Kjønnslemlestelse
Lovforbud og avvergelsesplikt; Kjønnslemlestelse ble forbudt i
egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse i 1995. For å sikre bedre vern for
jenter som befinner seg i faresonen for å bli kjønnslemlestet, har Stortinget
vedtatt en ny § 2 i loven. §2 innebærer at en del yrkesgrupper har fått en
plikt til å avverge kjønnslemlestelse og gjelder uten hensyn til
taushetsplikten. Brudd på avvergelsesplikten kan straffes med bøter eller
fengsel inntil 1 år. Denne avvergelsesplikten er gitt blant annet til ansatte i
barnehager, barnevern, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger
og trossamfunn. Det er også laget en veileder til de aktuelle yrkesgruppene.
Veilederen inneholder informasjon om avvergelsesplikten mot kjønnslemlestelse
og råd om hvordan den enkelte yrkesutøver og ansatte skal handle for å oppfylle
avvergelsesplikten.
Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse ble lagt
fram i desember 2000 og senere konkretisert i 33 tiltak. Handlingsplanens
formål var å forebygge at jenter som bor i Norge blir kjønnslemlestet, hjelpe
de jenter og kvinner som allerede er kjønnslemlestet, etablere samarbeid med
organisasjoner og enkeltpersoner samt bidra til at kjønnslemlestelse av jenter
opphører internasjonalt. Regjeringen prioriterte arbeidet både med økonomiske
midler og gjennom fokus på tiltak nasjonalt og internasjonalt.
Tiltakene
ble organisert bl.a. gjennom et eget prosjekt: OK- omsorg og kunnskap mot
kvinnelig omskjæring. Holdningsendringer i aktuelle minoritetsmiljøer har vært
en svært viktig del av arbeidet for å bekjempe tradisjonen. Det er produsert
mye materiell som gjennom ulike kanaler er beregnet å nå forskjellige
målgrupper og budskapet har blitt presentert flere steder i Norge. Det er mange
i dag, blant dem som omtales som aktuelle målgrupper, som nå er villige
til å arbeide for å bekjempe kjønnslemlestelse i Norge eller i hjemlandet.
Det
ble også etablert et lokalt prosjekt i Oslo i regi av Ok-prosjektet, som skulle
ha et bredere fokus enn det nasjonale prosjektet. De skulle se mer generelt på
somalieres situasjon og situasjonen for kvinner og barn spesielt. Oslodelen av
OK-prosjektet har bl.a. klart å koble seg opp mot vårt
foreldreveiledningsprosjekt og slik utnyttet metodeutvikling i foreldrearbeid
opp mot arbeid med innvandrerfamilier. Dette har vært svært vellykket. Arbeidet
på dette området er derfor videreført og utvidet til flere kommuner.
Erfaringene
fra den treårige innsatsen med OK- prosjektet blir nå ført videre gjennom
myndighetenes ordinære strukturer. Helse- og omsorgsdepartementet og Helse- og
sosialdirektoratet vil i fortsettelsen inneha det nasjonale ansvaret for
vedlikehold og videreutvikling av kunnskapen om kjønnslemlestelse. De regionale
helseforetakene vil ha ansvaret for spesialisthelsetjenestene og vil ivareta
den kliniske delen av arbeidet. Konkret vil fylkesmennene ha pådriveransvaret
for det behandlende og forebyggende arbeidet i kommunene. Fylkeslegen vil
koordinere mellom de aktuelle instansene på fylkesnivå som skoledirektør og
barnevern. Barne- og likestillingsdepartementet vil ta sitt ansvar for at barnevernet
blir tilført tilstrekkelig kunnskap til å håndtere ulike situasjoner. Og samme
ansvaret har andre departementer i forhold til sine underliggende etater og
lokale myndigheter.
Kjønnslemlestelse er et menneskerettighetsbrudd, og Barne- og
likestillingsdepartementet mener det er
viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre, og hvis det er gjennomført –
begrense skadene av slike overgrep. Barne- og likestillingsdepartementet har derfor
påtatt seg å være pådriver i det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse. Det vil
si at Barne- og likestillingsdepartementet vil påse at arbeidet vil bli gitt
høy prioritet i regjeringen.
