Det gjøres større og mindre anskaffelser til drift og vedlikehold på alle nivåer og ved alle avdelinger i Forsvarets
organisasjon, se videre på www.mil.no.
De store kontraktene om anskaffelser av materiell ble tidligere inngått av de respektive forsvarsgreners
forsyningskommandoer, samt av Forsvarets tele- og datatjeneste. Disse anskaffelsesorganer ble i 2002 slått
sammen til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som betjener hele Forsvaret. For informasjon om organisering
av FLO, kontaktpunkter osv., vises det til nettsidene på www.mil.no/flo.
Forsvarets materiellanskaffelser omfatter våpensystemer, fly, fartøyer, kjøretøyer, ammunisjon, kommunikasjonsutstyr,
edb-utstyr, kontorrekvisita, bekledning, proviant og inventar, samt kjøp av tjenester som ikke er direkte
knyttet til bygg og anlegg (for eksempel vask og rens, trykkeritjenester, konsulenttjenester og så videre). I tillegg
anskaffer FLO logistikk for å drifte materiellet, slik som dokumentasjon, reservedeler, testutrustning og verktøy.
3.2.1 De store materiellprosjekter
De største og mest omfangsrike nye materiellprosjekter i Forsvaret - med en kostnadsramme på over 500
millioner kroner - kalles Kategori 1-prosjekter. Slike prosjekter krever Stortingets godkjennelse både ved opprettelse
eller ved endring av kostnadsrammen. Prosjekter med en kostnadsramme under 500 millioner kroner
godkjennes av FD.
Hvis forventet kontraktssum for et prosjekt overskrider 75 millioner kroner, skal godkjenning av forespørsel og
fullmakt til å inngå kontrakt gis av Forsvarsdepartementet.
Forsvaret er «landets største eiendomsbesitter» og eiendomsmassen forvaltes av Forsvarsbygg (FB). FB ble etablert i
2002 som en virksomhet med eget styre underlagt Forsvarsdepartementet ved en sammenslåing av Forsvarets
bygningstjeneste (FBT) og lokale forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjon. Virksomheten har Forsvaret
som største og viktigste kunde, men er ikke en del av Forsvarets militære organisasjon.
Porteføljen omfatter alle typer eiendom, bygg og anlegg (EBA), fra små og enkle garasjer til store og kompliserte
bygg anlegg - og er spredd over hele landet. Dette omfatter også fortifikatoriske installasjoner og tilhørende
fastmontert utstyr, og ytelser i forbindelse med investering og drift. Som følge avomstillingen av Forsvaret skal
eiendomsporteføljen reduseres ganske kraftig. Antallet kvadratmeter golvflate skal reduseres fra 6 millioner til 3,8
millioner fram til 2006.
Det skilles mellom nasjonalfinansierte og NATO-finansierte bygg- og anlegg. Norge hadde et betydelig
innslag av bygg- og anleggsprosjekter som helt eller delvis ble finansiert over NATOs infrastrukturprogram
hovedsakelig i 80- og 90-årene.
Prosjekter innen bygg- og anleggsektoren tilfaller i det vesentligste norsk næringsliv. Opplysninger
om prosjektene kan innhentes gjennom FB, se www.forsvarsbygg.no.
3.3.1 Store EBA-prosjekter
Nasjonalfinansierte eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter) med en kostnadsramme
over 100 millioner kroner skal legges fram for Stortinget til godkjenning. Det samme gjelder for
fellesfinansierte prosjekter hvor den nasjonale delen er over 100 millioner kroner.
Med hensyn til entrepriseform, er det mest vanlig å inngå kontrakt med en hovedentreprenør, som så
engasjerer nødvendige underentreprenører. I en del tilfeller brukes også delentrepriser hvor byggherren (Forsvarsbygg)
administrerer flere sideentreprenører som har selvstendige kontrakter med byggherren.
Ved anskaffelse av større materiellsystemer, vil Forsvaret primært inngå kontrakt med en bedrift som blir hovedleverandør
og har ansvaret for at kontraktens betingelser blir oppfylt. Det stilles derfor store krav til leverandørens
kompetansenivå, administrativ erfaring, økonomisk stilling m.v.
Anskaffelse av store kompliserte systemer strekker seg over lang tid og er meget ressurskrevende, både når det
gjelder kompetanse og kapital. For å avlaste et allerede tungt belastet anskaffelsesapparat i Forsvaret, må systemleverandøren
på egenhånd kunne håndtere underleverandører. Også valg av underleverandører til større
oppdrag vil ofte kreve godkjenning av den anskaffende myndighet.
Regelverk for sikkerhetsgraderte anskaffelser finnes på Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSMs) nettsider, se www.nsm.stat.no.
Se også forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser på Lovdata,
samt forskrift om personellsikkerhet,
som blant annet omhandler sikkerhetsklarering av personell som kan få befatning med
sikkerhetsgradert informasjon, se www.lovdata.no/for/sf/fo/fo-20010629-0722.html.
