For å finne ut av kven som kjem inn på Stortinget, blir
Valoppgjeret gjennomført i to omgangar. Først undersøkjer ein kor mange mandat
partiet/gruppa skal få (mandatfordelinga). Deretter blir dei enkelte
kandidatane som skal veljast inn frå dei ulike listene, peikte ut
(kandidatkåringa).
Ved stortingsval er det fylkesvalstyret hos fylkeskommunen som
gjennomfører oppgjeret.
Systemet baserer seg på at representantplassane skal fordelast
forholdsmessig mellom partia/gruppene etter røystetalet som den enkelte
vallista har fått. Prinsippet blir kalla forholdsval. Mandatfordelinga mellom
dei ulike listene blir gjennomført ved hjelp av den same matematiske metoden
både ved stortingsval, fylkestingsval og kommunestyreval. Metoden blir kalla
St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at røystetalet for den enkelte
lista først blir dividert med talet 1,4 og deretter med tala 3-5-7-9 osv. Ved
desse divisjonane kjem det fram ei rekkje tal, såkalla kvotientar. Kvotientane
blir ordna etter storleik. Representantplassane blir fordelte til dei listene
som har dei største kvotientane. Det første mandatet går til den lista som har
den største kvotienten, mandat nummer to til den som har den nest største
kvotienten osv.
Fylkesvalstyret fordeler alle mandata i fylket i samsvar med St.
Laguës modifiserte metode med unntak av eitt. Det siste mandatet i kvart fylke
skal fordelast som utjamningsmandat av riksvalstyret. Formålet med dette er å
få til ei meir rettferdig politisk fordeling av mandata enn det som er mogleg å
oppnå gjennom ei rein krinsvis fordeling.
Røystetalet for listene finn ein ved å leggje saman kor mange
veljarar som har røysta på lista samanlagt i alle kommunane i fylket. Dette er
altså utgangspunktet for divisjonane som er omtalte ovanfor. Sjå dømet i tabellen
under der det skal fordelast 11 representantar:
H får
mandat nr. 1, 4, 7 og10
Ap får mandat nr. 2, 5, 8 og 11
FrP får mandat nr. 3 og 9
SV får mandat nr. 6
Kandidatkåring
Når det er avgjort kor mange representantar partia/gruppene skal
ha, blir plassane fordelte til kandidatane på vallista.
Ved kandidatkåringa tel ein først berre dei namna som står som nr.
1 på røystesetlane. Den som får flest røyster ved denne oppteljinga blir vald,
og ein ser bort frå denne kandidaten i resten kandidatkåringa.
Deretter tel ein dei som står som nr. 2 på røystesetlane, samt
kandidatene på 1. plass, som ikkje blei valde i forrige runde. Den kandidaten
som får flest røyster når ein legg saman resultata frå begge oppteljingane og
ser bort frå den som alt er vald, blir vald. Slik held ein fram til alle
kandidatane er valde.
For at endringar veljarane har gjort
på røystesetlane, skal ha verknad på personvalet ved stortingsval, må over
halvparten av partiet sine veljarar i fylket ha gjort endring ved den same
kandidaten. Dette inneber at det skal svært mykje til for at endringar frå
veljarane skal ha noko å seie. I praksis skjer dette aldri.