related to workforce reductions and geographical relocation of government activities as well as on workforce reductions with dismissal are noted as “not relevant” in the agreement.

Duration until 1 January 2016

The agreement applies to the restructuring processes that will continue until 1 January 2016 or until a merger has been implemented and a local adaptation agreement has been signed. The agreement then ends without notice of termination; if applicable, the parties can extend the agreement if the process is still in progress. Formally, the restructuring agreement negotiated by the Ministry of Education and Research will be in force only as long as we are four institutions. From 1 January 2016, a revised agreement must be in place, based on the assumption that we are one institution from this date. The revised agreement must also be prepared and fully negotiated before the year-end.

Here, you can read the whole agreement (in Norwegian).

Første utkast til fusjonsplattform sendes ut på høring / First merger platform draft distributed for comments

2015-06-07T14:35:22Z

(English text below).

Internasjonale ambisjoner på alle områder, sømløse overganger av studieløp på tvers av nåværende enheter og garantier til Ålesund og Gjøvik om at aktiviteten på deres campuser både skal bestå og videreutvikles. Dette er noen av føringene som foreslåes for det nye NTNU i utkastet til fusjonsplattform.

I dag – 27.mai – legges en første versjon av dokumentet fram. En arbeidsgruppe med ti personer fra de fire fusjonspartnerne, ledet av dekan Einar M. Hjorthol fra HiST, har brukt to måneder på å skrive plattformen, som nå skal ut på bred høring fram til 26.juni. Høringsprosessen følger linja i hver av de fire institusjonene. I tillegg skal også de faglige arbeidsgruppene si sin mening. De skal blant annet diskutere forslaget i en stor, felles workshop 16.juni.

Fusjonsprosjektets egne diskusjonskanaler på web og i sosiale medier er også åpne for kommentarer om dokumentet (se lenker over denne artikkelen).

Her kan du laste ned hele dokumentet (pdf).

Seks gode grunner for fusjon

Oppdraget var å klargjøre samfunnsoppdrag, visjon, profil og ambisjonsnivå for den nye institusjonen. I innledningen finner vi også en oppsummering av begrunnelsene for hvorfor vi fusjonerer. Ifølge Plattformgruppa skjer det fordi…

…vi har en målsetning om å heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten

…vi sammen kan være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn i hele landet enn vi klarer hver for oss

…det gir et mer enhetlig studietilbud, med mulighet for høyere kvalitet og større samfunnsrelevans.

…det gir større muligheter i konkurransen om forskningsmidler

…det setter oss bedre i stand til å utvikle vår nasjonale rolle innen teknologisk forskning og utdanning

…det øker mulighetene til å få gjennomført en helhetlig campusutvikling og styrker studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik

«Tydelig politikk for Gjøvik og Ålesund»

Resten av dokumentet er delt i tre hovedkapitler. Del 1 beskriver det som skal være nye NTNUs egenart. Del 2 heter «Et styrket universitet» og beskriver kjerneoppgavene, samt internasjonalisering. Del 3 heter «Høye ambisjoner for fagmiljøene».

I et avsnitt om flercampusuniversitetet NTNU kan vi lese at det nye universitetet skal sette tydelig spor i de tre byene der det vil ha sin hovedaktivitet. Miljøene i Gjøvik og Ålesund skal være sentrale i utviklingen av NTNUs regionale samarbeid, samtidig som campus i alle tre byer skal ha et felles nasjonalt ansvar for faglig utvikling og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Det står også at «NTNU skal ha en tydelig politikk for å utvikle aktivitet ved campusene i Gjøvik og Ålesund i samspill med ansatte, studenter og nærings- og samfunnsliv.»

Fire fagområder med ekstra gevinster

I kapitlet om ambisjonene framover så får fire fagområder spesiell omtale. Dette er områder der to eller flere av dagens institusjoner har aktivitet. Dette er:

Teknologi og naturvitenskap
Økonomi og teknologiledelse
Medisin, helse og velferd
Utdanningsvitenskap og lærerutdanning.

Om teknologi og naturvitenskap heter det blant annet at det nye NTNU skal forsterke sin ledende nasjonale rolle, og samtidig bidra til å gi norsk ingeniørutdanning generelt et kvalitetsløft.

Innen økonomi og teknologiledelse skal NTNU også være nasjonalt ledende. Samtidig skal man arbeide for å bli en internasjonalt akkreditert handelshøyskole.

For fagfeltet medisin, helse og velferd skal det blant sannet være et mål å samordne bachelorutdanningene og tilby studietilbud på tvers av campusene.

I forslaget til plattform står det også at NTNU skal være toneangivende innen utdanningsvitenskapelig forskning og skal spille en nasjonal rolle som standardsetter for norsk lærerutdanning. Den nye institusjonen vil tilby grunnskolelærer 1-7, grunnskolelærer 5-10, lektorutdanning 8-13, yrkesfaglærerutdanning og tegnspråk-tolkeutdanning.

Samtidig pekes det på at det også ligger muligheter for nye koblinger mellom humaniora og samfunnsvitenskap, kunst-, design, arkitektur- og profesjonsfaglige miljøer i den nye institusjonen. Begge disse områdene er beskrevet i egne kapitler i dokumentet. Blant annet understrekes det at nye NTNU får et av Norges største og fremste praktisk-estetiske fagmiljø.

Fusjonsplattformen er ikke et strategidokument, men her og der vil leserne finne referanser til eksisterende strategiplaner, og særlig til NTNUs plan «Kunnskap for en bedre verden».

Her kan du laste ned hele det ti sider lange dokumentet (pdf).

Dekan Einar M. Hjorthol fra HiSTs avdeling for teknologi har ledet arbeidet i Plattformgruppa / Dean Einar M. Hjorthol from the Faculty of Technology at Sør-Trøndelag University College (HiST) has led the Platform Group’s work.
Foto: Thor Nielsen

First merger platform draft distributed for comments

International ambitions in all areas. Seamless transitions in education pathways across the boundaries of the existing units. Guarantees to Ålesund and Gjøvik that the activity on their campuses will both continue and be developed further. These are some of the principles proposed for the new NTNU in the draft for the merger platform.

Today – 27 May – the first version of the document was released. A working group with ten people from the four merger partners, led by Dean Einar M. Hjorthol from HiST, has spent two months writing the platform document, which will now be distributed for broad-based consultation until 26 June. The consultation process follows the line organization in each of the four institutions. In addition, the working groups in different subject areas will express their opinions. They will discuss the proposal in a large joint workshop on 16 June, among other initiatives.

The Merger Project’s own discussion channels on the Web and in social media are also open for comments on the document.

Here, you can download the entire document in english (pdf).

Six good reasons for the merger

The task was to clarify the social mission, vision, profile and level of ambition for the new institution. The introduction also includes a summary of the reasons for us to merge. According to the Platform Group, the merger is taking place because…

… we aim to improve quality throughout the breadth of our activities

…together, we can be a even better partner for development of industry and society throughout Norway than any of us can manage on our own

… it will result in more consistent and coherent programmes of study, with potential for higher quality and greater social relevance.

… it creates greater opportunities to compete for research funding

… it puts us in a better position to develop our national role in technological research and education

… it increases the potential for achieving unified campus development and it strengthens the student cities of Trondheim, Ålesund and Gjøvik.

“Clear policy for Gjøvik and Ålesund”

The rest of the document is divided into three main parts. Part 1 describes the distinctive features of the new NTNU. Part 2 is entitled “A Strengthened University” and describes the core tasks as well as internationalization. Part 3 is entitled “High Ambitions for the Academic Environments”.

A section on NTNU as a multi-campus university states that the new university will make its mark on the three cities where it will have its main activity. The environments in Gjøvik and Ålesund will play a key role in the development of NTNU’s regional cooperation, while the campuses in all three cities will share a national responsibility for professional development and cooperation with the working world and industry. The draft also states that NTNU is to have a clear policy of developing activity at the campuses in Gjøvik and Ålesund in interaction with employees, students, the working world and community life.

Four subject areas with extra gains

In the section on ambitions for the future, four subject areas are highlighted. These are areas in which two or more of today’s institutions are active. These are:

Technology and natural sciences
Economics and technology management
Medicine, health and welfare
Educational science and teacher education.

In technology and the natural sciences, the discussion document states that the new NTNU is to strengthen its leading national role, and help to boost the quality of Norwegian education in engineering in general at the same time.

In economics and technology management, NTNU also aims to be a national leader. At the same time, efforts will be made to become an internationally accredited business school.

One of the goals in medicine, health and welfare will be to coordinate the bachelor’s degree programmes and offer programmes across the campuses.

The proposal for the platform also states that NTNU is to be a leading light in research in educational science and is to play a national role in setting standards for teacher education in Norway. The new institution will offer education for primary and lower secondary school teachers for years 1-7 and years 5-10, master’s programmes in teaching for years 8-13, vocational teacher education and education in sign language and interpreting.

At the same time, the draft points out the potential for new links between communities in the humanities and social sciences, art, design, architecture and professional education in the new institution. Both of these areas are described in separate sections of the document. The new NTNU will have one of Norway’s largest and foremost environments in practical and aesthetic disciplines, the discussion document emphasizes.

The merger platform is not a strategy document, but readers will find references to existing strategic plans, especially NTNU’s plan “Knowledge for a Better World”.

Here, you can download the whole ten- page document (PDF).

Ansatte lurer på hva fusjonen vil bety for deres arbeidsplass / Employees are wondering what the merger will mean for their workplace

2015-06-01T18:44:19Z

(English text below)

Ansatte lurer på hva sammenslåingen vil bety i praksis for den enkelte. Mange er nysgjerrige på hvordan man skal få til godt samarbeid på tvers av de fire institusjonene.

Vi har snakket med 20 tilfeldig utvalgte ansatte hos de fire fusjonspartnerne. De har ulike synspunkter på hvor nyttig fusjonen vil være, og mange lurer på hva som skjer med deres egen arbeidsplass etter at fusjonstoget har passert.

Svarene fra de ansatte er mer nyanserte enn fra studentene. Mange ser spennende muligheter, men en del frykter også økt byråkrati og at det gjøres dårlige valg når det nye organisasjonskartet skal tegnes. Tendensen også i denne enqueten er at ansatte på NTNU er mer skeptisk enn deres kolleger på høgskolene.

Vi stilte de samme to spørsmål til de ansatte, som til studentene i artikkelen fra 17.mai:

Er du for eller imot fusjon? Hvorfor?
Hvordan tror du hverdagen din vil bli etter at fusjonen har trådt i kraft?

Høgskolene i Ålesund og Gjøvik:

Fra venstre Toril Helene Molnes, Terje Fiskerstrand, Sigrid Wangensteen, Jon Yngve Hardeberg, Anne Grethe Syversen og Per David Nielsen.

Toril Helene Molnes, kontorleder Studieseksjonen, HiÅ

1. - Jeg er for fusjon. Jeg tror det blir en stor fordel for studentene våre, og det er jo de som er kundene våre. Vi som er ansatte må tilpasse oss den nye organisasjon, det vil bli mye arbeid i en overgangsperiode, men på sikt håper vi at dette vil det gå greit.

2. - Vanskelig å si, vi vet ikke hvordan den nye organisasjonen vil se ut, vi vil sikkert få nye oppgaver og noe av det vi gjør i dag vil falle bort. Det blir spennende.

Terje Fiskerstrand, prosjektleder i Dynamisk posisjonering, Avdeling for maritim teknologi og operasjoner, HiÅ

1. - Jeg er for fusjon. Da vi ble pålagt en fusjon, pekte denne løsningen seg ut som den beste, i hvert fall for oss på nautikk. Vi har mye felles med NTNU når det gjelder det faglige, så dette området vil bli styrket.

2. - Hverdagen blir nokså lik på nautikk, jeg tror trønderne lar oss få fortsette det gode arbeidet vi gjør. I Ålesund har vi noe helt unikt med den tette kombinasjonen av akademia og praktisk nautikk. Det er få plasser i verden det finnes noe slikt som dette, så vår kompetanse blir en positiv tilførsel til NTNU.

Sigrid Wangensteen, førsteamanuensis ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, HiG

1. - Jeg hørte til de «skeptiske» før høgskolestyret gjorde vedtak, det bør innrømmes. Jeg tror at dersom prosessen framover har en rimelig balansering av de ulike parters behov, så kan dette bli bra. Vi kommer til å ha mange typer helseprofesjonsutdanninger – hvilket bør gi grunnlag for tverrprofesjonell samarbeidslæring undervegs i våre studier. Det vil kunne gi kandidater som utdannes fra helsefagutdanninger i det nye NTNU en viktig ballast inn i yrkeslivet.

2. - Vanskelig å si, men jeg håper på spennende samarbeid med fagmiljøer i de andre «nåværende institusjoner» til felles beste for våre fagmiljøer og for studentene. Det jeg håper IKKE vil skje er at fagmiljø på Gjøvik «støvsuges» for viktig kompetanse slik at vi blir sittende igjen som et B-lag. Her er noen prosesser på gang som er viktige i den sammenheng.

Jeg har ingen personlige motiver i dette arbeidet. Jeg mener det er viktig å ha fokus på våre fagmiljøers og våre utdanningers utvikling i det nye NTNU. Hva jeg som enkeltperson vil få ut av dette er av mindre interesse.

Jon Yngve Hardeberg, professor ved Fargelaboratoriet, Avdeling for informatikk og medieteknikk, HiG

1. - Jeg er for fusjon fordi fusjonen vil bidra til faglig utvikling og gi oss bedre muligheter til internasjonal forskning. Vi driver med toppforskning nå, og med fusjonen blir vi en del av et toppuniversitet.
2. - Min hverdag vil ikke endre seg så mye. Vi er et sterkt fagmiljø som vi kommer til å bygge videre på, og tyngdepunktet kommer til å være de personene som jeg har rundt meg i dag. Følelsesmessig er dette helt riktig for meg. Jeg gikk i siste kull på NTH og en del av hjertet mitt er i Trondheim.

Anne Grethe Syversen, høgskolelektor ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, HiG

1. - Her vil jeg først si at jeg mener HIG gjorde et riktig grep ved å ta aktivt tak i utfordringene som kom fra statsråden i forbindelse med det framtidige landskapet for høyere utdanning i Norge. Når det gjelder vurdering av de ulike alternativene som HIG så som aktuelle, mener jeg at NTNU var det beste alternativet med tanke på en fortsatt sterk utvikling av fagområder ved HIG. Når vi ser hele det sammenslåtte universitetet under ett, åpner dette for mange spennende muligheter. Så med bakgrunn i at det neppe var et strategisk smart alternativ å fortsatt stå alene, er jeg for denne fusjonen.

2. - Jeg har levd med fusjoner i privat næringsliv i mange år før jeg begynte i akademia, og har erfart at dette både gir store muligheter og rommer noen utfordringer. Hvorvidt det vil prege min hverdag direkte i den første tiden etter fusjonen, er det vanskelig å si noe om nå. Det jeg imidlertid håper, er at campusenpå Gjøvik både på kort og lang sikt fortsatt kan opprettholde fordelene ved å være et nært og dynamisk campus der vi jobber tett og tverrfaglig både med kolleger og studenter, og at de ulike campusene i NTNU på denne måten klarer å styrke hverandre ved å hente ut det beste av både mindre og større miljøer uten for mye byråkratiske utfordringer. Jeg velger å se fusjonen som et nytt og spennende mulighetsområde, der jeg får et enda større lag å spille sammen med.

Per David Nielsen, avdelingsdirektør, Personalseksjonen, HiG

1. - Jeg er for fusjon, fordi det fremmer kvalitet, og universiteter og høgskoler har vist seg å bli mer og mer like, med mer forskning på høgskolene. Fusjonen vil også føre til mer kompetanse i Gjøvik-regionen.

2. - Det er ikke lett å svare på hvordan hverdagen vil bli, men jeg tror det vil bli muligheter for faglig utvikling. Kanskje det vil føre til mer spesialisering på bestemte områder, for eksempel innen mitt område, HR. Vi blir jo en del av Norges største universitet. Det er både fint og samfunnsnyttig, og jeg tror vi kan bli enda mer samfunnsnyttig som en større enhet. Det kan være fine knagger å henge tankene på i arbeidshverdagen, når papirbunkene kanskje vokser deg litt over hodet og man tenker over hva man gjør og hvorfor.

Høgskolen i Sør-Trøndelag:

Fra venstre: Toril Kristin Viken Haugen, Ragnhild Nordback Madsen, Heidi Helle, Håvard Ravn Ottesen og Roger Bergh.

Toril Kristin Viken Haugen, førstekonsulent Arkiv

1. - Jeg syns fusjonen er bra. Jeg tror det vil gi et faglig løft til utdanningen til studentene. Innenfor vårt fagfelt tror jeg det kan være positivt med et større miljø. Jeg tror også vi har mye å tilføre fusjonspartnerne som bidrar til å gjøre oss enda bedre.

2. - Det er vanskelig å si enda. Det handler jo om organiseringen av dokumentsenteret og så langt har vi ikke kommet. Det blir opp til Sikker drift og ressursgruppene og der er vi jo med.

Ragnhild Nordback Madsen, avdelingssekretær ved Avdeling for teknologi

1. - For! Jeg har alltid vært for- fra gammelt av da det var snakk om sammenslåing første gangen. Jeg syns det er viktig å samle fagmiljøene så de blir større og mer robuste. Jeg tror for eksempel at det ikke er lurt med 50 radiografutdanninger spredt rundt omkring. Konsentrasjon av fagmiljøene er viktig. Jeg er for fusjonen sånn overordnet, men litt mer engstelig nå når det har blitt en realitet må jeg innrømme. Mye som henger i luften og mange utfordringer.

2. - Aner ikke. Men regner med at på kort sikt vil den bli ganske likt som nå, men at arbeidshverdagen kan bli veldig annerledes på lang sikt. Det gjelder vel alle i administrasjonen. Det er vi som vil oppleve de største endringene på sikt.

Heidi Helle, seniorrådgiver personal

1. - Jeg er lojal til vedtakene som er fattet og forholder meg til dem. Føler at fagmiljøene kan få et gjensidig utbytte. Det viktigste, og som jeg er opptatt av, er at det kjøres gode prosesser for ivaretakelsen av studenter og ansatte.

2. - Jeg håper at jeg får brukt min kompetanse og erfaring i det nye NTNU. Det er da jeg vil føle at jeg har en god hverdag. Og mer vet man jo ikke enda...

Håvard Ravn Ottesen, rådgiver opptak

1. - Jeg er delt. Noen fagmiljøer har stort utbytte av fusjonen, andre fagmiljøer kom som en nødvendig medgift. Premissene ble satt av NTNU, men jeg er usikker på om de ønsket seg alle profesjonsutdanningene som vi har. Jeg frykter at praksisnær undervisning vil forsvinne eller bli redusert. Praksisnær undervisning er noe høgskolene tradisjonelt sett har skåret høyt på.

2. - Den vil på kort sikt være tilsvarende som nå og på lang sikt fundamentalt annerledes. Det er ikke noen klarhet i hvilken retning vi vil gå inn i den nye organisasjonen. God personalpolitikk er vanskelig å få til når man ikke har hatt en særlig aktiv rolle tidligere og den nye organisasjonen ikke er satt enda. Den stillingen jeg søkte vil ikke eksistere lenger og mange vil nok oppleve mindre handlingsrom enn før og det kan nok bli tøft. Jeg skal ut i pappapermisjon og er veldig spent på hva jeg kommer tilbake til i 2016.

Roger Bergh, førsteamanuensis ved Avdeling for teknologi

1. - I utgangspunktet er jeg positiv til fusjon, men også spent og nysgjerrig på hva konsekvensene blir. Jeg tror det er positivt for fagmiljøene at det blir et tettere samarbeid med de andre institusjonene. Vi har vært i kontakt med de andre institusjonene for å bli kjent og jeg opplever at de fleste er positive. Men vi vet jo ikke helt hva dette innebærer. Det er NTNU som legger premissene og jeg er nok litt redd for at vi ikke får være delaktige nok i hvordan dette skal bli. Jeg er også redd for at det skal bli for topptungt.

2. - Det har jeg ingen som helst mulighet for å spå om. Men jeg lurer jo på hvordan det blir når vi skal nå slå oss sammen. I dag for eksempel underviser jeg 150 studenter i faget mekanikk. Slår vi oss sammen så blir studentantallet over 350, altså nesten tre ganger så mange så det blir en annen hverdag. Jeg syns det er bra med endring og man skal ikke være redd for endring, bare det ikke er endring for enhver pris.

Fra venstre Marit Endal, Sara Røddesnes og Lennart Jølle.

Marit Endal, renholder på campus Rotvoll

1. - Jeg har egentlig ikke tatt standpunkt ennå. Men jeg kan ikke se så mye minus ved den. Det er ikke så farlig om jeg får lønna mi fra HiST eller NTNU. Jobben må jo uansett gjøres.

2. - Personlig har jeg ikke tenkt så mye på det. Jeg går av med pensjon til sommeren. Det har jo mer å si for de som er yngre. Vi har vært på fusjonsseminar i Åre, og det var jo interessant. Men veldig mye som er usikkert ennå. Jeg har hørt at NTNU har bare fast ansatte renholdere, og det er bra. Da trenger en ikke å være redd for å bli oppsagt.
Har også hørt at det er mer skiftarbeid på NTNU. Men det trenger ikke å være bare negativt. Det kan jo passe bra for noen.

Sara Røddesnes, spesialbibliotekar, HiST Rotvoll

1. - Jeg er for i utgangspunktet, sjøl om jeg er usikker på hvordan det blir. Men jeg er forsiktig optimist.

2. - Jeg er usikker på framtida for bibliotekene. Blir vi helintegrert med NTNU – eller ikke? På NTNU har de helt andre rutiner og fordeling av arbeidsoppgaver, med mer spesialisering. Her gjør vi litt av alt alle sammen. Og hva med bibliotekene på Gjøvik og i Ålesund? Hvor integrert skal de være? Jeg gleder meg til ting er litt mer avklart. Det blir spennende å se ... Jeg tror det blir bra til slutt.

Lennart Jølle, høgskolelektor, HiST Rotvoll
1. - Jeg er imot. Fra lærerutdanningas perspektiv ser jeg større utfordringer enn gevinster. Men hvis man for eksempel får til et Utdanningsvitenskapelig fakultet, så kan det jo bli bra.

2. - Jeg tror jeg får en helt fin hverdag - jeg ser pragmatisk på det. Fra et faglig ståsted blir det sikkert kamper framover for å beholde programmer og strukturer.

Fra et menneskelig ståsted, så er det hyggelige folk over alt, og vi skal nok få det til å fungere. Vi har allerede mye samarbeid, og snakker ofte med dem som jobber ved PLU (Program for lærerutdanning) på NTNU.

NTNU:

Fra venstre Ellen Andenæs, Hermundur Sigmundsson, Marte Nubdal, Anders Kofod-Petersen, Erik Sigvaldsen og Gro Rødne.

Ellen Andenæs, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap ved Inst. for språk og litteraturstudier

1. - Det er ikke noen mulighet å være mot fusjon. Det blir fusjon. Det er vel mer snakk om hvordan man forholder seg til den. Jeg er litt avventende, må jeg si. Jeg kan se ganske mange gode sider ved noe av det, og samtidig er det noe med enda større byråkratier, enda lengre mellom ledelse og fotfolk. Jeg er ikke noe glad for det, og er ikke sikker på hva det vil bety for fagmiljøene.

2. - Det gjenstår å se. Alle tilhengere av fusjonen sier jo at «det blir bare bedre». Det sa de jo før vi ble et samlet NTNU også. Jeg er jo så gammel at jeg allerede har blitt fusjonert flere ganger. Noe blir alltid bedre, og så blir noe mye mer besværlig. Det jeg synes er viktig er om vi klarer å bygge ned noen av de skillene som gjøre det himla strabasiøst å jobbe tverrfaglig. Og det er strevsomt.

Hermundur Sigmundsson, professor ved Psykologisk institutt

1. - Både òg. Det kan skape store utfordringer til samarbeidet med de andre miljøene, spesielt med Gjøvik og Ålesund. HiST synes jeg er greit. De føler jeg hører sammen med NTNU i en by som Trondheim. Men vi hører ikke så mye om campusprosjektet lenger, og vi på Dragvoll lurer på hva som skjer med sammenslåingen. Men på den positive sida kan vi bli sterkere. Det ser ut til at det er det politiske ønsket; det skal bli færre enheter.

2. - Det er en utfordring med tverrfaglig samarbeid. Så langt har vi ikke noe særlig samarbeid med Gløshaugen-miljøene, og det har vi utfordringer med. Ikke på grunn av avstand, men på grunn av områdene vi jobber med. Tverrfaglig samarbeid kan skje når du ønsker det, men jeg tror at hverdagen ikke forandrer seg så veldig for oss som jobber med psykologi.

Marte Nubdal, studiekonsulent ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

1. - Det er vanskelig å være enten for eller imot. Men jeg synes at når man først har bestemt seg, så er det jo et interessant prosjekt. Det blir spennende å se hvor vi ender opp.

2. - Det kommer an på hvordan fakultets- og instituttstrukturen hos oss blir. Stillinger kan jo bli flyttet til institutter, eller rundt omkring. Det kan jo hende at enkelte institutter flyttes til andre fakulteter, og da spørs det hvor mange vi skal være i fakultetsadministrasjonen. Det kan bli store endringer, men det blir nå som det blir. Det er helt greit. Nå må de bestemme seg hvor de vil, og så kan vi begynne å diskutere hvordan vi skal komme oss dit. Jeg er egentlig mest opptatt av at vi skal få en avgjørelse slik at vi kan begynne å planlegge.

Anders Kofod-Petersen, professor 2 ved Inst. for datateknikk og informasjonsvitenskap

1. - Godt spørsmål. Jeg er tvilende til logikken. På papiret ser det pent ut å fusjonere HiST og NTNU. Men jeg er ikke like sikker på at det er meningsfylt å fusjonere så mange partnere. Hvis fusjonen skal lykkes må man være villig til å ta noen grep som man generelt ikke er villig til å ta, for eksempel å flytte fagmiljøer. Hvis det beste fagmiljøet på ett eller annet er i Ålesund, så må man jo flytte de fagpersonene fra NTNU dit. Jeg frykter at vi kommer til å få fragmenterte fagmiljøer. Vi er jo ikke ferdige med NTNU-sammenslåingen ennå! Og det er jo noen år siden. Det ser pent ut på papiret, men jeg tviler på at vi er kapable til å gjøre det ordentlig.

2. - Jeg tror ikke det blir noen store endringer. Det kan jeg ikke forestille meg. Det pleier å bli mere byråkrati.

Erik Sigvaldsen, seksjonsleder for studier ved Fakultet for arkitektur og billedkunst

1. - Jeg er nesten likegyldig. Jeg ser at det vil ta 20-30 år før vi vet om dette er fornuftig eller ikke. Det blir nesten som fusjonen mellom AVH og NTH. Fremdeles er det elementer her på Gløshaugen som mener at det heter NTH. NTNU går rimelig greit rundt likevel. Jeg tror ikke fusjonen vil ha så veldig stor betydning for oss.

2. - Det kommer an på hvordan den framtidige fakultetsstrukturen blir. Hvis de gjør store grep der, for eksempel at AB-fakultetet får med alt av lignende fagmiljøer for eksempel innen bygg og planlegging, men det kan også gå andre veien slik at vi blir et institutt under et stort teknologifakultet. Det tror jeg er feil, men det kan god hende det blir en realitet.

De som gleder seg aller mest over dette er de små høgskolene som får lov til å sette NTNU-logoen på papiret. De har mest å vinne. NTNU har ikke noe akutt samarbeidsbehov med den typen institusjoner. Hele greia starta jo ikke med at NTNU tenkte «åh, vi skulle ha samarbeidet med disse». De fikk beskjed om at her skal noe skje. NTNU var tidlig ute med å sikre seg noen gode samarbeidspartnere og mye av den pengesekken som fulgte med planleggingsarbeidet. Jeg synes det går vel fort, men jeg er ikke tilhenger av at det skal ta fem år, jeg tror ikke vi ville fått en perfekt løsning da heller.

Det er nesten som hvis fotballaget Real Madrid skulle kommet og spurt om Nardo og Strømmen ville være sammen med dem. Da hadde jo gjerne Nardo og Strømmen villet det, men Real Madrid hadde ikke hatt så stor glede av det. Ikke i starten i alle fall.

Gro Rødne, førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst, form og farge

1. - Vi hadde jo en fusjon for noen år siden som jeg tror veldig mange har veldig mye glede av i dag, men som var veldig omstridt. Men jeg er vel mest spent på hva det vil innebære for meg, som så mange andre. Man er jo redd for at man blir marginalisert i den store fusjonssammensetningen, men jeg ser også mange muligheter. Nå er jo toget gått, og da må man forholde seg til det, og da må man se på hvilke muligheter som finnes. Jeg er spent og offensiv.

2. - Det aner jeg ikke. Jeg håper jo det åpner noen muligheter faglig sett. At vi kan forsyne oss mer fra det som blir et større universitet. Men det synes jeg jo vi kunne ha benyttet oss mer av i dag, da. Vi burde samarbeidet mer på tvers i dag også. Jeg aner virkelig ikke hva det kommer til å innebære. Jeg håper bare at vi blir et sterkt fagfelt i samarbeid med andre.

Employees are wondering what the merger will mean for their workplace

Employees are wondering what the merger will mean in practice for the individual. Many people are curious about how it will be possible to achieve good teamwork across the four institutions.

We have spoken to a random selection of 20 employees at the four merger partners. They have varying views on how useful the merger will be, and many of them are wondering about what will happen with their own workplace after the merger.

The responses from employees are more nuanced than those from students are. Many of them see exciting opportunities, but some also fear that bureaucracy will increase and that poor choices will be made when the new organization chart is drawn up. In this survey, too, the tendency is for NTNU staff to be more sceptical than their counterparts at the university colleges.

We asked employees the same two questions that we asked students in yesterday’s article:

Are you for or against the merger? Why?
How do you think your everyday life will be once the merger is in effect?

Aalesund University College:

Toril Helene Molnes, office manager, student and academic section

1. I am for it. I think it will be a big advantage for our students, and our students are our customers. As staff, we will follow the rules that emerge in the merger, but essentially, I think this will be a great benefit to our students.
2. Hard to say. It’s difficult to say how the division of subjects will turn out. Whether we get new responsibilities or not, but actually I think it will just be interesting.

Terje Fiskerstrand, project manager in dynamic positioning, Faculty of Maritime Technology and Operations

1. I am for the merger. When a merger was imposed on us, this solution stood out as the best one, at least for those of us in nautical studies. We have a lot in common with NTNU as far as our subjects are concerned, so this area will be strengthened.

2. Everyday life will be much the same in nautical studies. I think the Trøndelag people will let us carry on with the good work we’re doing. The close-knit combination of academia and practical nautical science that we have in Ålesund is something truly unique. Few places in the world have anything like this, so our expertise will be a positive supplement to NTNU.

Gjøvik University College:

Sigrid Wangensteen, Associate Professor in the Faculty of Health, Care and Nursing

1. I belonged to the “sceptical” group before the university college board made its decision, I must admit. I think that if the process ahead has a reasonable balance of the different parties’ needs, this could turn out well. We will have many types of programmes of professional study in the health sciences – which should provide a basis for collaborative learning across professional boundaries along the way in our programmes. That could be an important resource for graduates from programmes in health science at the new NTNU when they start their careers.

2. Hard to say, but I’m hoping for exciting teamwork with professional communities in the other “existing institutions” for the common good of our academic environments and the students. What I hope will NOT happen is that important skills get siphoned away from the professional environments at Gjøvik so that we are left behind as a B team. Some processes are under way here, which are important in this connection.

I don’t have any personal motives in this work. I feel it’s important to focus on the development of our professional environments and our programmes of study in the new NTNU. What I will get from this as an individual is of less interest.

Jon Yngve Hardeberg, Professor at the Norwegian Colour and Visual Computing Laboratory, Faculty of Computer Science and Media Technology

1. I am for the merger, because the merger will contribute to professional development and give us better opportunities for international research. We are conducting top-level research now, and with the merger we will become part of a top university.
2. My everyday life will not change so much. We are a strong academic environment and we will build further on this foundation. The centre of gravity will be the people I have around me today. My feeling is that this is absolutely right for me. I was in the last group at NTH [the Norwegian Institute of Technology, a predecessor of NTNU], and a part of my heart is in Trondheim.

Anne Grethe Syversen, Assistant Professor at the Faculty of Technology, Economics and Management

1. Here, I would first like to say that I think HiG made the right move by actively tackling the challenges from the Minister in connection with the future landscape of higher education in Norway. When it comes to assessing the various alternatives that HiG regarded as relevant, I think that NTNU was the best option in terms of continued strong development of the disciplines at HiG. When we see the entire merged university as a whole, it creates many exciting opportunities. So, keeping in mind that it would hardly have been a strategically smart alternative to continue on our own, I am in favour of this merger.

2. I lived with mergers in the private sector for many years before I started in academia, and I have found that they both provide great opportunities and hold some challenges. At this stage, it’s difficult to say what effect it will have on my everyday life immediately after the merger. What I hope for, however, is that in both the short and the long term the campus at Gjøvik can maintain the advantages of being a close-knit and dynamic campus where we work in close partnership and across disciplines with both colleagues and students. And that in this way the different campuses at NTNU manage to strengthen each other by getting the best out of both smaller and larger environments without too many bureaucratic challenges. I choose to see the merger as a new and exciting area of opportunity, where I get an even larger team to play together with.

Per David Nielsen, Faculty Director, Human Resources Section

1. I am for the merger, because it promotes quality, and universities and university colleges have proved to become more and more similar, with more research at the university colleges. The merger will also lead to more expertise in the Gjøvik region.

2. It is not easy to give an answer about how everyday life will be, but I think there will be opportunities for professional development. Perhaps it will lead to more specialization in particular areas, for example in my area, HR. We will become part of Norway’s largest university, after all. This is both a good thing and in the interests of society, and I think we can become even more useful to society as a larger unit. There may be good pegs to hang your thoughts on in your everyday working life, when the piles of paper start to grow over your head and you think about what you’re doing and why.

Sør-Trøndelag University College:

Toril Kristin Viken Haugen, Higher Executive Officer, Records Management and Archive

1. I think the merger is a good thing. I think it will give an academic boost to the students’ education. In our field, I think a larger environment could be positive. I also think we have a lot to offer our merger partners, which will help to make us even better.

2. It’s hard to say yet. It’s a question of the organization of the document centre, and we haven’t got that far yet. That will be up to the reliable and secure operations group and the resource groups, and we are participating there.

Ragnhild Nordback Madsen, Department Secretary at the Faculty of Technology

1. For! I have always been for a merger – from the old days, the first time there was talk of merging. I think it’s important to gather the academic groups so they become larger and more robust. For example, I don’t think it’s a good idea to have 50 programmes in radiography scattered all over the place. Concentration of the academic environments is important. I am for the merger on the whole, but a bit more anxious now when it has become a reality, I must admit. There’s a lot hanging in the air and many challenges.

2. I have no idea. But I would think that in the short term it will be much the same as it is now, but that everyday work could be very different in the long term. That applies to everyone in the administration. We are the ones who are going to experience the greatest changes in the longer term.

Heidi Helle, Senior Adviser, Human Resources

1. I’m loyal to the decisions that have been made and I relate to them. Feel that the academic environments could gain mutual benefits. The most important thing, and what I am concerned about, is that good processes are in place to take care of students and staff.

2. I hope I can use my skills and experience to contribute to the new NTNU, that’s when I’ll feel that my workday is good. And we don’t know any more than that yet...

Håvard Ravn Ottesen, Adviser, Admissions

1. I am divided. Some academic environments will have great benefits from the merger; others will be a necessary dowry. The conditions were set by NTNU, but it’s not certain they wanted all the professional programmes that we have. I’m afraid that practice-oriented teaching will disappear or be reduced. The university colleges have traditionally scored high on practice-oriented teaching.

2. In the short term it will be similar to the way it is now and in the long term fundamentally different. There is no clarity about the direction we will be taking into the new organization. Good human resources policy is difficult to achieve when you haven’t had an especially active role previously and the new organization is not in place yet. The position I applied for will no longer exist and many people will find they have less room for manoeuvre than before, and that may well be tough. I will be taking paternity leave and I feel a lot of suspense about what I will come back to in 2016.

Roger Bergh, Associate Professor at the Faculty of Technology

1. In principle I am positive about the merger, but also waiting in suspense and curious about what the consequences will be. I think it’s positive for the academic environments that there will be closer cooperation with the other institutions. We have been in touch with the other institutions to get to know each other, and in my experience most people are positive. But we don’t really know what this involves. NTNU is setting the conditions and I’m a bit afraid that we won’t be able to participate enough in how this is going to turn out. I’m also afraid that it will be too top-heavy.

2. I have no way to predict that. But I do wonder how it will be when we all join forces now. For example, today I teach 150 students in mechanics. If we merge, the number of students will be more than 350 – nearly three times as many – so it will be a different working day. I think change is good and one shouldn’t be afraid of change, as long as it is not change at any price.

Marit Endal, cleaning staff member at the Rotvoll campus

1. I haven’t actually made up my mind yet. But I can’t see so many negative sides of it. It doesn’t matter so much whether I get my pay from HiST or NTNU. The job has to be done regardless.

2. Personally, I haven’t thought about it so much. I am retiring this summer. It’s more relevant for those who are younger. We have been to the merger seminar in Åre, and that was interesting. But a lot of things are still uncertain. I have heard that NTNU only has permanently employed cleaners, and that’s good. Then you don’t need to be afraid of being laid off.

Have also heard that there’s more shift work at NTNU. But that may not be purely negative. It might suit some people well.

Sara Røddesnes, senior librarian, HiST Rotvoll
1. In principle I’m for it, even though I am not sure how it’s going to be. But I am cautiously optimistic.

2. I am not sure about the future for the libraries. Will we be fully integrated with NTNU – or not? At NTNU they have completely different procedures and allocation of work assignments, with more specialization. Here, we all do a bit of everything. And what about the libraries at Gjøvik and Ålesund? How integrated are they going to be? I’m looking forward to things becoming a bit clearer. It will be exciting to see ... I think it will turn out well in the end.

Lennart Jølle, Assistant Professor, HiST Rotvoll
1. I am against it. From the perspective of teacher education, I see greater challenges than benefits. But, for example, if they manage to get a Faculty of Education Science established, that could be a good thing after all.

2. I think my everyday life will be absolutely fine – I have a pragmatic approach to it. From an academic point of view, there will probably be battles to keep programmes and structures.

From a human point of view, there are friendly people everywhere, and we will manage to get it to work. We already have a lot of cooperation, and often talk to those who work at PLU (Programme for Teacher Education) at NTNU.

NTNU:

Ellen Andenæs, Associate Professor in Applied Linguistics at the Department of Language and Literature

1. There’s no possibility of being against the merger. There will be a merger. It’s more a matter of how you relate to it. I’m a bit hesitant, I must say. I can see quite a few good aspects of some of it, and at the same time, there’s something about even bigger bureaucracies, even greater distance between leadership and the grass roots. I’m not happy about that, and I’m not sure what it will mean for the academic environments.

2. That remains to be seen. All the supporters of the merger say “it will just be better”. That’s what they said before we became a united NTNU as well. I’m old enough to have been merged several times already. Some things always get better, and some become much more difficult. What I think is important is whether we manage to dismantle some of the barriers that make it so exhausting to work across disciplines. And that is demanding.

Hermundur Sigmundsson, Professor at the Department of Psychology

1. Both for and against. It could create major challenges for cooperation with the other environments, especially with Gjøvik and Ålesund. HiST is fine, I think. I feel they belong together with NTNU in a city like Trondheim. But we don’t hear so much about the campus project any more, and at Dragvoll we wonder about what’s happening about the merger. But on the positive side we may become stronger. It looks as though that is the political desire; there should be fewer units.

2. Cooperation across disciplines is a challenge. So far, we have not had much collaboration with the Gløshaugen environments, and we have challenges with that. Not because of the distance, but because of the areas we work with. Cooperation across disciplines can happen when you want it to, but I don’t think that everyday life will change very much for those of us who work with psychology.

Marte Nubdal, Student Advisor at the Faculty of Social Sciences and Technology Management

1. It’s hard to be either for or against. But I think that once you have made up your mind, it is an interesting project. It will be exciting to see where we end up.

2. It depends on how the faculty and department structure will be for us. Jobs may be moved to departments, or moved around. It might turn out that certain departments are moved to other faculties, and then the question is how many of us there are going to be in the faculty administration. There may be major changes, but whatever will be will be. It’s quite okay. Now they must decide where they want to go, and then we can start discussing how we’re going to get there. I’m actually most concerned about getting a decision so that we can start planning.

Anders Kofod-Petersen, Adjunct Professor at the Department of Computer and Information Science

1. Good question. I have my doubts about the logic. On paper it looks good to merge HiST and NTNU. But I’m not so sure that it makes sense to merge so many partners. If the merger is to succeed, one must be willing to take some actions that one is not generally willing to take, such as moving academic environments. If the best academic environment in something or other is in Ålesund, then you have to move the people in that discipline from NTNU there. I’m afraid that we will get fragmented academic environments. After all, we’re not finished with the NTNU merger yet! And that was quite a few years ago. It looks good on paper, but I doubt that we are capable of doing it properly.

2. I don’t believe there will be any major changes. I can’t imagine that. There tends to be more red tape.

Erik Sigvaldsen, Head of Section for programmes of study at the Faculty of Architecture and Fine Art

1. I am almost indifferent. I see that it will take 20-30 years before we know if this makes sense or not. It will almost be like the merger between AVH [the College of Arts and Sciences] and NTH [the Norwegian Institute of Technology]. There are still elements here at Gløshaugen who think that it’s called NTH. NTNU manages reasonably well all the same. I don’t think the merger will have such a very big impact on us.

2. It depends on how the future faculty structure will be. If they make major moves there, for example that the Faculty of Architecture and Fine Art gets all the similar academic environments for example in construction and planning – but it could also go the other way, so that we become a department under a large technology faculty. I think that would be wrong, but it might well happen that it becomes a reality.

Those who are looking forward to this most of all are the small university colleges who will be allowed to put the NTNU logo on the paper. They have the most to gain. NTNU has no acute need to collaborate with that type of institution. After all, the whole thing did not start with NTNU thinking “Oh, we should have been working together with them”. They were told that something must happen here. NTNU was quick to secure some good partners and much of the money that came with the planning process. I think it’s going rather fast, but I’m not a supporter of spending five years on it, I don’t think we would have got a perfect solution then either.

It’s almost as though the football team Real Madrid were to come and ask if Nardo and Strømmen would like to join them. Nardo and Strømmen would have thought that was great, but Real Madrid would not have had so much to gain from it. Not at the beginning, at least.

Gro Rødne, Associate Professor at the Department of Architectural Design, Form and Colour Studies

1. We had a merger a few years ago which I think many people have had great benefit from today, but which was very controversial. But I guess I’m most in suspense about what it will mean for me, like so many other people. You’re afraid you will be marginalized in all the structuring of the merger. But I also see a lot of opportunities. Now the train has left the station, and you have to deal with that, and then you must look at what opportunities there are. I’m waiting in suspense and I’m on the offensive.

2. I have no idea. I hope it will create some opportunities from a professional perspective. That we have access to more, from what will become a larger university. But I think that we could have made better use of that today, in that case. We should be working together across boundaries more today as well. I really have no idea what it’s going to entail. I just hope that we will become a strong field of study in cooperation with others.

Én fasit for god organisering finnes ikke / No single right answer to good organization

2015-05-22T07:55:52Z

(English text below)

En rapport bestilt av Fusjonsprosjektet viser at det ikke finnes én fasit for organisering av gode universiteter. Flere mulige veivalg kan gi en fremragende institusjon.

Arbeidsnotatet «Organisering av flercampusuniversitet - en diskusjon av prinsipper og etablert praksis» (pdf) er nå offentliggjort og kan lastes ned ved å følge lenka. Her gjennomgås argumenter for organisering og styring av et universitet hvor undervisning og forskning vil foregå på ulike geografiske steder. Notatet summerer utviklingstrekk som kan påvirke universitetsorganisering, og gir eksempler på hvordan noen ledende universiteter har valgt å organisere seg.

Rapporten er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra gruppa i Fusjonsprosjektet som jobber med faglig organisering.

Organisering og styring

Rapporten skiller mellom disiplin- og "schools"-organisering, og bruker disse begrepene som hjelpemidler for å kunne se tydeligere hvilke argumenter som skal veie tyngst i en organiseringsprosess. Mange sammenslåtte universiteter har også valgt hybridløsninger med innslag både av schools og tradisjonelle fakulteter.

Uavhengig av om faglige eller geografiske prinsipper skal veie tyngst i organiseringen så viser rapporten at intern koordinering blir viktig. Ifølge notatet bør også maktfordelingen i den nye organisasjonen settes på dagsorden. Spørsmål om hva slags kilder for makt som gis legitimitet og hvordan ulike oppgaver fordeles innad bør ha stor plass i organiseringsdebatten.

Ingen fasitsvar

Rapporten viser at det ikke er lett å peke på prinsipper som gir entydige konsekvenser for organisering og styring. Flercampusuniversiteter er ikke nødvendigvis organisert på en annen måte enn universiteter med bare en campus. Mange universiteter har basert seg på hybridformer fremfor rendyrkede modeller. Tradisjonell disiplinorganisering virker også å kunne leve godt ved siden av en mer tematisk organisering.

Kort sagt så viser arbeidsnotatet at det kan være mange organisatoriske veier til eksellens, og at en «beste måte» å organisere fremragende universiteter på ikke er lett å finne.

Mulige organisatoriske løsninger som skisseres i NIFU-rapporten:

Disiplinorganisering: konservativ organisasjonsform med begrensede endringskostnader, hvor institusjonene som slås sammen i stor grad kan fortsette som før med de samme fagområdene. Varianter kan innebære diskusjoner omkring hvilke funksjoner ulike campus skal ha. I en minimumsvariant kan man kun samarbeide strategisk, i en maksimumsvariant kan man tenke ulike former for samlokalisering.
Schoolorganisering: en mer radikal organiseringsform, som også ofte vil bety nye styringsstrukturer, fordi schools har en tendens til å avvikle skillet mellom fakulteter og institutter. Schoolsorganisering kan også tenkes i ulike varianter, hvor schools i en minimumsløsning er en slags paraply over dagens fakultetsorganisering for å koordinere geografisk adskilte enheter, mens schools i en maksimumsløsning vil erstatte dagens fakulteter og institutter og skape grobunn for faglig nyskapning. Ved å organisere universitetet faglig tematisk kan man ta mer hensyn til tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige ambisjoner. Samtidig kan den siste varianten være krevende å gjennomføre midt i en fusjonsprosess.
Man kan anta at de mest relevante organisasjonsformene sannsynligvis vil innebære hybride løsninger for både utdanning og forskning. Eksempelvis kan man fokusere på et bredt og dekkende utdanningstilbud på lavere grad, samtidig som man samarbeider mer om høyere gradsutdanning. Det kan tenkes at det er et større behov for samlokalisering i noen fagmiljøer som har tradisjonelt vært mer sårbare. Samtidig kan det være hensiktsmessig å ha parallelle strukturer i andre tilfeller der fagmiljøene er godt etablerte og endringsprosessen kan anses å skape mer uro enn positive effekter.

