Samiske spørsmål
Det koordinerende ansvaret for regjeringens samepolitikk er plassert i
Kommunal- og regionaldepartementet.
Kultur- og kirkedepartementet har det faglige ansvaret for
samelovens språkkapittel. Sameloven av 12. juni 1987 nr. 56 er den første
norske loven om samiske forhold. Den trådte i kraft 24. februar 1989. Året før
ble Grunnloven § 110 a
vedtatt. Bestemmelsen etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge
forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan ”sikre og udvikle sit
Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv.” Dette dannet blant annet bakgrunnen for
at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk. Reglene trådte i kraft 1. januar
1992.
Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk verner
om samisk språk og kultur. Ansvaret for Den Europeiske pakt om regions- eller
minoritetsspråk av 5. november 1992 er lagt til Kultur- og kirkedepartementet.
Konvensjonen gjelder i tillegg til samisk for de nasjonale minoritetsspråkene:
Kvensk/finsk, Romani og Romanes.
Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets
budsjett, med unntak av samiske kulturbygg, samisk pressestøtte, samisk
filmproduksjon og samisk bibliografi, har siden 2002 vært samlet under kap.
320, post 53 og er en rammeoverføring til Sametinget. Sametinget må selv
prioritere mellom tiltakene innenfor rammen.
