Nordisk samarbeid

Nordisk Ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan. Rådet kan tre sammen i ulike sammensetninger, avhengig av hvilke statsråder som møtes, for eksempel innenfor rammen av MR-U (utdannings- og forskningsministrene). Fra 2006 er også det nordiske samarbeidet om informasjonsteknologi lagt inn under utdannings- og forskningsministrenes ansvarsområde.

Nordisk Råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan, og består av representanter for nasjonalforsamlingene i de nordiske land.

Grunnlaget for samarbeidet i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd er lagt i en samarbeidsavtale inngått i Helsingfors 23. Mars 1962 (Helsingforsavtalen)

Regjeringen legger årlig frem for Stortinget en melding om det nordiske samarbeidet, jf. Stortingsmelding nr. 43 (2004-2005) Nordisk samarbeid.

Samarbeidet på kultur-, utdannings- og forskningsområdet finner sted med basis i en særskilt samarbeidsavtale - den nordiske kulturavtalen av 15. Mars 1971 (pdf-fil) - samt et visst antall mer spesifikke overenskomster på utdanningsområdet, bl.a. overenskomsten om adgang til høyere utdanning, Reykjavikerklæringen som er en nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning (og har erstattet Sigtuna-avtalen), og overenskomsten om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå (allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger).

Samarbeidet om utdanning og forskning har som formål å skape et godt utdannings- og forskningsfellesskap i Norden, jf. utdannings- og forskningsministrenes strategi for perioden 2005-2007 – Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser.

Utdannings- og forskningssektoren er delt opp i fem hovedområder: skolesamarbeidet, høyere utdanning, voksenopplæring, forskning og språksamarbeidet. Detaljert informasjon om de enkelte samarbeidsområder er lagt ut på Nordisk Ministerråds hjemmeside.

Hvert hovedområde har i utgangspunktet sin egen styringsgruppe, med rådgivningsfunksjon i forhold til ministerrådet og med ansvar for relevant utviklingsinitiativ. Forskningsområdet er fra 2005 organisert innenfor rammen av et nytt samarbeidsorgan, NordForsk.

Ministerrådet og Embetsmannskomiteen

Avdeling for analyse-, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk i Kunnskapsdepartementet (KD) er kontaktledd overfor Utenriksdepartementets Nordiske sekretariat og Nordisk Ministerråds sekretariat i København. Avdelingen koordinerer saker internt i departementet i forhold til Ministerrådet og Embetsmannskomiteen.

Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning forbereder og legger grunnlaget for beslutninger i Ministerrådets møter og treffer vedtak innenfor rammen av gitte fullmakter.

Ministerrådet består av utdannings- og forskningsministrene i de 5 nordiske land og de selvstyrte områder (Grønland, Færøyene og Åland), har det overordnede ansvaret og fastsetter detaljbudsjett for samarbeidet på sine fagområder.

Til hjelp for Ministerrådet og Embetsmannskomiteen er det nedsatt fem styringsgrupper/råd:

Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid – NSS
Styringsgruppen for voksnes læring – SVL
Styringsgruppen for høgre utdanning – HØGUT
Nordens språkråd
Nordisk komité for bioetikk.

Faste nordiske institusjoner

Innenfor rammen av det nordiske samarbeidet er det i årenes løp blitt opprettet en del fellesnordiske utdannings- og forskningsinstitusjoner med grunnfinansiering fra ministerrrådets budsjett. Institusjonene er blitt til ut fra skiftende tiders prioriteringer og behov, og ministerrådet har derfor tatt initiativ til en grunnleggende gjennomgang av de aktuelle institusjoner med sikte på omstrukturering og overføring til nasjonalt ansvar. Det dreier seg om følgende institusjoner:

Implementeringen av ministerrådets beslutning fra 2003 om overføring av de nordiske institusjonene til nasjonalt ansvar, vil være avsluttet i 2006. For noen av institusjonene pågår denne prosessen fortsatt, mens den for andre nå er avsluttet. Den nordiske profilen skal imidlertid bevares og institusjonene vil fortsatt en del av sin grunnbevilgning fra Nordisk Ministerråd, begrenset til høyst 50 prosent av institusjonenes totale driftsbudsjett. Institusjonsreformen berører for Norges vedkommende Nordisk institutt for sjørett og Nordisk samisk institutt. Det er inngått kontrakt mellom Universitetet i Oslo og Nordisk Ministerråd vedrørende Nordisk institutt for sjørett for perioden 2005-2007. Kontrakten innebærer at instituttet heretter er juridisk underlagt universitetet, men at det fortsetter som eget selvstendig institutt med et nordisk styre.

På tilsvarende vis er det inngått kontrakt mellom ministerrådet og Samisk høgskole for samme periode. Virksomheten ved Nordisk samisk institutt vil heretter bygge på særskilte tilskott fra Norge, Sverige og Finland i tillegg til en grunnbevilgning fra Nordisk Ministerråd.

