Norge og Europarådet

Norge var blant de ti europeiske land som grunnla Europarådet 5. mai 1949. Det er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene. Formålet var å skape større enhet mellom medlemsstatene, legge til rette for sosial og økonomisk utvikling og skape tilslutning til folkestyrets grunnprinsipper, rettsstatsprinsippene og menneskerettighetene.

Norge har lagt stor vekt på samarbeidet i Europarådet og støtter fullt ut organisasjonens videre utvikling. Europarådet gjør etter norsk syn en stor og betydningsfull innsats, særlig innenfor kjerneområder som menneskerettigheter, rettsstat og godt styresett. Det er en viktig institusjon for å skape stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i vår verdensdel.

Norge hadde formannskapet i Europarådet i seks måneder i 2004. Formannskapet ga Norge en god anledning til å påvirke dagsorden i Europarådet og en spesiell mulighet til å fremme norske politiske interesser i Europa. Forrige gang Norge hadde formannskapet var i 1989, og situasjonen i Europa har endret seg mye siden den gangen. Dette har påvirket samarbeidet i Europarådet. I dag har organisasjonen 46 medlemsland, dobbelt så mange som i 1989.

Antall innbyggere i Europarådets medlemsland er på over 800 millioner mennesker. Samarbeidet er sterkt utvidet, og omfatter blant annet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner.

Prognosene går ut på at antall nye klager vil øke fra 80 000 i 2006 til 102 000 i 2010. Ca 95 % av klagene avvises som åpenbart ugrunnede klager. Reform av det europeiske menneske-rettighetssystemet er en prioritert sak fra norsk side. Protokoll 14 til det europeiske menneskerettighetskonvensjon, skal blant annet, bidra til en mer rasjonell klageordning og effektivisering av domstolens saksbehandling. Fra norsk side har man fremhevet betydningen av at protokoll 14 trer i kraft så fort som mulig, at domstolens sekretariat må styrkes og at statene selv må gjøre en betydelig innsats for å redusere domstolens arbeidsbyrde ved å forebygge menneskerettighets-brudd, sørge for effektiv nasjonal prøvingsrett og sørge for bedre veiledning til potensielle klagere.

I formannskapsperioden la Norge vekt på å styrke Europarådets kjerneverdier; menneskerettigheter, demokratiutvikling og godt styresett. Utenriksdepartementet har samarbeidet med fagdepartementer i Norge og de andre medlemslandene om en rekke aktiviteter og seminarer som belyser Europarådets arbeid på disse feltene.

16. – 17. mai 2005 ble Europarådets tredje toppmøte avholdt i Warszawa. Toppmøtet ga klar støtte til reform av domstolen og styrking av det europeiske menneskerettighetssystemet, etablering av et demokratiforum og et forsterket samarbeid med OSSE og EU. Gjennomføring av toppmøtets handlingsplan er en prioritert oppgave i Europarådet i tiden fremover. Det var også tema for utenriksministermøtet som ble holdt i Strasbourg i november 2005 hvor statssekretær Kjetil Skogrand deltok.

Romania innehar formannskapet i Europarådet fram til mai 2006 når Russland overtar. Skifte finner sted på utenriksministermøtet 18. – 19. mai 2006 i Strasbourg. ( Sist oppdatert: januar 2006)