3 Regjeringen vil forebygge menneskehandel ved å bidra til å begrense etterspørsel som skaper marked for handelen

Selve grunnlaget for menneskehandel ligger i etterspørselen etter billige tjenester som utføres av ofre for menneskehandel. Dersom det ikke finnes etterspørsel, vil det heller ikke finnes et tilbud som kriminelle kan benytte seg av. Det er markedet og det økonomiske potensialet som motiverer de kriminelle.

I Norge er det først og fremst etterspørselen etter seksuelle tjenester som fører til handel med kvinner og barn. Alle som etterspør og kjøper seksuelle tjenester, kan bidra til slik ulovlig handel.

Handlingsplanen inneholder fire tiltak (tiltak 13-16) for å  bidra til å begrense etterspørselen som skaper marked for handel med kvinner og barn. Barne- og familiedepartementet (BFD), Forsvarsdepartementet (FD), Justisdepartementet (JD) og Utenriksdepartementet (UD) er alle hovedansvarlige for ett av tiltakene, mens Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og Nærings– og handelsdepartementet (NHD) er delansvarlige for ett av tiltakene. 

3.1 Status juni 2004

Holdningsendring og holdningsbearbeidelse gjennom informasjon innebærer både en  pedagogisk og en informasjonsfaglig utfordring. Arbeidet har synliggjort behovet for en målrettet informasjonsstrategi og tidsplan. Barne- og familiedepartementet har derfor engasjert personer med journalist- og informasjonsfaglig bakgrunn som har kunnskap om menneskehandel, til å utarbeide et forslag til informasjonsplan.

Tiltak 13: Informasjon til ulike målgrupper (BFD, AAD, NHD)

Informasjon til ulike målgrupper som menn, ungdom, næringsliv og militært personell i internasjonale operasjoner om menneskehandelens baksider, kan bidra til å redusere etterspørselen som skaper marked for handel med kvinner og barn. Følgende tiltak er per juni 2004 iverksatt:

Informasjonstiltak rettet mot potensielle kjøpere og av seksuelle tjenester
Et prioritert satsingsområde er informasjonstiltak rettet mot kjøpere av seksuelle tjenester og potensielle kjøpere. Barne- og familiedepartementet utarbeider en skisse til informasjonsplan som vil danne grunnlaget for prioriterte tiltak i 2005.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har informert om innholdet i de etiske retningslinjene mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester til statlige ansatte gjennom Personalmelding nr. 28/2002. Retningslinjene er tatt inn i Statens Personalhåndbok for 2003 (pkt. 4.6.12). AAD vil videre informere om de etiske retningslinjene i fora der departementet har en rolle som statlig arbeidsgiver – som i personallederfora, personalsamlinger for fylkesmannsembetene, personallederkonferanser, på lederopplæringstiltak i staten og introduksjonskurs for nyansatte. Heftet "Ny i statens tjeneste" er under revisjon og departementet planlegger å ta inn de etiske retningslinjene i et eget kapittel.

Nærings- og handelsdepartementet har sendt  brev med oppfordring om at organisasjoner og bedrifter lager etiske retningslinjer mot kjøp av seksuelle tjenester. Brevet er sendt til bl.a. Bane Tele, Electronic Chart Centre, Entra Eiendom, Kings Bay, Selskapet for industrivekst (SIVA), Statkraft SF, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), Eksportfinans og Nordiska Projektexportfonden i Finland. Innovasjon Norge vil ha egne retningslinjer som er knyttet til næringslivets sosiale ansvar og kjøp av seksuelle tjenester. NHO anbefaler at norske bedrifter åpent og tydelig tar avstand fra kjøp av seksuelle tjenester, og at bedriftene velger egnede virkemidler for å markere sine holdninger og krav til adferd.

Informasjonstiltak rettet mot ungdom
Skoleverket er en av de sentrale samarbeidspartene i utvikling av informasjonstiltak overfor ungdom. Som ledd i oppfølgingen av tiltaket, har Læringssenteret etter initiativ fra Barne- og familiedepartementet opprettet en egen nettside om menneskehandel. Målgruppene for denne er lærere og elever. Gjennom nettsidene ønsker departementet å gi informasjon til elever og lærere om menneskehandel slik at dette kan danne grunnlag for diskusjon og engasjement i skolen.

Barne- og familiedepartementet har initiert et større forskningsprosjekt for å kartlegge holdninger og erfaringer knyttet til kjøp av sex og seksuelle overgrep blant ungdom i Norge, Sverige, Polen, Russland, Estland, Latvia, Litauen og Island. Arbeidet ledes av forsker Svein Mossige ved NOVA. Det skal gjennomføres nasjonale undersøkelser i hvert land som vil gi grunnlag for sammenlikninger, samt vurdering av målrettede tiltak som kan settes inn for å redusere og forebygge. I internasjonal sammenheng vil dette bli en stor og enestående  kartlegging av ungdoms holdninger og atferd i forhold til seksuell utnytting og andre seksuelle krenkelser.

Tiltak 14: Nulltoleranse for overgrep i konfliktområder (UD)

Utenriksdepartementet har i dialog med norske humanitære organisasjoner og bistandsorganisasjoner, lagt til grunn nulltoleranse for overgrep mot kvinner og barn. Dette formidles også i styringsdialogen med internasjonale organisasjoner Norge samarbeider med eller er medlem i.

Tiltak 15: Skolering av militært personell i internasjonale oppdrag (FD)

Markedet for prostitusjon og menneskehandel øker ved nærvær av internasjonalt personell, og det er behov for bevisstgjøring og felles retningslinjer som forhindrer at NATO-personell blir involvert i utnyttelsen av kvinner og barn som er ofre for menneskehandel. Norge og USA har tatt initiativ til å etablere retningslinjer for NATO-personell på internasjonale oppdrag. Man skal arbeide for å styrke opplæring av militærpersonell og annet sivilpersonell i internasjonale oppdrag om kvinner og barns sårbare situasjon i konflikt- og postkonfliktområder, herunder om handel med kvinner og barn. Retningslinjene ble vedtatt av NATOs toppmøte i juni 2004.

Tiltak 16: Innhenting av informasjon om rettslig regulering av prostitusjon (JD)

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som innhenter erfaringer med den rettslige reguleringen av prostitusjon i Sverige og Nederland, og bruken av straffeloven § 203 som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år. Arbeidsgruppen ledes av professor Ulf Stridbeck, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og består ellers av politiinspektør Olaf Kristiansen, Politidirektoratet og professor dr. med. Berit Schei, NTNU. Arbeidsgruppen leverer sin rapport 1. september 2004. Regjeringen vil etter dette ta stilling til om det er behov for en lovendring. Arbeidsgruppens mandat finnes her.