Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 2005, 5. april, i Bergen

STERKE REGIONER – TID FOR REFORM

Halvdan Skard, KS-leder

KS slår til lyd for en demokratireform og en moderniseringsreform. Og KS oppfordrer til politisk handlekraft.

KS-prosjektet om sterke, folkestyrte regioner

Det har lenge vært kjent at  den nye stortings­meldinga om regional- og distriktspolitikken, som vi forstår blir lagt fram denne måneden, ikke skal gå politisk inn i "den store regionaliseringsdebatten". Distriktskommisjonens forslag om en radikal styringsreform, med sterkere og større regioner enn dagens fylkeskommuner, vil ikke bli behandlet i stortingsmeldinga. Grunnleggende spørsmål om oppgaver, ansvar, beslutnings­myndighet og finansiering av et eventuelt framtidig regionalt forvaltningsnivå, vil etter det arbeidsopplegg regjeringen har varslet før, bli avklart etter at avslutning av pågående forsøk som varer ut 2007.  Hvis det da ikke kommer noe om dette i Kommuneproposisjonen for 2006.

Like lenge har det vært klart at kommunesektoren og KS ønsker en annen framdrift i denne saka. Vi ønsket et samarbeid  med regjeringen/KRD om et prosjekt om ny fylkes-/regionstruktur, samordnet med prosjektet om ny kommunestruktur. Dette ønsket ikke regjeringen som i stedet ønsket å gjennomføre en forsiktig forsøkslinje, med svært avgrensede forsøk som skal gjennomføres i 2004-2007 og deretter evalueres.

Derfor vedtok KS i desember 2003 å etablere sitt eget regionprosjekt ”som supplement til og samordnet med kommuneprosjektet”. Prosjektet skjøt  fart etter Landsstyrets vedtak i mai 2004 om at ”KS skal arbeide aktivt for å etablere sterke, folkestyrte regioner”.  På ekstraordinært landsstyremøte for en måned siden (3. mars) ble saken behandlet i hele sin bredde, med vekt på å klargjøre oppgaver, ansvar og finansiering av de nye regionene, og med dette utgangspunkt klargjøre vårt syn på antall regioner.

På møte i går, 4. april, mellom Kommunalkomiteen i Stortinget og KS’ arbeidsutvalg overleverte vi ”STERKE REGIONER – TID FOR REFORM. Strategidokument for kommunesektoren”.  Strategidokumentet bygger på vedtak, utredninger og en bred høringsprosess i KS. Strategidokument er vårt innspill - og vel underbygde råd - til det øvrige politiske miljø, til de politiske partiene, til regjeringen og til Stortinget.

Vår begrunnelsen for å gjøre det nå er klar: Regiondebatten går nå, og den bør ikke utsettes. En rekke offentlige utredninger har levert samstemte konklusjoner: Vi trenger et sterkt regionalt folkevalgt nivå i forvaltningen. Det er ikke bruk for mer utredning nå. Det er tid for politisk handling!

Økt politisk støtte til en reform med sterke, folkestyrte regioner

I dag kan vi konstatere at spørsmålet om å etablere sterke, folkestyrte regioner har fått en politisk oppmerksomhet og tyngde som knapt noen hadde forestilt seg for ett år siden. Regionspørsmålet er i dag på dagsorden i programarbeidet i alle politiske partier. Standpunkt i det enkelte parti blir tatt på landsmøtene i løpet av våren.

Hva er årsaken til at det moderne regionale folkestyret nå har kommet i politisk fokus – også i vårt land?  For enkelte er nok impulsene fra den regionalisering som skjer i de fleste land i Europa viktig. For andre er de regionaliseringsinitiativ og –forsøk som pågår i alle deler av landet av stor betydning. Men ikke minst har lokalpolitikernes, - og i særlig grad fylkespolitikernes, - taktskifte vært avgjørende. Da de fastslo at dagens fylkeskommuner ikke er liv laga, kom det et helt annet alvor inn i debatten.

