Avdelingens historie

Gjennom en personlig gave fra Johan Throne Holst i 1931 til Universitetet i Oslo og opprettelse av ”Direktør Throne Holsts fond for ernæringsforskning” ble et professorat i ernæringsfaget utlyst i 1932 og tillagt Det medisinske fakultet. Den første innehaver av embedet ble dr.med. Asbjørn Følling som satt i professoratet til 1935. Etter hans fratreden sto professoratet i ernæringsforskning ledig til 1940 da dr.med. Ragnar Nicolaysen ble utnevnt. Han satt i embedet til 1972. I 1941 ble det etablert et beskjedent Institutt for ernæringsforskning i midlertidige arealer stillet til rådighet av Farmakologisk institutt ved Universitetets Vestre bygning på Karl Johans gate. Instituttets primære oppgave var å drive forskning i ernæringsemner, men det ble allerede fra starten gitt plass til magistergradstudenter sammen med stipendiater. Etter krigsårene, da virksomheten var konsentrert om vitaminanalyser for Fiskeridirektoratet, kom forskningsaktiviteten igang igjen i 1945 ved hjelp av bevilgninger fra Rockefeller Foundation til innkjøp av vitenskapelig utstyr. I de neste årene knyttet instituttet til seg et betydelig antall forskere og stipendiater som arbeidet under stadig trangere økonomiske og arealmessige kår. Forskningen var konsentrert om emner innen mineral-, vitamin- og lipidstoffskiftet. I tillegg til egne medarbeidere ga instituttet plass til det personale og den forskningvirksomhet som senere ble Universitetets Biokjemiske institutt.

Det presserende arealbehovet ga støtet til forslag om nybygg for instituttet. Til dette formålet hadde A/B Chokolad Fabriken Marabou i 1947 skjenket Universitetet kr. 700.000 som et tilskudd. Bygget ble oppført i 1953-56 på kampus på Blindern og fikk navnet ZEB-bygget fordi det huset, i tillegg til Johan Throne Holsts institutt for ernæringforskning, også Institutt for biokjemi, Zoofysiologisk institutt og Flymedisinsk institutt.

Formalisert utdanning i ernæringsfag eksisterte ikke i Norge utover den etablerte magistergrad i ernæringsfysiologi under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 1961 besluttet imidlertid de nordiske undervisningsministre å opprette en felles nordisk akademisk utdanning i husholdsfag. Nordisk Husholdshøgskole (NHHH) ble linjedelt og ”immateriell” i den forstand at de enkelte utdanninglinjer skulle knyttes til allerede eksisterende institusjoner og finansieres av vertslandet. Norsk vedtak om opprettelse av NHHH, senere benevnt Nordisk Høgskole for Husholdsvitenskap, ble fattet i 1962 (tilsvarende vedtak ble fattet av parlamentene i Sverige, Danmark, Finland og Island) og en linje for ernæringslære ble tillagt Universitetet i Oslo ved Institutt for ernæringsforskning. For å kunne ivareta denne nye funksjon ble det opprettet en rekke stillinger slik at den faste, vitenskapelige stab ved instituttet ble utvidet fra 2 til 12, og ZEB-bygget fikk et tilbygg som sto ferdig i 1965 for å gi arbeidsplass til studenter og den utvidete stab. Finansiering ble etablert gjennom en årlig bevilgning via eget kapittel i Statsbudsjettet. Disse endringene medførte økt aktivitet ved instituttet og introduserte nye forskningemner som energi- og proteinstoffskiftet og emner innen samfunns- og internasjonale ernæringsspørsmål. Ernæringslære var opprinnelig et 2½ års studium som trinnvis ble utvidet til 3 år (1982) cand. mag. (cand.real 1972-1984) og til 5 år (1992), cand.scient., organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og åpent for studenter fra de nordiske land. Nordisk Ministerråd sto for finansiering av andre deler av NHHH systemet, som Linjen för Näringsterapi (kliniske ernæring), fra 1982, og virksomheten til det nordiske styret. For å øke studentenes internasjonale kontaktflate ble et Erasmus/Socrates nettverk i human ernæring etablert i 1993 der kontakter ble knyttet til toneangivende ernæringsinstitutter i Frankrike, Nederland, Skottland og Danmark og har ledet til betydelig studentutveksling mellom institusjonene. I 1994 besluttet Nordisk Ministerråd å avvikle alle langsiktige avtaler innen kultursektoren, herunder finansieringen av NHHH. Det norske kultur-, utdannings- og forskningdepartementet besluttet imidlertid at ernæringsstudiet skulle fortsette som en regulær del av studietilbudet ved Universitetet i Oslo fra 1997. Samtidig ble det besluttet at utdanning i klinisk ernæring også skulle knyttes til ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo. Disse forhold førte til etablering av Studieprogrammet i ernæring der det 5-årige studium ble opprettholdt, med 3 studieretninger: ernæringsbiologi, samfunnsernæring og klinisk ernæring. Studiet ble nå overført i sin helhet til Det medisinske fakultet. De innledende 3½ semestere for ernæringsstudentene ble samkjørt med medisin- og tannlegestudiene. Lærere fra Instituttet deltar i denne undervisningen. Fra høsten 2003 omgjøres studiet til bachelor/master-form i likhet med andre studier, men forblir 5-årig.

Samtidig med Instituttets økte studieoppgaver gjennomgikk forskningsaktiviteten betydelig vekst og utvikling. Dette falt sammen med at dr.med. Kaare R. Norum  i 1973 ble utnevnt i professoratet som nå ble omgjort til et ordinært professorat i medisin. Han satt i embedet til 2002. Ekspansjon foregikk både personellmessig og i de ernæringsrelaterte områder som ble gjenstand for forskningsinnsats. Således ble Avdeling for kostholdsforskning overført fra Det odontologiske fakultet til Instituttet i 1982, og en egen seksjon for klinisk ernæring ble etablert fra 1994 slik at Institutt for ernæringsforskning ble en av de største enhetene ved Det medisinske fakultet. Ernæringsbiologiske forskningsområder som lipid-, energi-, vitamin-, og proteinstoffskiftet ble videreført ved hjelp av molekylærbiologiske angrepsvinkler og andre avanserte metoder; forskning innen glykobiologi og klinisk ernæring ble også innført. Innenfor samfunnsernæring ble det tatt opp prosjekter i forebyggende helsearbeid, nasjonal og internasjonal ernæringepidemiologi og andre internasjonale ernæringsspørsmål. Instituttet har også fungert som premissgiver og rådgiver for en rekke offentlige utredninger og utvalg i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål.

På grunnlag av alle disse aktivitetene ble det tidlig i 1990-årene klart at Instituttet kom til å få akutt plassbehov. To sammenfallende begivenheter gjorde det mulig å skaffe Instituttet nye lokaler. For det første ble plass ledig i Bygning for preklinisk medisin (senere benevnt Domus Medica) på Gaustad. For det andre fantes det finansielle grunnlag for å utnytte disse lokalene til å bygge et nytt, tidsmessig institutt. Dette ble mulig etter at Universitetet i Oslo solgte sin store aksjepost i AS Freia Chokoladefabrik som hadde vært en del av den opprinnelige gaven fra Johan Throne Holst. Den frigjorte kapital ble i 1992 tillagt Direktør Throne Holsts Fond for ernæringsforskning. Fondets formål tilsa at avkastningen kunne nyttes til å skape fysiske forutsetninger for ernæringsforskning, yte bidrag til drift av slik forskning og finansiere vitenskapelige stillinger. Således ble påbygging, ombygging og innredning av lokalene gjennomført i perioden 1994-95 og innvielse av det nye Institutt for ernæringsforskning ble foretatt i november 1995. Her var avsatt plass til forskere, teknisk/administrativt personale, stipendiater og studenter i et miljø preget av Guttorm Guttormsgaards glasskunst.

Instuttet administreres nå av Instituttgruppe for medisinske basalfag, og har en fast vitenskapelig stab på 22 hvorav 11 er professorer (2 av disse er finansiert av Direktør Throne Holsts fond for ernæringsforskning); ca. 25 stipendiater veiledes og har fast arbeidsplass ved Instituttet og ca. 100 studenter inngår i Studieprogrammet i ernæring.  

Fra 2004 har instituttet enderet navn til Avdeling for ernæringsvitenskap.

Noen eksempler på Guttorm Guttormsgaards glasskunst:  

Opp til toppen