Mulig dansk forbilde? Danmarks tekniske universitet (DTU) gikk gjennom en fusjon i 2007 og er i dag i prinsippet disiplinorganisert, men med sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid i sine strategiske prioriteringer. Slik ser organisasjonskartet ut. Illustrasjonen er hentet fra NIFU-rapporten.

Possible Danish role model? The Technical University of Denmark (DTU) went through a merger in 2007 and is organized by discipline in principle today, but with a strong focus on interdisciplinary cooperation in its strategic priorities. The organization chart is shown above. The illustration is from the NIFU report.

No single right answer to good organization

A report ordered by the Merger Project shows there is no single right answer for organizing good universities. Several different choices of direction can lead to an excellent institution.

The working paper “Organisering av flercampusuniversitet - en diskusjon av prinsipper og etablert praksis [Organization of multi-campus universities – a discussion of principles and established practice]" (PDF) has now been published. To download it, follow the link. The report explores arguments for organization and governance of a university where teaching and research take place at different geographical locations. The report summarizes trends that may influence the organization of universities, and provides examples of the organizational structures that some universities have chosen.

The report was prepared by the Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU), commissioned by the group in the Merger Project that is working with the academic organizational structure.

Organization and governance

The report distinguishes between organizational structures based on disciplines and on schools, using these concepts as aids to make it easier to see which arguments should carry the most weight in an organizational process. Many merged universities have also chosen hybrid solutions that include both schools and traditional faculties.

Regardless of whether academic or geographical principles carry the most weight in the organization, the report shows that internal coordination will be important. The distribution of power in the new organization should also feature on the agenda, according to the report. Questions about the sources of power that are given legitimacy and how different responsibilities are distributed internally should have an important place in the debate on organization.

No single right answer

It is not easy to pinpoint principles that result in clear consequences for organization and governance, according to the report. Multi-campus universities are not necessarily organized differently from universities with only one campus. Many universities have used hybrid forms rather than homogeneous models as their basis. A traditional organizational structure based on disciplines also seems to be able to function well alongside a more thematic organizational structure.

In brief, the working paper shows that many organizational paths may lead to excellence, and that it is not easy to find one “best way” to organize outstanding universities.

Possible organizational solutions outlined in the NIFU report:

Disciplinary mode of organization: a conservative form of organization with limited costs of change, where the merged institutions can continue in much the same way as before with the same subject areas. Variants may involve discussions about which functions different campuses should have. A minimum variant allows only strategic collaboration; a maximum variant allows scope for various forms of co-location.

School mode of organization: a more radical form of organization, which will often also mean new governance structures, because schools have a tendency to erase the distinction between faculties and departments. We can also envisage different variants of the school mode of organization. In a minimum solution, schools represent a kind of umbrella over today's faculty organization to coordinate geographically separated entities. In a maximum solution, schools replace today's faculties and departments, creating a basis for academic innovation. Organizing the university thematically by discipline enables greater attention to interdisciplinary cooperation and interdisciplinary ambitions. At the same time, it can be challenging to implement the latter variant in the middle of a merger process.

The most relevant forms of organization are likely to involve hybrid solutions for both education and research. For example, one can focus on offering a broad and comprehensive portfolio of programmes at first-degree level, with more collaboration at second-degree level. There may be a greater need for co-location in some academic environments that have traditionally been more vulnerable. At the same time, it may be practical to have parallel structures in other cases where the academic environments are well established and the change process might be regarded as creating more turbulence than positive effects.

HiST ønsker nyvalg på styre for NTNU / HiST wants new NTNU board elections

2015-05-25T13:52:28Z

Høgskolestyret ved HiST ønsker at det velges et nytt styre for den fusjonerte institusjonen for perioden 1.1.2016 - 1.8.2019. Forslaget er i tråd med det opprinnelige forslaget fra styringsgruppa i fusjonsprosjektet, og ble enstemmig vedtatt.

Styresammensetningen ved NTNU fra kommende årsskifte har blitt en vanskelig sak i fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ).

Utfordrende sak

Til syvende og sist skal Kunnskapsdepartementet (KD) ta stilling til hvilket styre NTNU skal ha. I fusjonsprosjektet er det et håp om at departementet avklarer dette i løpet av juni måned, etter at Strukturmeldingen har vært behandlet politisk. Les brevet som de fire styrelederne sendte til KD 20.mai (pdf) etter at saken var blitt behandlet i styrene for de fire fusjonspartnerne.

Det kom overraskende for mange at NTNU-styret i siste møte vedtok å sitte ut egen opprinnelig styreperiode fram til 31.7.2017. Dette var ikke i tråd med rektor Gunnar Bowims forslag om å følge styringsgruppas enstemmige forslag der alle de fire fusjonsrektorene gikk for nyvalg. Riktignok åpnet det sittende NTNU-styret for en utvidelse av antall medlemmer i 2016. Les mer om deres vedtak her.

Fusjonspartnerne uenige

Alle de tre styrene ved høgskolene har sluttet seg til styringsgruppas forslag om at det velges et nytt styre for perioden 1.1.2016 - 1.8.2019. Dette betyr altså at styrene hos de fire fusjonspartnerne ikke er enige og at departementets føringer blir avgjørende.

Rektor ved HiST, Helge Klungland, la opprinnelig fram et forslag til vedtak for sitt styre der HiST ønsket et nytt styrevalg i tråd med styringsgruppas forslag. I tillegg sa punkt 2 i forslaget at man også støttet NTNU-styrets forslag hvis dette til syvende og sist blir lagt til grunn fra KD.

Dette fikk rektor kommentarer på i dagens høgskolestyremøte og tjenestemannsorganisasjonene på HiST uttalte seg også kritisk i forkant av møtet.

Et nytt forslag til punkt 2 ble vedtatt i møtet. Dette vil gjelde i tilfelle Kunnskapsdepartementet velger å legge vedtaket fra NTNUs nåværende styre til grunn for sin beslutning. I dette punktet presiserer HiST-styret både hvordan studentrepresentantene må velges og at man i 2017 mål gjennomføre et valg til et nytt styre i tråd med ordningen som følger av styringsgruppas forslag.

Du kan lese hele vedtaket fra HiSTs styre her (pdf)

- Viktig med mangfold

Flere interne styrerepresentanter hos HiST påpekte at også NTNU-styret må "ta inn over seg" de øvrige fusjonspartnernes behov for både reell og symbolsk medvirkning. Fra flere ble det presisert at dette var viktig nå i overgangsperiode og at det nye styret må reflektere mangfoldet i den nye institusjonen.

HiST wants new NTNU board elections

The University College Board at HiST wants a new board to be elected for the merged institution for the period 1 January 2016 – 1 August 2019. The proposal is in line with the original proposal from the steering committee of the merger project, and was unanimously approved.

The composition of the NTNU board from the end of this year has become a thorny issue in the merger between NTNU, Sør-Trøndelag University College (HiST), Gjøvik University College (HiG) and Aalesund University College (HiÅ).

Challenging issue

The Ministry of Education and Research will make the final decision on the composition of NTNU’s future board. In the merger project, there is a hope that the Ministry will resolve the issue during June, after the report to the Storting on the structure of the university and college sector has been debated politically.

It came as a surprise to many when NTNU’s board decided at its last meeting to remain in office until its original board term ends in 31 July 2017. This was not in line with Rector Gunnar Bovim’s proposal to follow the steering committee’s unanimous proposal, in which all four rectors involved in the merger supported new elections. The sitting NTNU board did however provide for an increase in the number of members in 2016. Read more about their decision here.

Merger partners disagree

All the three boards at the university colleges have supported the steering committee’s proposal for election of a new board for the period 1 January 2016 – 1 August 2019. This means that the boards of the four merger partners do not agree and that the Ministry’s ruling will decide the issue.

The Rector at HiST, Helge Klungland, originally proposed a decision to his board in which HiST wanted new board elections in line with the steering committee’s proposal. In addition, Item 2 of the proposal expressed support for the NTNU board’s proposal if it was ultimately used as the basis for the Ministry’s decision.

The rector received comments on this in today’s University College Board meeting, and the civil service unions at HiST made critical comments before the meeting.

A new proposal for Item 2 was approved at the meeting. This will apply if the Ministry of Education and Research chooses to use the decision from NTNU’s present board as the basis for its decision. In this item, the HiST board clarifies two points. The first is how the student representatives are to be elected. The second is that in 2017 a new board must be elected in line with the scheme arising from the steering committee’s proposal.

“Diversity is important”

Several internal board representatives at HiST stated that the board of NTNU needed to take to heart the need of the other merger partners for both real and symbolic participation. Several pointed out that this was important in the transitional period and that the new board must reflect the diversity of the new institution.

Student om fusjonen: - Det blir litt stas! / Student comment on the merger: It will be quite fun!

2015-06-01T18:51:24Z

(English text below).

Hva tenker egentlig studenter flest om fusjonsplanene drøye sju måneder før sammenslåingen blir et faktum? Vi har tatt en spørrerunde på de ulike campusene og spurt et tilfeldig utvalg av til sammen 25 studenter.

Et klart flertall svarer at de ser positivt på fusjonen, men skepsisen er tilstede spesielt hos studentene som vi traff på NTNU. Ved de tre høgskolene er stemningen i hovedsak positiv.

Vi stilte to spørsmål:

Er du for eller imot fusjon? Hvorfor?
Hvordan tror du hverdagen din vil bli etter at fusjonen har trådt i kraft?

Tirsdag legger vi ut resultatene av en tilsvarende enquete blant ansatte.

NTNU:

Fra venstre Sindre Johannessen, Sverre Brakstad, Ragnhild Waaler Bowitz, Joakim Jakobsen og Markus Forsberg.

Sindre Johannessen, spansk

1. - Jeg er mot. Jeg synes det er veldig fint på Dragvoll, og jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å få plass til alle på vår campus rundt Gløshaugen. Da må de bygge ut veldig. Det blir litt rart med campus på Gjøvik og sånn, men de som studerer der skal vel ikke flyttes hit, så det er ikke så nøye. Det er mest navnet.

2. - Det er sikkert mange fordeler, men jeg tenker mest på at det må bli vanskelig å få plass til alle.

Sverre Brakstad, statsvitenskap og Ragnhild Waaler Bowitz, sosialantropologi

1.Sverre: - Jeg er mot. Jeg tenker kvalitet fremfor kvantitet, og jeg tror en fusjon med høgskoler gjør at vi blir større og kvaliteten ved NTNU dårligere. Det er mitt inntrykk.

Ragnhild: - Jeg er enig. Jeg er redd for at kvaliteten skal gå ned og at det blir viktigere å være størst enn best. Men det er jo fint at andre fagfelter kan bidra til å gjøre NTNU bedre, så jeg er litt ambivalent.

2.Sverre: - Jeg tror ikke vi kommer til å merke noe særlig. Kanskje flere studenter.

Ragnhild: - Enig. Jeg tror ikke det kommer til å ha noen påvirkning på oss, egentlig. Men jeg tror at de på Gløshaugen er mer imot en sammenslåing enn vi på Dragvoll. De er redde for at selv om snittet på ingeniørlinjene på høgskolene og NTNU er ulike, så får man samme kompetanse selv om det er helt forskjellig hvor gode man er.

Joakim Jakobsen, funksjonshemming og samfunn (har bachelorgrad fra HiST, bygger på med master fra NTNU)

1. - Jeg synes det virker ganske greit. Man ønsker jo å samle de områdene som NTNU er interessert i: teknologi hos Gjøvik, petroleum hos Ålesund, tror jeg, og helsefag og økonomi fra HiST. Skal det være en fusjon, så er nok disse høgskolene de beste kandidatene. Da er det ikke en så verst løsning. Det blir artig med en eneste stor mølje! Det blir selvfølgelig noen organisatoriske issues som må løses, men selve ideen står jeg bak.

