Tvangsekteskap
Utover
i 1990-åra fekk vi auka kunnskap gjennom media, forsking og skjønnlitteratur om
unge jenter og gutar med minoritetsbakgrunn som blei tekne med til heimlandet
til foreldra og gifte bort mot sin vilje.
På bakgrunn av ein interpellasjonsdebatt i Stortinget hausten 1997 om
tvangsekteskap bad Stortinget regjering dåværande utarbeide ein eigen handlingsplan mot
tvangsekteskap. Barne‑ og familiedepartementet koordinerte arbeidet med
handlingsplanen, som var resultatet av eit samarbeid mellom
Justisdepartementet, Kyrkje‑, utdannings‑ og
forskingsdepartementet, Kommunal‑ og regionaldepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet, Utanriksdepartementet og Utlendingsdirektoratet.
Handlingsplanen inneheldt 40 tiltak. Siktemålet med tiltaka var å førebyggje at
ungdom blir truga med eller utsette for tvangsekteskap, og å gi hjelp og støtte
til dei ungdommane som har vore utsette for tvangsekteskap. Det er gitt midlar
til utarbeiding av informasjonsmateriell, til arbeid direkte overfor målgruppene
og til krisehjelp for ungdom. Informasjonstelefonen mot tvangsekteskap blei
oppretta våren 2000. Fleire tiltak er gjennomførte i regi av frivillige
organisasjonar. Problematikken rundt tvangsekteskap har også vore utgreidd på
nordisk nivå gjennom migrasjonsutvalet under Nordisk ministerråd. Utgreiinga
ligg føre i rapportserien frå TemaNord. Forskingsrapporten "Rettslig
regulering av tvangsekteskap og bigami" blei lagd fram i 2000.
I 2002 blei programmet "Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002 –
tiltaksprogram" lagt fram. Dette programmet omfattar 30 tiltak som fleire
departement har ansvaret for å følgje opp. Gjennom behandlinga av Revidert
nasjonalbudsjett (2002) blei det løyvt i underkant av 10 mill. kr til arbeid
mot kjønnslemlesting og tvangsekteskap.
Innsatsprogrammet har vidareført fleire tiltak frå handlingsplanen, og ein har
lagt vekt på å heve kompetansen på området i offentleg sektor. I tillegg har
regjeringa lagt vekt på å få gjennomført fleire lov‑ og regelendringar
for å få slutt på tvangsekteskap.