Deretter fikk vi Distriktskommisjonens utredning – som ble lagt fram i oktober 2004, og som så klart konkluderte med at ”Dagens fylkeskommuner bør erstattes med sterke folkevalgte regioner, som avgrenses ut fra oppgaver og funksjonalitet”. I all beskjedenhet vil jeg også nevne kommunesektorens og KS’ egen innsats, som på mange måter supplerer og konkretiserer Distriktskommisjonens vurderinger og konklusjoner, spesielt når det gjelder oppgaver og region­inndeling. At KS har tatt ansvar i en sak som er så viktig for land og folk, men som samtidig er vanskelig for KS som medlemsorganisasjon, har nok også bidratt til at regionspørsmålet i dag har stor politisk oppmerksomhet i alle politiske partier.

At hovedorgan­isa­sjon­ene i arbeids- og næringslivet, LO og NHO, så klart har støttet hovedsynspunktene i Distriktskommisjonen utredning og i KS’ utredning av regioninndelingen, har ytterligere styrket den politiske interessen for regionreformen. Det vises i denne sammenheng til innleggene fra de to organisasjonene seinere i dag.

Det er også av stor betydning at så vel regionalt ledende aviser over hele landet som nasjonal presse, klarere og klarere har støttet en regionreform med sterke, folkestyrte regioner.

En viktig sak for land og folk

Likevel er det sjølsagt  innholdet  i regionreformen som er den egentlige årsaken til  det politiske gjennomslaget for saken: Også i Norge trenger vi  et sterkt folkevalgt regionalt nivå i forvaltningen.

Viktigste årsak til dette er at Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og store variasjoner i ressursgrunnlag, kultur, historie og identitet. Dette mangfoldet må også gjen­speiles i politikk for tjenesteproduksjon og regional utvikling. Trygge og trivelige bomiljøer skapes lokalt. Vekstkraftige næringsmiljøer skapes ofte regionalt. Ved målretta satsing på regionale fortrinn har Norge gode forutsetninger for å møte den økende globale konkurransen i økonomi og næringsliv. Slik styrkes landets vekstkraft gjennom økt regional mobilisering.

Samtidig er det regionale Norge i endring. Mer enn noen gang før er det nødvendig å se byer og omland, sentrale strøk og distrikter i sammenheng. Kravene til størrelse, funksjonalitet og identitet må avstemmes mot hverandre. Mange av de nåværende fylkene er uhensiktsmessige til dette.  Vi trenger regioner som er sterke nok til å ta ansvar for avanserte oppgaver og som rommer både storbyer og distrikter med gjensidig behov for hverandre. Samtidig må regionene gi nok identitet til at innbyggerne føler dem som sine.

Dagens offentlige forvaltning og tjenesteproduksjon er ikke utformet for å møte disse utfordringene. Den framstår i dag som splittet og lite oversiktlig. Omfattende reformer innenfor en rekke enkeltsektorer har skapt forvirring og følelse av manglende helhet og samordning. Samtidig har embetsstyre vunnet terreng på folkestyrets bekostning, særlig på regionalt nivå. Dette er det på tide å gjøre noe med.

Regionreformen er et moderniserings- og demokratiprosjekt.  Det handler om å modernisere og vitalisere det samlede norske styringssystemet. Innenfor enhetsstatens rammer skal forvaltningen fornyes, samordnes og demokratiseres. Sterke, folkestyrte regioner skal ha makt og ressurser til å ta ansvar for regionenes egen utvikling, i nært politisk samspill med kommunene og staten – og med næringslivet og organisasjonslivet i regionen.

Stortinget og regjeringen skal sjølsagt klargjøre nasjonale mål og interesser som regionene og kommunene skal ivareta. Regionale og lokale politikere skal tilpasse den nasjonale politikken til regionenes og kommunenes fortrinn og forutsetninger – og dessuten ta egne politiske initiativ til befolkningens beste. På denne måten skal lokale og regionale politikere gi merverdi til den nasjonale politikken.

Regionreformen er en reform for demokrati og forenkling til beste for innbyggere og næringsliv. De som berøres av offentlige beslutninger, skal sjøl så langt råd er være med på å forme beslutningene. Utgangspunktet for enhver forvaltningsreform er at oppgavene skal løses på lavest mulig effektive forvaltningsnivå. De oppgaver som kan løses av kommunene, skal løses av kommunene. De oppgavene som best kan løses på regionalt nivå, skal løses av regionene. Regionreformen innebærer at oppgaver og ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyrte regioner. Regionreformen vil gjenreise et sterkt regionalt folkestyre.

