Norges støtte til EUs søkerland har gitt
gode resultater
Norge har siden 2001 utbetalt
nærmere NOK 300 millioner til ulike tiltak i EUs søkerland. En uavhengig
evaluering av dette programmet slår fast at tiltakene har gitt omfattende
positive resultater. Statssekretær Liv Monica Stubholt mottok evalueringsrapporten fra Erik
Whist i Scanteam 30. januar. Foto: Pierre de Brisis.
Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble gjennomført i
2001-2003 og omfattet de 12 kandidatlandene som da var i forhandlinger om
EU-medlemskap. Den ble forlenget til 2004 for Romania og Bulgaria. Betydelige
midler ble utbetalt – nærmere NOK 300 mill., fordelt på ca. 500 aktiviteter og
prosjekter, fra de små til større som omfattet millionbeløp. Målsettingen var
todelt: Å støtte søkerlandenes integrasjon i EU/EØS og styrke båndene mellom
Norge og søkerlandene.
Utenriksdepartementet engasjerte i fjor Scanteam til å
utføre en evaluering av handlingsplanen. Målsettingen med evalueringen var å:
- Identifisere gode prosjekter og de
aktørene som gjorde et godt arbeid, analysere hvorfor disse oppnådde så gode
resultater samt søke å identifisere en del kritiske suksessfaktorer.
- Vurdere fordeler og ulemper med
satsning på offentlige aktører, private bedrifter og frivillige organisasjoner,
i ulike situasjoner og sammenhenger.
- Klargjøre hva slags tiltak som har
blitt videreført og vist seg bærekraftige, og hva som trengs for å sikre
bærekraft.
- Vurdere i hvilken grad prosjektene
har bidratt til nettverksbygging og økt samarbeid mellom norske og utenlandske
aktører.
- Vurdere ambassadenes rolle og
hvordan de best kan bidra bl.a. i nettverksbygging.
Hovedkonklusjonene i rapporten er bl.a. at Handlings programmet
har gitt omfattende positive resultater både på prosjekt- og program-nivå og i
forhold til Handlingsprogrammets to overordnede målsetninger. Nøkkel til
suksessen har vært kompetanse og motivasjon hos både norske mottakere og deres
partnere. Norske mottakere og deres partnere fant hverandre ut fra felles
interesser. Partnernes høye kunnskapsnivå og organisatoriske kapasitet ga
gjensidig respekt og likestilling. I rapporten pekes det også på betydningen av
at norske mottakere visste å vise respekt for sine partnere.
Rapporten viser også til at det ble etablert viktige nettverk for nesten alle impliserte. For de
fleste av primæraktørene (norske mottakere og deres samarbeidspartnere) er
nettverket vedlikeholdt.
Jfr Evalueringsrapporten