Nordisk forskningssamarbeid

Etableringen av NordForsk fra januar 2005 har hatt som formål å fremme et effektivt samarbeid mellom de nordiske land å på forskningsområdet og bidra til forskning av høy internasjonal kvalitet samt å implementere det nordiske forsknings- og innovasjonsområdet (NORIA) som en del av det tilsvarende europeiske området (ERIA).

Det overordnete mål for NordForsk er å bidra til å befeste og videreutvikle Norden som en av verdens mest dynamiske regioner for forskning og innovasjon og derigjennom forsterke landenes internasjonale konkurranseevne og sikre befolkningens levekår. NordForsk skal særlig konsentrere sin innsats på områder der landene har en internasjonal sterk posisjon og utforme sine initiativ ut fra nasjonale prioriteringer, slik disse kommer til uttrykke gjennom nasjonale programmer eller i initiativ som er tatt av forskningsråd, universiteter og andre forskningsinstitusjoner og – aktører. NordForsk er et samarbeidsorgan mellom nasjonale forskningsfinansierende enheter, og vil kunne gi marginalfinansiering/såkornstøtte til forskningsprogrammer.

Nordplus-programmene

Mobilitets- og nettverksprogrammene på utdanningsområdet er viktige politiske redskap for å fremme det nordiske kultur-, språk- og verdifellesskapet. Programmene skal også styrke kunnskaps- og kompetanseutvikling og livslang læring i sektoren, samt bidra til økonomisk utvikling og økt konkurransekraft i Norden og nærområdene. NORDPLUS-pgogrammene legger til rette for kortvarige studieopphold i et annet nordisk land, og bidrar sammen med de nordiske avtalene til å nedbygge grensene mellom de nordiske land og til å skape kontakt, samarbeid og personlige relasjoner mellom unge mennesker i Norden. Mobilitets- og nettverksprogrammene utgjør i 2005 den største budsjettkategori med 54 prosent, og hvert år deltar omkring 15.000 personer i de fem programmene.

Fra 1. januar 2004 er programmene samlet i fem delprogrammer i Nordplus-familien, inntil videre med en 3-årig programperiode (2004-2006):

Nordplus junior
Nordplus
Nordplus voksen
Nordplus språk og
Nordplus nabo

Operatøransvaret for programmene er delt mellom de fem nordiske land, og Norges forskningsråd er gitt hovedadministrator for Nordplus Nabo og medadministrator for de fire øvrige programmer. Nordplus-programmene vil i 2006 bli gjenstand for evaluering, med sikte på mulige justeringer i programmenes profil og innretning fra og med 2007. Som ledd i evalueringen vil en bl.a. vurdere muligheten for å åpne de fire mobiitets- og nettverksprogrammene Nordplus, Nordplus junior, Nordplus språk og Nordplus Voksen for baltisk medeierskap.

En slik åpning av programmene vil i tilfelle finne sted som ledd i oppfølgingen av et møte mellom de nordiske og baltiske utdanningsministre i mars 2004. For dette formål er det etablert en nordisk-baltisk koordineringsgruppe (”BN8 Education and Research”). Gruppen har fått i oppdrag å utarbeide en treårig handlingsplan for perioden 2005-2007, og har i prinsippet ansvar for koordineringen av alt nordisk-baltisk samarbeid på utdannings- og forskningsområdet. Den politiske hovedmålsetting i planen er å bidra til etableringen av et felles baltisk-nordisk utdannings- og forskningsområde, innenfor rammen av regulært mellomstatlig samarbeid mellom likverdige parter, med baltisk medfinansiering.

Annet nordisk samarbeid

Foreningen Norden ble stiftet i 1919 og er en partipolitisk uavhengig forening for enkeltmedlemmer og organisasjoner. Foreningen arbeider for et øket nordisk samarbeid innen blant annet arbeidsmarked, næringsliv, utdanning, kultur, massemedia, bistand og miljøvern. Over 700 skoler og bibliotek er medlem av Foreningen Norden i Norge. Helt siden 1920 har skolen vært et viktig arbeidsområde for Foreningen Norden. Granskning av lærebøker (geografi og historie), nabospråkundervisning, brevvekslingsprosjekter, leirskoler, stipendiatreiser og lærer- og elevutveksling har vært og er fremdeles viktige arbeidsområder for foreningen. I de senere år har spesielt brevvekslingsprosjektene vært populære blant foreningens skolemedlemmer. Foreningen Norden mottar årlig et tilskott fra UFD til samarbeidet på skoleområdet. Foreningen Norden opprettet i februar 2001 servicetelefonen Hallo Norden til hjelp for alle som søker informasjon om det nordiske samarbeidet.

Servicetelefon til Hallo Norden: 21 02 19 99

E-postadresse til Hallo Norden: hallo@norden.no

Se også Nordisk skoledatanett.