Full granskning av kreftsaken ved NTNU

Regjeringen ønsker full granskning rundt håndteringen av krefttilfellene med utgangspunkt i de tidligere Rosenborg-laboratoriene. Det vil derfor bli oppnevnt et uavhengig granskningsutvalg. I tillegg oppnevner Kunnskapsdepartementet et rådgivende medisinsk ekspertutvalg som skal gi departementet råd i det videre arbeidet med saken, herunder en vurdering av omfanget og tiltak som nå bør settes i verk.

Det er regjeringen som skal oppnevne granskningsutvalget og vedta utvalgets mandat. Dette vil være klart før jul, og det forberedende arbeidet vil bli gjort av Justisdepartementet. Utvalget skal vurdere både departementets og NTNUs håndtering.

Det medisinske ekspertutvalget skal ledes av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Den øvrige sammensetningen av utvalget vil være avklart i løpet av kort tid. Utvalget vil ha behov for bred kompetansemessig dekning, herunder medisinsk ekspertise fra andre nordiske land. Blant annet må det besitte kompetanse innen kreftepidemologi, yrkesmedisin, kompetanse om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale og klinisk kompetanse. Representanter for de ansatte og studentene ved NTNU skal trekkes inn i utvalgets arbeid.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal ser meget alvorlig på kreftsaken:

– Dette er en sak som fortsatt krever mye arbeid, og vi knytter derfor til oss de fremste eksperter på området til å bistå oss. Sakene representerer en tragedie for de som er berørt og deres familier. Regjeringen har derfor reagert raskt og vil gjøre alt som er mulig for å bringe klarhet i det som har skjedd.

Djupedal påpeker også at det videre arbeidet skal skje i full åpenhet:

– Staten skal ikke holde tilbake informasjon rundt behandlingen av disse sakene, det har vært min linje helt siden jeg fikk de første henvendelsene for vel en uke siden. Vi må ta hensyn til at enkelte berørte og deres familier av hensyn til personvernet ønsker konfidensiell behandling av sine saker, men i de tilfeller der de berørte ønsker åpenhet omkring sakene, vil selvsagt staten følge samme linje, sier Djupedal.

Det medisinske ekspertutvalget skal gi regjeringen råd om den videre håndteringen av saken. Dette vil blant omfatte vurderinger av sakens helsemessige omfang, herunder bringe klarhet i om man har funnet frem til alle som kan ha tatt skade av arbeidet ved laboratoriet. Utvalget skal også komme med forslag på hvilke videre tiltak som er mulige og riktige i forhold til tidligere studenter og ansatte.

Utvalget skal samtidig vurdere om slike saker også kan ha tilknytning til andre universiteter og høyskoler i Norge. I den forbindelse vil Kunnskapsdepartementet i løpet av kort tid sende et brev til disse institusjonene og be om tilbakemelding på om tilsvarende saker også kan gjelde dem.

Departementets håndtering av forliksforhandlingene
Når det reises erstatningskrav eller søksmål mot statlige universiteter og høyskoler, er det formelle utgangspunktet at det er staten ved departementet som er rette part i saken. Ved rettstvister åpner universitets- og høyskoleloven for at departementet kan delegere partsmyndighet til underliggende universiteter og høyskoler.

I forbindelse med de forlik som er inngått i saken, har Regjeringsadvokaten bistått Kunnskapsdepartementet i forliksforhandlingene. Departementet har foretatt en selvstendig vurdering av sakene, men ikke deltatt i selve forhandlingsmøtene. Myndighet til å treffe endelig beslutning om inngåelse av forlik ligger imidlertid i departementet. Dette innebærer at departementet må gi fullmakt før Regjeringsadvokaten kan inngå bindende avtale på vegne av departementet. Forhandlingene har fra Regjeringsadvokatens side vært ført med grunnlag i gjeldende norsk erstatningsrett, med sikte på å komme frem til et erstatningsbeløp svarende til det en domstol ville ha kommet frem til.

Staten v/Kunnskapsdepartementet har, med bakgrunn i sannsynlig årsakssammenheng, inngått seks forlik. Dette gjelder fire forlik med etterlatte etter personer som er døde og to forlik med skadelidte. To saker ligger nå til behandling i departementet.

Det ble inngått tre forlik med etterlatte i Jon Lilletuns statsrådsperiode (inngått i 1999). Det er videre inngått to forlik i juli og desember 2004 mens Kristin Clemet var statsråd. Det er inngått ett forlik etter at Øystein Djupedal ble statsråd.

Redegjørelse fra NTNU til Kunnskapsdepartementet

Utvalgets sammensetning og mandat

Departementet besluttet 8. desember å oppnevne en rådgivende medisinsk ekspertgruppe ledet av divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Erik Dybing. Ekspertgruppen skal bistå departementet med kvalifiserte medisinske råd i kartleggingen og oppfølgingen av sakens helsemessige sider.

Ekspertgruppen vil ha følgende sammensetning:

Erik Dybing, divisjonsdirektør dr.med., Nasjonalt folkehelseinstitutt
Jørgen H. Olsen, institutchef dr.med., Institut for Kræftepidemiologi (Danmark)
Staffan Skerfving, professor dr.med., Lunds Universitet (Sverige)
Jon B. Reitan, overlege dr.med., Ullevål universitetssykehus
Tore Sanner, professor dr.philos, Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende mandat for ekspertgruppen:

Ekspertgruppen skal:

Kartlegge sakens helsemessige omfang, herunder:

vurdere om det er funnet frem til alle som har eller potensielt kan ha tatt skade av å arbeide/studere ved de tidligere Rosenborglaboratoriene
analysere og vurdere oppfølging av resultatene fra undersøkelsen av persondata i regi av STAMI/Kreftregisteret
vurdere behov for igangsettelse av nye helsemessige undersøkelser og vurdere resultater av gjennomførte helsemessige undersøkelser av personer som har oppholdt seg i Rosenborglaboratoriene

Gi departementet kvalifiserte faglige råd i forhold til hvordan få oversikt over i hvilken utstrekning det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet ved andre statlige universiteter og høyskoler.

selv vurdere hvilket utvalg av institusjoner det i denne sammenheng er relevant å gjennomgå nærmere.
vurdere på hvilken måte informasjon fra andre institusjoner skal hentes inn hvis det blir aktuelt

Gjennomgå de medisinske risikofaktorer ved denne type undervisnings- og forskningsvirksomhet.

vurdere nødvendig avgrensing av hvilken type virksomhet det er relevant å kartlegge slike risikofaktorer for.
vurdere behov for ekstern bistand i kartlegging og gjennomgang av relevant forskningslitteratur på dette feltet

Gi departementet råd om videre oppfølging av saken

bistå departementet i håndteringen av henvendelser fra enkeltpersoner
gi departementet råd om håndtering av informasjonsbehov knyttet til saken

Regjeringen oppnevnte 22.desember 2006 et uavhengig granskingsutvalg som skal vurdere det offentliges håndtering av arbeidsforholdene ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim. Granskingsutvalget skal foreta nødvendige undersøkelser for å gi en objektiv presentasjon og vurdering av det offentliges samlede håndtering av saken.

Se pressemelding fra Justisdepartementet om utvalget her

Kartlegging av laboratorievirksomhet ved universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet ber i brev til universiteter og høyskoler om at samtlige statlige institusjoner oversender til departementet en kortfattet historisk oversikt over den enkelte institusjons laboratorievirksomhet med hvor det er håndtert fysiske og kjemiske stoffer som en med dagens medisinske kjennskap vet vil kunne innebære risiko for utvikling av kreftsykdom over tid ved eksponering. Les brevet her