2. - Min hverdag blir ikke så annerledes siden jeg snart er ferdigutdannet. Men om hverdagen til studentene endrer seg tror jeg kommer an på om de tilhører et lite eller stort institutt. Små institutt kan oppleve større endringer enn de større, tenker jeg. Men hvordan aner jeg ikke. Innenfor helse tror jeg det enten kan bli veldig store institutter eller mange små. Jeg håper jo at det blir mange små siden jeg selv tilhører et slikt, og det funker bra. Det er mer direkte kontakt med staben og professorer og sånn. Det skal jo også bli en ny instituttstruktur på fakultetet før selve fusjonen, og det virker som om det er en holdning om å slå sammen små institutt til store.

Markus Forsberg, fysisk planlegging

1. - Jeg har ikke så store meninger, men hvis jeg skal ta et standpunkt så er jeg mot. Jeg synes det er noe som skurrer. At man skal få lov til å kalle seg NTNU-student når man ikke studerer i Trondheim. Identiteten til NTNU-studentene er i Trondheim.

2. - Nå er jeg ferdig som student om en måned, men jeg vet ikke hvordan det vil bli for de som er igjen. Det er vanskelig å si.

Fra venstre Astrid Brænden, Kristin Aaby, Åsne Russwurm, Ingrid Russwurm og Håkon Skeie.

Astrid Brænden, profesjonsstudiet i psykologi og Kristin Aaby, kommunikasjonsteknologi

1.Astrid: - Jeg har ikke satt meg godt nok inn i det til å kunne vite om jeg er for eller imot. Jeg tror det er en fordel for NTNU økonomisk i Norge, men sånn på verdensbasis tror jeg vi kommer til å falle på rankingene. Det er kjipt. Fordi det blir veldige mange studenter spredt utover, og da blir det flere plasser til studentene, og da vil folk som ikke har like høyt snitt komme inn, og da kommer snittet og kvaliteten på studentene falle. NTNU blir påvirket av hvilke studenter man har.

Kristin: - I starten var jeg veldig imot, men jeg har blitt litt mer positiv til det. Det er fortsatt veldig uvisst hvordan det skal skje i praksis, men jeg tror samarbeid med høgskolene kan bli positivt fordi de driver med mye spennende forskning. Men jeg håper man skjønner at man ikke kan ha likt opptak for dem, fordi det går utover NTNU-studentene.

2.Astrid: - Ikke noe spesielt

Kristin: - Jeg tror det kommer til å ta lang tid før fusjonen blir synlig. Det er veldig mye praktisk som må ordnes først. Jeg håper NTNU og instituttene gjør sitt beste for at vi studentene skal ha det like bra som vi har det nå. Men at vi kan ha muligheten til å studere et annet sted hvis vi vil, men at vi ikke må.

Åsne Russwurm, historie

1. - Jeg har ikke noen veldig sterk mening, men er kanskje imot. Jeg synes ikke alt trenger å være universiteter. Vi trenger høgskoler og forskjellige nivåer på høyere utdanning.

2. - For å være helt ærlig så har jeg søkt på HiST til neste år. Så hvis det plutselig blir et universitet, så blir det kanskje veldig annerledes! Som student på NTNU vet jeg ikke.

Ingrid Russwurm, bygg- og miljøteknikk

1. - Jeg var i utgangspunktet imot, men etter å ha hørt argumentene har jeg blitt mer og mer for det. Med fusjonen får NTNU en tyngre teknologisk profil, og kan konkurrere med de internasjonale universitetene og fokusere på å bli best blant universitetene i Europa. Det synes jeg er kult. Å bli virkelig store og gode på noe de kan bli gode på.

2. - Jeg tror ikke den kommer til å endre seg så veldig. Jeg tror ikke den vanlige studenten kommer til å kjenne så veldig på det, annet enn at det er flere muligheter. For eksempel å studere på andre steder i landet uten at man bytter skole. Jeg kunne ikke tenkt meg det fordi det ikke er noe der som er tilknyttet mitt fag, men hadde jeg gått marinteknikk, for eksempel, kunne det vært interessant å dra til Ålesund. Med fusjonen kan universitetet bli mer praktisk retta, ikke så teoretisk som det er i dag. Og det tror jeg er sunt for mange som studerer for å bli ingeniører. Jeg tror det er mye enklere å forstå faget sitt dersom man har en praktisk tilnærming til det.

Håkon Skeie, energi og miljø

1. - Jeg er litt usikker. Jeg vet ikke hva det medfører. Konseptet virker litt rart, men jeg vet ikke helt. Så jeg kan ikke uttale meg om det så brått. Men det virker jo givende for NTNU som institusjon. Det virker som de jobber mot å bli større og sette seg på kartet, og det er jo en god plan.

2. - Jeg ser ikke for meg at noe kommer til å skje i løpet av de årene jeg kommer til å være her. Jeg tror heller at det blir større endringer for studentene på høgskolene som skal fusjonere med NTNU.

Høgskolen i Gjøvik:

Fra venstre Margit Hylland, Daniel Kjellsen Lier, Kine Adde, Martin Stokkenes og Mari Nicoline Quax.

Margit Hylland, bachelor i ingeniørfag - bygg

1. - Jeg er usikker, men jeg tror ikke at store fusjonsprosesser er riktig vei å gå, jeg støtter ikke en slik politikk. Jeg har heller ikke helt tro på at ledelsen for oss her på Gjøvik skal sitte i Trondheim. Dette er for øvrig ikke noe jeg har brukt mye tid på tenke på.

2. - Jeg er ikke sikker på hvilken betydning fusjonen vil få for min hverdag, eller om det vil få noen betydning i det hele tatt. Jeg kan kanskje tenke meg at det vil bli mer bruk av gjesteforelesere fra NTNU. Vi har ikke fått noe informasjon om hva det for eksempel innebærer for studieprogrammet vårt i fremtiden. Vi får se, jeg er spent på hva som blir mulighetene fremover.

Daniel Kjellsen Lier, bachelor i Ingeniørfag – data.

1. - Jeg er for fusjon, blant annet på grunn av utveksling av forelesere.

2. - Jeg tror hverdagen min vil bli helt lik, jeg tror ikke sammenslåingen vil gi drastiske endringer, men jeg håper det vil føre til flere og bedre ressurser, både lærermessig og miljømessig. Utover det har jeg ikke tenkt så mye over det.

Kine Adde, bachelor i ingeniørfag - bygg

1. - Jeg er for fusjon, fordi jeg tror det vil bli flere utdanningsvalg og bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Kanskje det blir enklere å ta fag her og der og sette sammen den utdanningen man selv ønsker. Det kan også føre til mer utveksling av forelesere. Jeg ser bare fordeler med fusjon, men jeg har også hørt snakk om at tres og y-vei skal fjernes. Jeg er usikker på om det stemmer, men det vil i så fall være problematisk.

2. - Jeg tror vi kan få en bedre utdanningsplan etter fusjonen. Det kan også føre til flere søkere og flere tilflyttere til Gjøvikområdet. Jeg håper det kan bygges flere broer mellom studietilbudene på de ulike studiestedene og kanskje bli en tydelig rød tråd gjennom de ulike bachelor- og mastertilbudene. Det vil ta tid før alle endringene trår i kraft, så kanskje jeg er ferdig med utdanningen innen de store endringene kommer.

Martin Stokkenes, master in Information Security

1. - Jeg er for fusjon, fordi jeg tror vi kan bli bedre, og det vil gi oss et enda bedre renommé både i Norge og utenlands.

2. - Jeg tror ikke det blir så stor forskjell, iallfall ikke med en gang. En fare er at det kan bli for sentralisert, slik at de små høgskolene ikke tas vare på. På den annen side blir det et større miljø med flere muligheter for samarbeid, det vil være positivt.

Mari Nicoline Quax, bachelor i webutvikling

1. - Jeg er for fusjon, fordi jeg tror det vil gagne studentene mer enn om det ikke skjer. Vi kan få flere kompetente forelesere, og et større spekter når det kommer til fag og emner å velge mellom. Når det uansett var bestemt at det skulle bli fusjon, synes jeg fusjon med NTNU var det beste alternativet.

2. - Jeg skal gå videre på Master i interaksjonsdesign her på Høgskolen i Gjøvik, og vil dermed bli med på overgangen, men jeg tror hverdagen vil bli ganske lik. Det er jo vanskelig å si noe om det enda når så få detaljer er på plass, men jeg tror det vil bli stort sett som nå. Kanskje vil dette føre til flere muligheter for spesialisering på mastergraden, samt at det vil stå NTNU på vitnemålet mitt.

Høgskolen i Sør-Trøndelag:

Fra venstre: Karen Bjerkeli, Sindre Tveiten, Ingvild Lilletvedt Olsen, Ruben Lysberg, Celina Victoria Svaleng, Katrine Fagerli og Alexander Eliassen.

Karen Bjerkeli, tredjeårsstudent lærerutdanninga, HiST

1. - Jeg er for fusjon. Men har egentlig ikke satt meg så godt inn i hva den vil ha å si for lærerutdanninga eller meg sjøl ennå. Jeg håper at vi vil få tilført flere ressurser, og at utdanninga vil bli enda et hakk bedre.
2. - Jeg skal begynne på master i matematikk-didaktikk til høsten, og er spent på hva som skjer med den. Jeg er ikke redd eller urolig. Masterutdanninga er jo veldig sterk allerede, men jeg håper at fusjonen vil føre til noe positivt for masterstudentene!

Sindre Tveiten, førsteårsstudent lærerutdanninga, HiST

1. - Jeg har prøvd å sette meg inn i det. Jeg er mest for. Det blir litt stas! Jeg liker tanken på å samle studentene, at det ikke er noen forskjell på oss og lektorstudentene. Syns det blir fint med vitnemål fra NTNU!

2. - Det beste med lærerutdanninga på HiST er jo nærheten til lærerne og mindre forhold. Hvis det blir store auditorier med 200-300 studenter, så synes jeg det er negativt. Det blir nok både fordeler og ulemper. Ser for meg at studiet blir enda mer attraktivt. Jeg tror at det er bare sunt med litt konkurranse og rivalisering. Det blir sikkert også mer like forhold for studenter: lettere å få innpass i Samfundet-kulturen og at alle får samme treningspris.

Ingvild Lilletvedt Olsen, førsteårsstudent lærerutdanninga, HiST

1. - Vet ikke helt. Spørs hva det blir til. Hvis det blir veldig store forhold og mer upersonlig er jeg skeptisk. Jeg tror ikke NTNU-studentene har lyst til å menge seg med oss, heller. De syns ikke vi er akademiske nok.

2. - Jeg liker det godt som vi har det nå, med nærhet til lærerne våre. De vet hva vi heter. Jeg kan ikke se for meg at lærerne i et enormt auditorium klatrer opp på tiende rad for å øyekontakt eller klappe en elev på skulda … En annen viktig ting er at det er lettere å bli kjent med andre studenter når forholdene er mindre. Det er dessverre mange ensomme studenter.

Celina Victoria Svaleng og Ruben Lysberg. Begge studerer IT-støttet bedriftsutvikling ved Avdeling for Informatikk og e-læring

1. Celina: - Jeg tror det bli bra å bli fusjonert. Det styrker muligheten for videre utdanning og det blir et utvidet studietilbud. Jeg håper det skal bli lettere for oss å ta en master.

Ruben: - Jeg er også for så lenge HiST ikke bare blir underlagt NTNU, men blir godt integrert. En fusjon vil gi oss mange flere studietilbud.

2. Celina: - Forhåpentligvis ikke så annerledes. Vi skal jo inn i nytt bygg nå så det blir jo annerledes. Men jeg er mer opptatt av at planene for det nye fakultetet ikke blir endret på grunn av fusjonen og at vi får alt vi har blitt lovet.

Ruben: - Jeg tror ikke vi vil merke noe særlig til fusjonen. Nytt navn og logo, det vil vi jo merke…

Katrine Fagerli, studerer til Ingeniør i fornybar energi ved Avdeling for teknologi

1. - Jeg syns det er rart at de skal slå seg sammen med høgskolene i Gjøvik og Ålesund. Det er jo naturlig at vi skal slå oss sammen med NTNU, men det bli sikkert bra på sikt. Jeg har ingen store motforestillinger og så må det jo gå den veien med tanke på signalene fra regjeringen. Det blir et større fagmiljø og det er nok en fordel, men jeg håper at vi får beholde bachelor-utdanningene våre så man ikke må gå fem år på skole.

