Ny satsing  på kompetanseutvikling i skolen

KS, lærerorganisasjonene og Kunnskapsdepartementet er enige om hvordan strategien "Kompetanse for utvikling" skal følges opp.

Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 skal bidra til nødvendig kompetanseutvikling i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Partene som undertegnet strategien i 2004 – KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og Kunnskapsdepartementet – har i samarbeid nå kommet frem til tolv punkter som oppsummerer hvordan den skal følges opp videre.

Strategien slår blant annet fast at forankring ved det enkelte lærested, samt prosesser som involverer lærere, instruktører, skoleleder og faglig leder, er avgjørende for at kompetanseutviklingen skal få en god og varig virkning i praksis. Den enkelte kommune og fylkeskommune må kartlegge behov, lage planer og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak.

– Det er viktig å styrke den lokale forankringen. Uten lokal involvering og engasjement blir det heller ingen entusiasme for å sette Kunnskapsløftet ut i livet, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Det har aldri tidligere vært en mer omfattende satsing på kompetanseutvikling i norsk skole. I 2006 ble det bevilget 375 millioner kroner fra staten, og det vil bli brukt like mye i 2007. Kommunene og fylkeskommunene har brukt tilsvarende beløp, slik at det i alt blir omlag 750 millioner kroner i året til kompetanseutvikling. Strategien varer frem til 2008, og totalt vil staten og skoleeier da ha brukt 3,5 milliarder kroner.

Midlene fra staten blir overført til den enkelte kommune eller fylkeskommune. For nasjonale myndigheter er det likevel viktig å sikre kontroll med bruk av midlene, uten at dette skal ødelegge det lokale ansvaret og engasjementet. Flere steder har ikke det enkelte lærested og den enkelte lærer og instruktør blitt involvert i stor nok grad. For å sikre større grad av delaktighet og forankring i det enkelte lærested vil Kunnskapsdepartementet be fylkesmennene om å følge dette opp.

Les strategien her

Forbedret oppfølging av kompetansestrategien

1. Strategien Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 er en formålstjenelig strategi som i hovedsak har riktige prioriteringer og gir de rette virkemidlene for god kompetanseutvikling.
2. Partnerne i strategien - KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og Kunnskapsdepartementet tar sin del av ansvaret for at strategien skal implementeres etter forutsetningen, herunder gi informasjon og erfaringsspredning om strategien. Partnerne forutsetter at det er samarbeidsfora for informasjonsutveksling og drøfting av gjennomføringen hos fylkesmannen og skoleeier hvor organisasjonene som er parter, er representert. Det må gis jevnlig informasjon om hvordan ressursene som er satt av til gjennomføringen av strategien, blir fordelt til ulike instanser og tiltak.
3. Forankring ved det enkelte lærested og prosesser som involverer lærere, instruktører, skoleleder og faglig leder er avgjørende for at kompetanseutviklingen skal få en god og varig virkning i praksis. Med lærested forstås skoler for hele grunnopplæringen og lærevirksomheter for fag- og yrkesopplæringen.
4. Den lokale forankringen må styrkes slik at kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i behovene ved de enkelte lærestedene og de tilsattes behov, relatert til Kunnskapsløftet. Det er skoleeier som har hovedansvaret for dette. Gjennomføringen rapporteres i de ulike samarbeidsfora.
5. Det stilles krav til skoleeier om å sikre lokal delaktighet og forankring på det enkelte lærested. Dette følges opp ved at fylkesmannen blir bedt om å sikre at skoleeier har fulgt opp dette ved tildeling av midler.
6. Det vil i den kommende del av strategiperioden være behov for å prioritere kompetanseutvikling for instruktører og faglige ledere i lærebedrifter. Dette skjer gjennom endring av fordelingen av statlige midler mellom kommuner og fylkeskommuner og ved at statlig nivå og fylkeskommunen tar ansvar for at det utvikles gode kompetanseutviklingstilbud til denne målgruppen. Der det er naturlig, bør det legges opp til felles skolering av lærere i fag- og yrkesopplæringen og instruktører og faglige ledere i lærebedriftene.
7. Med kompetansehevingstiltak menes en rekke ulike aktiviteter slik det er beskrevet i strategien. Det er viktig å holde fast ved at kompetanseutviklingsstrategien både har den enkeltes kompetanseutvikling og lærestedets utvikling som organisasjon for øye – med sikte på innføring av Kunnskapsløftet.
8. Strategien inneholder en del sentrale begreper som for eksempel tilpasset opplæring og lærende organisasjoner. Utdanningsdirektoratet arbeider med materiell som har til hensikt å gi sektoren innspill til refleksjon og utviklingsarbeid på eget lærested slik at begrepene kan gis et konkret innhold.
9. Gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak forutsetter at det avsettes tilstrekkelig tid og at rammevilkårene stimulerer til aktiv deltakelse. Midlene som tildeles skoleeier, kan derfor også brukes til frikjøp og dekning av vikarutgifter på lærestedet.
10. De årlige rapportene fra skoleeier, Fafo’s underveisevaluering og andre evalueringer gir viktig informasjon om gjennomføring av strategien. Rapporteringsrutiner skal justeres på grunnlag av erfaringer og behov. Rapporteringen skal i større grad gi informasjon om lokal involvering og bruk av midler lokalt. Informasjon om rapportene og resultater fra evalueringene skal formidles.
11. For direktoratet vil informasjonsbrev om midlene og krav til rapportering være sentrale virkemidler for å nå frem med informasjonen og gi tydelige styringssignaler. Informasjonen må understreke at kompetanseutviklingsstrategien både har den enkeltes kompetanseutvikling og lærestedets utvikling som organisasjon for øye.
12. En vellykket gjennomføring er avhengig av at tilbydersiden kan gi kompetanseutvikling som dekker behovene ved det enkelte lærested. Det må samarbeides med universiteter/høyskoler om utvikling av kompetanseutviklingstilbud for skolene. Utvikling av og harmonisering av regionale samarbeidsfora kan være et godt virkemiddel i dette arbeidet. Den statlige utdanningsadministrasjonen skal involveres i styrkingen av samarbeidet.