Europarådets konvensjon mot menneskehandel

Statsminister Bondevik undertegnet Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel på Europarådets toppmøte 16. mai 2005. Konvensjonen setter felles standarder for de 46 medlemslandene. Den vil være et effektivt instrument for å bekjempe rekruttering, styrke bistand og gi beskyttelse til ofre for menneskehandel og å straffeforfølge bakmennene.

De fleste land i verden berøres på ulike måter og i ulikt omfang av menneskehandel, enten som opprinnelsesland, transittland eller mottakerland. Norge er i hovedsak et mottakerland for den handelen med mennesker som foregår i vår del av verden.

Hvert eneste år blir et stort antall personer ført til land i Vest-Europa som ofre for menneskehandel. Mange kommer fra eller via landene på Balkan, det tidligere Sovjetunionen og det øvrige Øst-Europa. Et ikke ubetydelig antall kommer også fra land i Afrika og Asia. Ofrene for menneskehandel utnyttes først og fremst for seksuelle formål, men også som ulovlig arbeidskraft. Størst omfang har handelen med kvinner og barn som lokkes eller flykter fra fattige til rikere land med et ønske om en bedre framtid, men som ender opp i prostitusjon eller andre former for utnyttelse. Rapporter fra politimyndigheter i Europa viser at det er tett sammenheng mellom handel med mennesker og andre former for organisert kriminalitet, som narkotikatrafikk, smugling av sprit og sigaretter, vinningskriminalitet og grov voldskriminalitet.

Behovet for en egen Europarådskonvensjon på området skyldes blant annet at man i tillegg til FN-protokollens fokusering på kriminalisering og straffeforfølging av bakmennene, ønsker at statene i større grad skal forplikte seg til å beskytte ofrene og deres menneskerettigheter. Det er også en tilleggsverdi at den nye konvensjonen gjelder både nasjonal og grenseoverskridende menneskehandel, og ikke minst at den pålegger statene som ratifiserer, å underlegge seg en felles overvåkningsmekanisme, som skal sørge for at konvensjonens forpliktelser blir effektivt gjennomført på det nasjonale plan. Denne konvensjonen har en mer effektiv overvåkingsmekanisme enn FNs konvensjon mot grenseoverskridende kriminalitet.

Konvensjonen trer i kraft når 10 land har ratifisert.

 Konvensjonens fulle tekst finner du på http://conventions.coe.int.