Barentssamarbeidet
Barentssamarbeidet ble etablert på norsk initiativ gjennom en
erklæring på utenriksministermøtet i Kirkenes den 11. januar 1993. Samarbeidet
har fra første stund hatt to overordnete mål:
- Skape et nytt og stabiliserende
samarbeidsmønster med Russland i nord og styrke Russlands deltakelse i det
alminnelige europeiske samarbeidet. Dette har også gitt Barentssamarbeidet et
sikkerhetspolitisk element.
- Fremme bærekraftig utvikling i
bredeste forstand, særlig i forhold til Nordvest-Russland, som har store
utfordringer når det gjelder økonomisk og sosial utvikling, helse, miljøvern,
ressursforvaltning og reform av mange samfunnsinstitusjoner.
Etableringen skulle også bidra til å øke tilliten i nord, åpne for
ytterligere samarbeidsmuligheter, og gi vekstimpulser og arbeidsplasser, ikke
minst i Nord-Norge. Det ble ved etableringen lagt vekt på at Barentssamarbeidet
ikke skulle være et bilateralt norsk-russisk anliggende. De nordiske land og en
rekke allierte land, samt Europakommisjonen, ble derfor også invitert til å
delta.
Samarbeidet er forankret i to offisielle organer:
- Det euro-arktiske Barentsrådet. I
Barentsrådet deltar de fem nordiske land, Russland og Europakommisjonen, mens
ni land er observatører. Norge har formannsskapet i 2003 – 2005.
- Barents Regionråd.
Regionrådet består av fylkeslederne i Barentsregionens 13 deltakende fylker, i
det nordlige Norge, Sverige, Finland og Russland, samt urfolksrepresentanter.
Västerbottens län i Sverige har formannskapet i 2003 - 2005.
Urfolkssamarbeidet mellom samer, nenetsere og vepsere har
etterhvert fått en mer selvstendig profil. Det har også utviklet seg et meget
omfangsrikt samarbeid over grensene på grasrotplan mellom kommuner, foreninger
og enkeltpersoner, uavhengig av de formelle strukturene i Barentsrådet og
Regionrådet. Folk-til-folk samarbeidet er meget verdifullt for befolkning og
næringsliv i Barentsregionen.
Norges formannskap i Barentsrådet 2003 - 2005 bygger på og
viderefører hovedtrekkene i samarbeidet hittil, men med fem særlige
satsingsområder:
- Næringsliv og
økonomi
- Utdanning
- Samarbeid på
politi- og justissektoren
- Redningssamarbeid
- Helse
Regjeringen legger til rette for at Nordland, Troms og Finnmark
fylkeskommuner kan spille en mest mulig aktiv rolle i Barentssamarbeidet.
Regjeringen bidrar til dette blant annet gjennom en årlig bevilgning til
Barentssekretariatet. Barentssekretariatet eies av de tre fylkeskommunene og
har betydelig kompetanse på Nordvest-Russland og et omfattende kontaktnett.
Samarbeid om bærekraftig utvikling i Barentsregionen er i
betydelig grad knyttet til de vekstimpulser som de store virksomhetene innenfor
skog, mineraler, energi og transport kan gi. I tillegg vektlegges samarbeid
mellom små og mellomstore bedrifter på tvers av grensene. Smidige ordninger for
grensepassering og tollbehandling har hele tiden stått sentralt. Det samme
gjelder arbeidet for å fremme godt forretningsklima regionalt og lokalt, og
styrket miljøforvaltning.
Det er egne handlingsprogrammer for flere samarbeidsområder også
innenfor sosial og kulturell sektor.
Det er i dag en rekke bånd mellom Barentssamarbeidet, EUs Nordlige
dimensjon, Nordisk Ministerråds nærområdeprogram, Arktisk råd og
Østersjøsamarbeidet. (Sist oppdatert: oktober 2005)
Aktuelle lenker:
