– Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien

Regjeringens nordområdestrategi legger stor vekt på betydningen av kunnskaps- og kompetanseutvikling.
– Vårt mål er at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da strategien ble presentert i dag.

I strategien legger regjeringen vekt på at en rekke kunnskapsområder må styrkes for at ambisjonene i nordområdepolitikken skal kunne realiseres.

– Vi har internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på mange felt som er relevante for nordområdene, og vi må mobilisere de beste forskningsmiljøene over hele landet for å møte kunnskapsutfordringene vi står overfor i nord, sier Djupedal.

Nordområdestrategien understreker at kunnskapssatsingen må være bred og langsiktig, men regjeringen har pekt på noen områder som vil være viktige i utviklingen av nordområdene. Blant de konkrete temaene som foreslås styrket er kunnskapsgrunnlaget for klima- og polarforskning og en økosystembasert forvaltning av havområdene, marin forskning, petroleumsforskning og samfunnsvitenskaplig, juridisk og humanistisk forskning om nordområdene. Folkehelsevitenskap og kunnskap om miljøgifters betydning for helse er også viktige områder.

– Klimaforskning i polarområdene gir oss viktig informasjon om utviklingen i miljø- og klimaendringer. Her har Norge et særlig ansvar som polarnasjon. Vi har gode forutsetninger for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen, blant annet gjennom utdannings- og forskningsmiljøene på Svalbard, sier statsråd Djupedal.

Regjeringen vil legge til rette for at de unike forskningsmulighetene på Svalbard blir utnyttet enda bedre både av norske og utenlandske forskere i årene fremover, og har allerede lansert en storsatsing på polarforskning gjennom Norges deltakelse i Det Internasjonale Polaråret.

Norges forskningsråd vil spille en helt sentral rolle i oppfølgingen av strategien på forskningsfeltet. Nesten alle departementer kanaliserer midler til nordområderelevant forskning gjennom Forskningsrådet, som skal være regjeringens instrument for å se disse midlene i sammenheng. Forskningssatsingen Barents 2020 vil bli et viktig virkemiddel for å sette i gang nye prosjekter.

Styrking av kunnskapsinfrastrukturen i nord er også et sentralt tema i strategien. Norges godt utbygde universitets- og høyskolesystem i nord vil spille en viktig rolle i satsingen på kompetanseoppbygging i nordområdene.

– Det vil være en hovedutfordring å bedre samspillet mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og næringslivet. Her må selvsagt både institusjonene selv og bedriftene bidra, sier Djupedal.

Internasjonalt samarbeid på kunnskapsfeltet er også fremhevet som et viktig område i strategien. Russland er en sentral samarbeidspartner, likeledes USA, Canada og EU-landene, i tillegg til våre nordiske naboer. Det er også ønskelig å etablere tettere samarbeid med andre land, blant andre Japan, India og Kina. Norge har allerede et nært utdannings- og forskningssamarbeid med Russland på en rekke fagområder, og det er etablert samarbeid mellom universiteter, høyskoler og skoler i Nord-Norge og Nordvest-Russland.

Les mer om nordområdestrategien på Utenriksdepartementets hjemmesider

Lenke til strategien