2. - Jeg er ferdig til sommeren så det vil ikke påvirke meg, men jeg er veldig spent på fusjonen. Flere store organisasjoner som skal bli til én krever store kompromisser på godt og vondt. Viktig at NTNU ikke bare tar over oss og at vi blir slukt i NTNUs lover og regler. Vi har mye bra her vi også. Håper det blir samarbeid.

Alexander Eliassen, studerer til byggingeniør ved Avdeling for teknologi

1. - Vet ikke, syns det er litt vanskelig. Vi snakker jo litt om det oss studentene imellom, men mest om vi må begynne å ta fag på Gløshaugen osv. Har egentlig ikke noe mening hverken for eller imot.

2. - Ser for meg at det kommer til å bli ganske likt.

Høgskolen i Ålesund:

Fra venstre: Magnus Herud, Kristiane Nesse Blåsternes og Martin Fossum.

Magnus Herud, innovasjon og entreprenørskap

1. - Jeg er for en fusjon. Jeg ser på det som en mulighet til å heve utdanningene betraktelig siden NTNU er en anerkjent, gammel institusjon med godt læringsmiljø. Jeg tror at miksen av en gamle, trygge NTNU, sammen med den nye given i Ålesund kan bli gull. Jeg håper at man for eksempel kan dele på foreleserne og kanskje også mikse noen av utdanningene sammen.
2. - For min del tror jeg ikke fusjonen vil ha så mye å si. Min bachelor er i form av en studentbedrift, og jeg håper for eksempel at mentorer med spesiell kompetanse blir tilgjengelige fra NTNU. Noen markante endringer tror jeg ikke man får før etter en innkjøringsperiode. Det er kult at man får et papir hvor det står NTNU, men samtidig så er det nok avhengig av utdanningen du har.

Kristiane Nesse Blåsternes, handels og serviceledelse
1. - Jeg er for fusjon. Jeg synes det virker mer stilig å være en del av NTNU, i alle fall i forhold til vitnemålet. Fusjonen har ikke så mange negative sider som det har blitt lagt frem for oss studenter. Vi får beholde godene våre i tillegg til at det nå kommer enda flere. Det jeg synes er negativt med det er at det kan bli litt fjernt. At det blir stor avstand mellom oss og foreleser og administrasjon. Det kan bli vanskelig å få tak i personer og det kan bli vanskelig å få gjennomslag for ting. Men jeg ser i bunn og grunn positivt med å bli en del av en slik etablert institusjon.

2. - Jeg tror min hverdag vil bli veldig lik slik den er nå. Kanskje det vil bli litt andre forelesningsplaner, og jeg frykter det kan bli litt mer fjernundervisning, men det vil vise seg.

Martin Fossum, shipping management

1. - Jeg er i utgangspunktet for, men jeg er redd for at man mister den særegenheten det er å gå ved en skole på Vestlandet. Særlig da i forhold til de maritime fagene. Fordelene med en grad fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet er nok mindre når man har valgt retninger innen økonomi eller shipping, for eksempel

2. - Jeg tror hverdagen vil bli helt lik, for å være helt ærlig. Kanskje noe mer fjernundervisning, men i utgangspunktet vil jo de samme funksjonene fortsatt være i Ålesund.

Student comment on the merger: It will be quite fun!

What do most students really think about the merger plans, with just over seven months left before the merger becomes reality? In a survey at the various campuses, we asked a random selection of 25 students in total.

A clear majority answer that they are positive about the merger, but scepticism is present, especially among the students we met at NTNU. At the three university colleges, the atmosphere is mainly positive.

We asked two questions:

Are you for or against the merger? Why?
How do you think your everyday life will be once the merger is in effect?

Tomorrow we will post the results of a corresponding survey among employees.

NTNU:

Sindre Johannessen, Spanish

1. I’m against it. I think it’s great at Dragvoll, and I can’t understand how it’s possible to find space around Gløshaugen for everyone on our campus. Then they will have to extend it dramatically. It will be a bit strange with a campus at Gjøvik and so on, but those who study there are not going to be moved here, so it doesn’t matter so much. It’s mainly the name.

2. There are probably many advantages, but my main thoughts are that it must be difficult to find space for everyone.

Sverre Brakstad, political science and Ragnhild Waaler Bowitz, social anthropology

1. Sverre: I’m against it. I think quality over quantity, and I think a merger with university colleges will make us bigger and quality at NTNU worse. That’s my impression.

Ragnhild: I agree. I’m afraid that quality is going to decline and that it will become more important to be the biggest than the best. But it’s great that other fields of expertise can help to improve NTNU, so I’m a bit ambivalent.

2. Sverre: I don’t think we will notice any major difference. Maybe more students.

Ragnhild: I agree. I don’t think it will have any effect on us, really. But I think that those at Gløshaugen are more opposed to a merger than we are at Dragvoll. They are afraid that even if the averages in the engineering programmes at the university colleges and at NTNU are different, you get the same qualifications even if there is a big difference in how good you are.

Joakim Jakobsen, disability and society (has a bachelor’s degree from HiST, is continuing with a master’s degree at NTNU)

1. I think it seems pretty much okay. They want to bring together the areas that NTNU is interested in: technology at Gjøvik, petroleum at Ålesund, I think, and health subjects and economics from HiST. If there’s going to be a merger, these university colleges are the best candidates. Then it’s not such a bad solution. It will be fun with one big jumble! Of course there will be some organizational issues to resolve, but I support the idea itself.

2. My everyday life will not be that different because I will be graduating soon. But I think that whether students’ everyday life changes will depend on whether they belong to a small or a large department. Small departments may experience bigger changes than large departments, I think. But how, I have no idea. In health, I think there may either be very large departments or many small ones. I hope that there will be many small ones, because I belong to one like that myself, and it works well. There is more direct contact with the staff and professors and so on. There will also be a new department structure at the faculty before the merger itself, after all, and there seems to be an attitude that small departments should be merged into big ones.

Markus Forsberg, physical planning

1. I don’t have such strong opinions, but if I’m going to take a stand, I’m against it. I think there’s something that doesn’t make sense. To be allowed to call yourself an NTNU student when you’re not studying in Trondheim. The identity of NTNU students is in Trondheim.

2. In about a month my student days will be over, but I don’t know how it will be for those who are still here. It’s hard to say.

Astrid Brænden, programme of professional study in psychology and Kristin Aaby, communication technology

1. Astrid: I haven’t looked at it closely enough to know whether I am for it or against it. I think it’s an advantage for NTNU financially in Norway, but on a global basis, I think we’re going to fall in the rankings. That sucks. Because there will be a whole lot of students scattered around, and then there will be more places for the students, and then people who do not have the same high average will get in, and then the average and the quality of the students will fall. NTNU will be influenced by the students it has.

Kristin: In the beginning I was very much against it, but I have become a bit more positive about it. It is still very unclear how it’s going to happen in practice, but I think that working together with the university colleges could be positive because they are doing a lot of exciting research. But I hope people understand that you can’t have the same admission for them, because that would be at the expense of the NTNU students.

2.Astrid: Nothing special.

Kristin: I think it’s going to take a long time before the merger becomes visible. There are a lot of practical things that have to be sorted out first. I hope NTNU and the departments do their best so that things will be just as good for us, the students, as they are now. But that we have the opportunity to study somewhere else if we want to, but that we don’t have to.

Åsne Russwurm, history

1. I don’t have a very strong opinion, but maybe I’m against it. I don’t think that everything needs to be universities. We need university colleges and different levels of higher education.

2.To be completely honest, I have applied for HiST next year. So if it suddenly becomes a university, it might turn out very different! As a student at NTNU, I don’t know.

Ingrid Russwurm, civil and environmental engineering

1. I was against it at first, but after hearing the arguments, I have become more and more in favour. With the merger, NTNU will get a more heavyweight technological profile and can compete with the international universities and focus on becoming the best among the universities of Europe. I think that’s cool. To become really big and good at something they can become good at.

2. I don’t think it’s going to change so much. I don’t think the average student is going to notice it very much, other than that there are more possibilities. For example, studying at other places in the country without changing schools. I couldn’t have considered that myself because there is nothing there related to my subject, but if I had studied marine technology, for example, it might have been interesting to go to Ålesund. With the merger, the university can have a more practical focus, not as theoretical as it is today. And I think that’s healthy for many people who are studying to become engineers. I think it’s a lot easier to understand your subject if you have a practical approach to it.

Håkon Skeie, energy and the environment

1. I’m not really sure. I don’t know what it will bring. The concept seems a bit strange, but I don’t really know. So I can’t comment just like that. But it seems that it will benefit NTNU as an institution. It seems that they are working towards getting bigger and putting themselves on the map, and that’s a good plan.

2. For myself, I can’t see that anything is going to happen in the years I’m going to be here. Rather, I think there will be big changes for students at the university colleges that are going to merge with NTNU.

Gjøvik University College:

Margit Hylland, bachelor’s programme in engineering – civil engineering

1. I’m not sure, but I don’t think that big merger processes are the right way to go. I don’t support that kind of policy. And I don’t really believe in having the leadership for us here in Gjøvik sitting in Trondheim. Otherwise, this isn’t something I have spent a lot of time thinking about.

2. I’m not sure what the merger will mean for my everyday life, or whether it will mean anything at all. I can imagine perhaps that there might be more use of guest lecturers from NTNU. We haven’t received any information about what it means for our programme of study in the future, for example. We’ll see, I’m waiting in suspense to see what possibilities lie ahead.

Daniel Kjellsen Lier, bachelor’s programme in engineering – computer science

1. I am for the merger, because of the exchange of lecturers, among other things.

2. I think my everyday life will be exactly the same, I don’t think the merger will result in drastic changes, but I hope it will lead to more and better resources, in terms of both teaching staff and the environment. Beyond that, I haven’t thought about it that much.

Kine Adde, bachelor’s programme in engineering - construction

1. I am for the merger, because I think there will be more choices of education and better cooperation between the educational institutions. It might become easier to take subjects here and there, and put together the education that you yourself want. It might also lead to more exchange of lecturers. I can only see advantages to a merger, but I have also heard that TRES [an intensive three-semester scheme for first-year engineering studies] and Y-VEI [admission to engineering subjects with a craft certificate] are going to be removed. I’m not sure if that’s true, but if so it will be problematic.

2. I think we could get a better education plan after the merger. It could also lead to more applicants, and more people moving to Gjøvik. I hope more bridges can be built between the programmes at the various campuses and perhaps become a clear leitmotif between the different bachelor’s and master’s programmes. It will take time before all the changes take effect, so maybe my education will be finished before the major changes come.

Martin Stokkenes, master’s programme in information security

1. I am for the merger, because I think we can get better, and it will give us an even better reputation both in and outside Norway.

2. I don’t think there will be such a big difference, at least not straight away. One risk is that it might get too centralized, so that the small university colleges are not taken care of. On the other hand, there will be a bigger environment with more opportunities for cooperation, that will be positive.

Mari Nicoline Quax, bachelor’s programme in web development

1. I am for the merger, because I think it will benefit the students more than if it doesn’t happen. We can get more lecturers with expertise, and a broader range of subjects and courses to choose from. Once the decision had been made that there was going to be a merger anyway, I think that a merger with NTNU was the best alternative.

2. I’m going to continue with the master’s programme in interaction design here at Gjøvik University College, and so I will be part of the transition, but I think that everyday life will be much the same. It’s hard to say anything about it yet when so few details are in place, but I think it will be pretty similar to what it is now. Maybe this will lead to more opportunities for specialization in the master’s degree, and I’ll have NTNU’s name on my diploma.

