Kirkelig statistikk
Årlig foregår en omfattende innsamling og bearbeiding av statistiske opplysninger om Den norske kirkes virksomhet. Det statistiske materialet gir kunnskap og innsikt som benyttes i evalueringer, planlegging og utviklingsarbeid i Den norske kirke. Flere instanser er involvert i dette arbeidet:
- Kirkerådet har et hovedansvar for årsstatistikken fra menighetene, og har inngått avtale med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) om registrering, bearbeiding og formidling av dette materialet.
- Bispedømmerådene rapporterer årlig inn til departementet om arbeidsgiverforhold særlig knyttet til de statlig tilsatte prester og kateketer. Departementet benytter denne informasjonen samt den kirkelige årsstatistikk i utforming av strategier og for virksomheten bispedømmene, og som grunnlag for rapportering til Stortinget om situasjonen i Den norske kirke.
- Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) bearbeider data fra den kirkelige årsstatistikken videre i publikasjonen "Den norske kirke i tall".
- Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) fører statistikk over de kirkelige stillinger som ligger under de kirkelige fellesråd.
- Statistisk sentralbyrå (SSB) samler inn og analyserer økonomiske data fra de kirkelige fellesråd.
Statistiske opplysninger på noen felter:
Oppslutning om Den norske kirke
Kirkestatistikken viser at situasjonen i folkekirken fremdeles er stabil både når det gjelder medlemstall og oppslutning om de kirkelige handlingene.
Et medlemstall på over 85 % av befolkningen viser at det fortsatt er nære relasjoner mellom kirke og folk i vårt land. Den brede oppslutningen om kirken har holdt seg stabil de siste årene. Det var flere som meldte seg inn og færre som melde seg ut av Den norske kyrkja i 1999 enn i 1998. Om lag 25% av de som melder seg ut slutter seg i steden til et annet kristent trossamfunn.
Siden 1990 har den generelle konfirmasjonsprosenten gått ned med nesten en prosentandel for hvert år, og ligger nå på 73%. Andelen av døpte som lar seg konfirmere holder seg derimot stabil på omkring 90%. Også andelen barn som blir døpt i Den norske kirke ligger stabilt på litt over 82% av antall fødte. Blant kirkens medlemmer velger de fleste fortsatt å la sine barn bli døpt.
Av de døde ble 95% gravlagt ved kirkelig gravferd i 1999, og andel vigsler i Den norske kirke var på om lag 60% av de som giftet seg.
Deltakelsen ved gudstjenester er generelt sett lav når deltakelsen sammenlignes med medlemstallet. Det har også vært en viss nedgang både i antall gudstjenester og i antall gudstjenestebesøkende de siste årene. I 1999 var det gjennomsnittlig98 deltakere ved hver gudstjeneste. Antall gudtjenester var i 1999 71 175.
Kvinneandel blant ansatte i Den norske kirke
Rapporteringen fra bispedømmene viser at andel kvinner som tilsettes i prestestillinger har økt noe de siste fem årene, og ligger nå på over 20%. Dette kan tyde på et bevisst ønske om å fremme likestilling ved tilsetting av prester, særlig ettersom kvinnelige søkere i gjennomsnitt har færre års ansiennitet enn mannlige søkere. Når likevel antall tilsettinger av kvinner har gått ned i samme periode, kan dette sees i sammenheng med at det er færre stillinger å søke på og lav turnover når det gjelder prestestillinger. I 1999 ble forskrift om tilsetting av menighetsprest endret slik at det nå skal legges vekt på hensynet til representasjon av begge kjønn i prestekollegiet ved siden av hensynet til ansiennitet. Det vil være interessant å se hvorvidt denne endringen i tilsettingsforskriften vil føre til økning i andel kvinnelige prester i de kommende år. Til tross for den positive utviklingen når det gjelder andel kvinner som søker og tilsettes i prestestillinger, ligger den samlede kvinneandelen i prestetjeneseten bare på om lag 12% i 1999.
Det framgår av etatsstatistikken for de senere år at det er store forskjeller bispedømmene i mellom når det gjelder både antall søknader og antall tilsettinger av kvinner til prestestillingene. Tendensen er at få kvinner søker til bispedømmer som allerede har få kvinnelige prester, og at kvinneandelen av antall tilsettinger i de samme bispedømmer fortsatt er lav. Men det registreres en utvikling i enkelte bispdømmer som de siste år har ansatt få eller ingen kvinnelige prester. Nidaros, Sør-Hålogaland og Oslo topper fortsatt statistikken med en kvinneandel på mellom 40 og 50% av tilsettinger i prestestillingene.
Det er 100 prostestillinger i Den norske kirke. Den første kvinnelige prosten ble tilsatt i 1988 i Tunsberg bispedømme. Andelen kvinnelige proster har økt utover på 90-tallet, men utgjør fortsatt kun 6%. De kvinnelige prostene er fordelt på 6 bispedømmer:
Kvinneandel i øvrige kirkelige stillinger utgjorde i 1998 om lag 40% av det samlede antall årsverk, ifølge tall fra Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA):
Som det framgår av tabellen over er kvinneandelen høy i diakon- og katekettjenesten med henholdsvis 70% og 53%. Kvinneandelen er langt lavere i kirkeverge- og i organiststillingene. Det vil være et viktig satsningsområde å stimulere til større rekruttering av kvinner i stillingen som daglig leder av kirkelig fellesråds virksomhet (kirkeverge) i tiden framover. Denne stillingskategorien ble opprettet ved kirkeloven, og er en sentral ledelsesfunksjon i den lokale kirke.
