Arbeidsliv
Likestilling mellom kvinner
og menn i arbeidslivet står sentralt i likestillingspolitikken. Flere
departementer gjør en innsats på området. Barne- og familiedepartementet bidrar
til kunnskapsutviklingen, bl.a. gjennom forskning og utredninger.
Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet økt
sterkt. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Fremdeles finnes
likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber
deltid.
I 1972 var 44 prosent av kvinnene i lønnet arbeid. I dag er
andelen oppe i 67 prosent. I den samme perioden gikk sysselsettingen for menn
noe ned.
Den største veksten i kvinners sysselsetting har vært i offentlig
sektor. Over 70 prosent av tilveksten av kvinner i arbeidsmarkedet på 70-tallet
var i offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Denne trenden fortsatte på 80-
og 90-tallet.
Sysselsettingen blant kvinner har økt så godt som i alle
aldersgrupper, men svært mye skyldes mødrenes inntog på arbeidsmarkedet gjennom
1980- og 1990-årene. Kvinner med yngste barn under 3 år har oftere lønnet
arbeid enn tidligere.
Velferdsordninger som fødselspermisjon, og den gradvise
overføringen av omsorgsoppgaver fra den private familiesfæren til det
offentlige, har gjort det mulig å kombinere familieliv med lønnet arbeid.
Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag.
Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere
innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.
Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men bare 1 av 10
toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i
mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.
Kvinners månedslønn utgjorde i
gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. Forskjellen i lønn varierer
betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og
aldersgrupper.
