Kven kjem inn på Stortinget? Valoppgjer

For å finne ut av kven som kjem inn på Stortinget, blir Valoppgjeret gjennomført i to omgangar. Først undersøkjer ein kor mange mandat partiet/gruppa skal få (mandatfordelinga). Deretter blir dei enkelte kandidatane som skal veljast inn frå dei ulike listene, peikte ut (kandidatkåringa).

Ved stortingsval er det fylkesvalstyret hos fylkeskommunen som gjennomfører oppgjeret.

Mandatfordeling

Systemet baserer seg på at representantplassane skal fordelast forholdsmessig mellom partia/gruppene etter røystetalet som den enkelte vallista har fått. Prinsippet blir kalla forholdsval. Mandatfordelinga mellom dei ulike listene blir gjennomført ved hjelp av den same matematiske metoden både ved stortingsval, fylkestingsval og kommunestyreval. Metoden blir kalla St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at røystetalet for den enkelte lista først blir dividert med talet 1,4 og deretter med tala 3-5-7-9 osv. Ved desse divisjonane kjem det fram ei rekkje tal, såkalla kvotientar. Kvotientane blir ordna etter storleik. Representantplassane blir fordelte til dei listene som har dei største kvotientane. Det første mandatet går til den lista som har den største kvotienten, mandat nummer to til den som har den nest største kvotienten osv.

Fylkesvalstyret fordeler alle mandata i fylket i samsvar med St. Laguës modifiserte metode med unntak av eitt. Det siste mandatet i kvart fylke skal fordelast som utjamningsmandat av riksvalstyret. Formålet med dette er å få til ei meir rettferdig politisk fordeling av mandata enn det som er mogleg å oppnå gjennom ei rein krinsvis fordeling.

Røystetalet for listene finn ein ved å leggje saman kor mange veljarar som har røysta på lista samanlagt i alle kommunane i fylket. Dette er altså utgangspunktet for divisjonane som er omtalte ovanfor. Sjå dømet i tabellen under der det skal fordelast 11 representantar: