Reglene som dekker mattrygghet og matproduksjonen

1. januar 2004 ble det gjennomført en stor reform på matområdet i Norge. Reformen omfattet reglene som dekker mattrygghet og matproduksjonen, fordelingen av ansvar mellom de tre matdepartementene og opprettelse av et felles tilsyn - Mattilsynet. I tillegg, ble Vitenskapskomiteen opprettet. Hovedmålet med reformen var å sikre mattrygghet og øke fokuset på forbrukeren. Den største forandringen var å basere både organiseringen av tilsynet og regelverk på en fjord til bord tankegang.

Regelverket generelt og forholdet til reglene i EU

EØS forener EU og tre EFTA-stater (Island, Liechtenstein og Norge) til et felles handelsområde. Norge er pga. EØS-avtalen forpliktet til å implementere EU-reglene som gjelder mattrygghet og matproduksjon.

Norsk rett er i hovedsak harmonisert med EU-rett ift mattrygghet og matproduksjon. EU-retten på dette området har i løpet av de siste årene endret seg fra å være regler som dekker spesifikke områder f.eks fisk, til nå å dekke hele matkjeden fra fjord/jord til bord. Helekjedeperspektivet er reflektert både i EUs Food Law forordningen (178/2002) og i den norske matloven 19. desember 2003 nr. 124, som var et resultat av ovennevnte matreformen.

Den norske kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer 14. juni 1996 nr. 667 implementerer EU-direktivene 91/493, 92/48 og 91/492. I tillegg, er det et stort antall norske forskrifter som implementerer annet EU-regelverk ift mattrygghet f.eks regler ift import av varer fra land utenfor EØS og maksimumsgrenser for reststoffer.

1. januar 2006 trådte EUs hygienepakke og kontrollforordningen i kraft i EU (dvs. forordningene 852/2004, 853/2004, 854/2004, 882/2004 and direktiv 2004/41). Utkast til forskrifter som skal implementere hygienepakken og kontrollforordningen ble hørt juli 2005. Samtidig ble forordningen 183/2005 om fôrhygiene hørt.

På grunn av strukturen med EØS-avtalen og Norges dualistiske system, må de nye hygienereglene m.m. tas inn i EØS-avtalen og deretter inn i norsk rett før de gjøres gjeldende i Norge. Hygienepakken er i stor grad en konsolidering av de EU-reglene Norge allerede har implementert på mattrygghetsområdet. Samtidig er regelverket blitt mer horisontal, dvs det dekker flere områder helt fra fjord/jord til bord. Norge har allerede reformert matområdet og lagt inn et fjord til bord perspektiv i matloven og opprettelse av Mattilsynet. Hygienepakken er generelt mindre detaljert enn det gamle regelverket og er risiko-basert. I tillegg, er HACCP-systemet introdusert generelt, noe som allerede gjelder på sjømatområdet jf. fiskekvalitetsforskriften.

Direktiv 2002/99, som også er en del av hygienepakken, er allerede en del av EØS-avtalen og er implementert i norsk rett. Se forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalske opprinnelse til konsum (http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20050909-1045.html).

Matloven

Matloven 19. desember 2003 nr. 124 trådte i kraft 1. januar 2004 (http://www.lovdata.no/all/nl-20031219-124.html). Loven erstattet 13 lover som dekket dyre- og plantehelse, primærproduksjon, helt frem til produksjon, merking, pakking og salg av matvarer. Helkjedeperspektivet er innarbeidet i matloven.

Forarbeidene til matloven (http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/regpubl/otprp/ 042001-050023/dok-bn.html) spesifiserer at det konstitusjonelle ansvaret på matområdet bør deles mellom matdepartementene etter et vertikalt prinsipp, dvs. mellom de ulike leddene i matkjeden. Departementenes ansvar for forskrifter gitt med hjemmel i matloven er spesifisert i Kronprinsreg. resolusjon 19. desember 2003 nr. 1790 (http://www.lovdata.no/for/sf/dl/xo-20031219-1790.html). Oppdelingen betyr at ansvaret er delt etter et vertikalt prinsipp til og med primærproduksjon, men at ansvar deretter er delt etter et formålsprinsipp.

Kvalitetsforskriften

Fiskekvalitetsforskriften 14. juni 1996 nr. 667 regulerer kvaliteten og tryggheten av sjømat. Forskriften er hjemlet i matloven og dekker omsetning, tilvirkning og transport av fisk og fiskevarer, samt fisk og fiskevarer av utenlandsk opprinnelse.

Virksomhet, produksjonsområder og gjenutleggingsområder skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenningen gis etter at Mattilsynet har sjekket at vilkårene i reglene er oppfylt. Mattilsynet tildeler godkjenningsnummer. Godkjenning kan trekkes tilbake dersom virksomheten eller råstoff-/varebehandling ikke lenger tilfredsstiller de fastsatte krav. Virksomheter og fryserfartøy skal ha et egenkontrollsystem basert på HACCP. Dette systemet godkjennes og kontrolleres regelmessig av Mattilsynet. Mottaksstasjoner kan ha et forenklet egenkontrollsystem.