Sør-Trøndelag University College (HiST)

Karen Bjerkeli, third-year student, teachers’ education

1. I am for the merger. But haven’t really explored what it will mean for the teachers’ education programme or myself yet. I hope that we will get more resources, and that the programme will become yet another notch better.
2. I’m starting the master’s programme in mathematics teaching in the autumn, and I’m waiting in suspense to see what will happen to it. I’m not scared or worried. The master’s programme is very strong already, but I hope that the merger will lead to something positive for the master’s students!

Sindre Tveiten, first-year student, teachers’ education

1. I have tried to explore the details. I am mainly in favour. It will be quite fun! I like the idea of bringing the students together, that there’s no difference between us and the students in the master’s programme for secondary education teachers. I think it will be great to have a diploma from NTNU!

2. The best thing about the teacher’s education programme at HiST is how close you are to the teachers and studying in a smaller setting. If there are going to be large auditoriums with 200-300 students, I think that’s negative. There will be both advantages and disadvantages. The way I see it, the programme will become even more attractive. I think a little competition and rivalry is healthy. There will probably also be more equal conditions for students: easier to get into the Samfundet culture and everyone pays the same for gym membership.

Ingvild Lilletvedt Olsen, first-year student in the teachers’ education programme

1. Not really sure. Depends what it turns into. If it becomes very big and more impersonal, I’m sceptical. I don’t think the NTNU students want to hang around with us, either. They think we are not academic enough.

2. I like it a lot the way we have it now, close to our teachers. They know our names. I can’t see teachers in a huge auditorium climbing up to the tenth row to get eye contact or clap a student on the shoulder … Another important thing is that it is easier to get to know other students in a smaller setting. Unfortunately there are many lonely students.

Celina Victoria Svaleng and Ruben Lysberg, both studying IT-supported Business Administration at the Faculty of Informatics and e-Learning, HiST

1. Celina: I think it will be good to be merged. It strengthens the possibilities for further education and the range of study programmes will be extended. I hope it will get easier for us to take a master’s degree.
Ruben: I am also for the merger as long as HiST is not just subordinate to NTNU, but is well integrated. A merger will give us many more programmes of study.

2. Celina: Hopefully it won’t be so different. We’ll be moving into a new building, so that will be different. But I’m more concerned that the plans for the new faculty don’t get changed because of the merger and that we get everything we have been promised.
Ruben: I don’t think we will notice the merger very much. New name and logo, we’ll notice that…

Katrine Fagerli, Studying renewable energy engineering at the Faculty of Technology

1. I think it’s strange that they’re going to merge with Gjøvik University College and Aalesund University College, it’s natural for us to merge with NTNU after all, but it will probably all turn out well in the end. I have no major objections. And that’s the way it has to go, when you keep in mind the signals from the Government. It will be a bigger academic environment and that’s an advantage, but I hope that we will be able to keep our bachelor’s programmes so that we don’t have to spend 5 years studying.

2. I’ll be finished by the summer so it will not affect me, but I’m filled with suspense about the merger. Merging several large organizations into one will demand a lot of compromises, for better or worse. It’s important that NTNU doesn’t just take us over so that we get swallowed up in NTNU’s laws and regulations. We also have a lot of good things here. Hope there will be cooperation.

Alexander Eliassen, Studying civil engineering at the Faculty of Technology

1. Don’t know, think it’s a bit difficult. We students talk a bit about it among ourselves, but mostly about whether we will have to start taking subjects at Gløshaugen, and so on. Actually I don’t have an opinion one way or the other.

2. To me it looks as though it’s going to be pretty much the same.

Aalesund University College:

Magnus Herud, innovation and entrepreneurship

1. I’m for a merger. I see it as an opportunity to boost the programmes considerably since NTNU is a renowned, old institution with a good learning environment. I think that the mix of a old, secure NTNU, with the new initiative in Ålesund may be worth gold. For example, I hope it will be possible to share lecturers and maybe mix some of the programmes together as well.
2. For me, I don’t think the merger will have a great impact. My bachelor’s programme is in the form of a student business, and I hope that mentors with special expertise will be available from NTNU, for example. I don’t think there will be dramatic changes until the initial adjustment period is over. It’s cool that you get a paper with NTNU on it, but at the same time it depends on the programme you have done.

Kristiane Nesse Blåsternes, retail and service management
1. I am for the merger. I think it seems more attractive to be part of NTNU, at least in relation to the diploma. The merger doesn’t have so many negative aspects, as it has been presented to us students. We can keep the benefits we have and now there will be even more. What I think is negative about it is that it might become a bit remote. There might be a great distance between us and the lecturer and the administration. It might be difficult to get hold of people and it might be difficult to get things approved. But all in all I am positive about becoming part of such an established institution.

2. I think my everyday life will be very similar to the way it is now. Maybe the lecture plans will be a bit different, and I’m afraid there might be a bit more distance learning, but time will tell.

Martin Fossum, shipping management

1. In principle I’m in favour, but I’m afraid of losing the special characteristics of going to a college in western Norway. Especially in terms of the maritime subjects. The advantages of a degree from the Norwegian University of Science and Technology are smaller when you have chosen programmes in economics or shipping, for example.

2. I think everyday life will be exactly the same, to be quite honest. Maybe there will be more distance learning, but basically the same functions will still be in Ålesund, after all.

Flest kritiske systemer innen IKT, bibliotek og studier / Most critical systems in ICT, libraries and studies

2015-05-14T20:32:48Z

English text below.

Arbeidsgruppene som planlegger den administrative virksomheten i det fusjonerte NTNU har definert nesten 300 funksjoner og tjenester som kan være så virksomhetskritiske at de krever tiltak før sammenslåingen 1.januar 2016.

Flest gule lamper blinker innen IKT-, biblioteks- og studieområdet. Et typisk kritisk område er der hvor de fire institusjonene i dag bruker hvert sitt datasystem for å drive en viktig tjeneste. På en rekke områder må det nå tas stilling til om slike systemer skal slåes sammen før 1.januar 2016, eller om man kan drive det nye universitetet en stund med separate systemer.

Må velge mellom ulike datasystemer

De 12 arbeidsgruppene hadde frist til 29.april med å sende inn en kort-liste over de funksjoner og tjenester som de vurderte som de mest kritiske innen sine fagområder. De skulle samtidig foreta risikoanalyser. Til sammen meldte de inn 292 små og store obs-tiltak. Listene blir nå nøye gjennomgått og kvalitetssikret.

Gruppe for sikker drift har så langt funnet at 63 av tiltakene vil kreve valg mellom ulike datasystemer som brukes i dag. Ytterligere 46 tiltak er avhengig av andre former for avklaringer eller samordning. Det er mange datasystemer som utveksler data seg imellom og konsekvensene av å endre avsender eller mottaker av slike data må utredes.

Foreslår valg innen fem basisområder

Prosjektgruppa godkjente torsdag 30.april at noen utvalgte basis-systemer settes først i planleggingskøen. På hvert av disse områdene skal gruppene med utgangspunkt i et scenario vurdere konsekvensene av følgende valg:

Felles FS-løsning (Felles studentsystem) tas i bruk 15.mars 2016. Sammenslåingen her er allerede påbegynt, ettersom alle fire institusjoner allerede bruker FS, men med hvert sitt oppsett.
Paga foreslåes som felles lønnssystem fra 1.januar 2016.
Oracle foreslåes som felles økonomisystem fra 1.januar 2016 (eller eventuelt fra 2017)
NTNUs løsning for å publisere innhold på eksternweb og intranett – Liferay - foreslåes innført som felles web/intranett senest fra 1.januar 2016. Valget her er viktig for bl.a. å kunne publisere felles studieinformasjon foran opptaket i 2016.
Det foreslåes at institusjonene beholder sine nåværende sak-arkiv systemer i 2016, med et mål om å innføre et felles system fra 1.januar 2017.

Dette betyr altså ikke at de fire førstnevnte systemene allerede er valgt. Hvis konsekvensene av å velge systemet viser seg å være for høye kostnader eller andre risikoer så må beslutningen utsettes og en ny utredning gjennomføres.

Ressursknapphet og overbelastning største risiko
En endelig liste over basis-systemer som må være på plass til 1.januar 2016 skal 8.juni legges fram i styringsgruppa for prosjektet. Når det endelige valget er gjort så vil det også bli laget opplæringsplaner for ansatte som må gå over til å jobbe med nye systemer.

På styremøtet ved NTNU 8.mai ble det presentert et risikobilde (se under) slik gruppe for sikker drift ser situasjonen akkurat nå. Øverst på farelista står følgende, i prioritert rekkefølge:

Ressursknapphet /overbelastning på nøkkelpersoner
Dataflyt og grensesnitt mellom systemer og tjenester feiler
Konverteringsarbeider gjennomføres ikke etter plan
Presentasjon av felles studieportefølje ikke klar innen frist
Manglende beslutningsfullmakter

Leder i gruppe for sikker drift, Jens Petter Nygård, understreker at dette er en foreløpig status, og at risikobildet vil bli sikrere når arbeidsgruppene har fått jobbet noen uker til med grundigere analyser. Først deretter vil det være mulig å avgjøre om det skal settes i verk tiltak for å redusere farene.

The graph shows the overall risk profile in the project (provisional overview). See description of the highest risks at the end of the article below.

Most of the critical systems are in ICT, libraries and studies

The working groups planning the administrative operations in the merged NTNU have defined almost 300 functions and services that may be so mission-critical that they require action before the merger on 1 January 2016.

Most of the yellow warning lights are flashing in the areas of ICT, libraries and programmes of study. A typical critical area is where each of the four institutions is currently using its own computer system to run an important service. In several areas, we now need decisions on whether such systems should be merged before 1 January 2016, or whether it will be possible to run the new university on separate systems for a while.

Must choose between different computer systems

The 12 working groups had 29 April as their deadline for submitting a shortlist of the functions and services they regarded as most critical in their fields. At the same time, they were asked to conduct risk assessments. In total, they submitted 292 small and large measures that need special attention. The lists are now being carefully reviewed and quality assured.

So far, the group for reliable and secure operations has found that 63 of the measures will require choices between different computer systems in use today. Another 46 measures depend on other forms of clarification or coordination. Many computer systems exchange data with each other, and the consequences of changing the sender or recipient of such data must be assessed.

Choices proposed in five basic areas

On Thursday 30 April, the project group approved several selected basic systems that will be placed first in the planning queue. In each of these areas, based on a scenario, the groups will assess the consequences of the following choices:

Introducing the common solution for the National Student Database (Felles studentsystem, FS)) on 15 March 2016. Here, the merger has already started, because all four institutions already use FS, but each with its own set-up.
Paga is proposed as the common payroll system from 1 January 2016.
Oracle is proposed as the common financial system from 1 January 2016 (or alternatively from 2017)
Introduction of NTNU’s solution for publishing content on the external web and intranet – Liferay – is proposed as the common web/intranet at the latest from 1 January 2016. This choice is important to enable publishing of common information on programmes of study before admissions in 2016.
The institutions should each keep their current administrative records management and archive systems in 2016, according to the proposal, with the aim of introducing a common system from 1 January 2017.

This does not mean that the four systems mentioned first have already been chosen. If the consequences of choosing the system are found to be too expensive or risky in other ways, the decision must be postponed, and a new assessment must be conducted.

Resource shortages and overload are the greatest risk

On 8 June, a final list of basic systems that must be in place by 1 January 2016 is to be presented to the steering committee for the project. When the final choice has been made, training plans must also be created for employees who need to switch to working with new systems.

At the Board meeting at NTNU on 8 May, a risk profile was presented (see below), as the group for reliable and secure operations sees the situation right now. At the top of the list of risks are the following, in order of priority:

Resource scarcity / overload on key people
The data flow and interfaces between systems and services fail
Conversion efforts are not carried out according to plan
The presentation of the common academic portfolio is not ready by the deadline
Lack of decision-making powers

The leader of the group for reliable and secure operations, Jens Petter Nygård, emphasizes that this is a provisional status, and that the risk profile will be more certain when the working groups have had a few more weeks to work on more thorough analyses. Only when the risk profile is more certain will it be possible to decide whether steps should be taken to reduce the hazards.