En viktig – men vanskelig - sak

For KS  - som medlemsorganisasjon for kommunesektoren - er dette en meget spesiell sak og en vanskelig sak. Når vi likevel har lagt ned så mye arbeid og engasjement i den, er det fordi vi mener det er en særs viktig sak.

KS Landsstyre vedtok i mai i fjor at ”KS skal arbeide aktivt for å etablere sterke, folkestyrte regioner”. Men, og det er avgjørende viktig å understreke: KS standpunkt om at det  bør opprettes færre og større folkestyrte regioner til erstatning for dagens fylkes­kommuner, bygger på den klare forutsetning at det samtidig skjer en omfattende og systematisk overføring av oppgaver, ansvar og beslutnings­kompetanse fra staten og at de nye regionene sikres en finansiering som samsvarer med oppgavene. Da er det egentlig ikke nødvendig for staten å utvikle rollen til den regionale stat (som regjeringens representanter er inne på). Vi får et bedre resultat hvis oppgavene overlates til folkevalgt styrte regioner, som kan samordne og prioritere innenfor en helhetlig politisk sammenheng.

Regionsaka har vært grundig diskutert i kommunestyrer, fylkesting, regionråd og KS fylkesstyrer. En rekke høringsinstanser har  behandlet KOU 2004:1 og Distriktskommisjonens utredning NOU 2004:19 samtidig, og hovedprinsippene i de to utredningene får bred støtte.

Med utgangspunkt i dette omfattende høringsmaterialet ble regionreformen behandlet på et ekstraordinært landsstyremøte 3. mars i år. Det ble fattet et vedtak i 14 punkter. Jeg gjengir bare to av dem, pkt 8 som handler om oppgavene og pkt 11 som handler om regioninndelingen:

8. Regionen skal ha et helhetlig ansvar – politisk, faglig og finansielt for følgende oppgave­områder: Samferdsel, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videre­gående opplæring, miljøvern og kulturminnevern. Videre skal regionen ha et bestiller­ansvar - med finansielle ressurser - i forhold til høyere utdanning og FoU og spesialist­helsetjenesten - jfr saksframlegg punkt D. Spesialisthelsetjenesten må få en demokratisk forankring i de nye regionene. Endelig må regionen ha et særlig samordnings­ansvar når det gjelder en styrket regional planlegging, folkehelsearbeid og internasjonalt regionalt utviklingsarbeid.

11. Regionenes størrelse og inndeling er avhengige av at det skjer en overføring av oppgaver og ansvar fra staten som foreslått ovenfor, og at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. Størrelse og inndeling må være hensiktsmessig, basert på kultur, identitet, næringsliv og næringsutvikling, og den utviklingskraft regionene skal representere i et framtidig perspektiv. På et slikt grunnlag, bør antallet regioner etter KS’ vurdering kunne reduseres til 7 - 9. Vedtak om overføring av oppgaver, myndighet og ressurser til framtidige regioner må skje før eller senest samtidig med vedtak om regionalisering.

Landsstyret i KS har gått langt i å konkretisere rammene for en reform med sterke, folkestyrte regioner – både når det gjelder oppgaver og inndeling. Dette er bakgrunnen for KS gjennom strategidokumentet kan gi regjeringen og Stortinget så konkrete råd om innhold og videre prosess for regionreformen. KS mener at reformen må skje raskt, men likevel ikke raskere enn at den er godt faglig forberedt og solid politisk forankret, så vel på nasjonalt nivå som i kommunene og fylkeskommunene. KS mener at første valg til regionting bør finne sted høsten 2009, samtidig med stortingsvalget, og at reformen iverksettes fra 01.01.2010.

Hos meg er det ingen tvil: En region som samler alle oppgaver som er viktige for den regionale utviklingen og som dessuten har ansvaret for å gi viktige tjenestetilbud på regionalt nivå, vil bli et kraftfullt og vitalt politisk nivå.

KS ønsker et nært samarbeid med regjeringen og Stortinget om utforming og iverksetting av regionreformen

For å unngå en hver misforståelse vil jeg understreke: Vi er klar over at regionreformen  vil bli utformet og vedtatt av nasjonale politiske myndigheter. Gjennom de vedtak som KS har fattet – og som er formidlet samlet i strategidokumentet – har kommunesektoren gitt regjeringen og Stortinget tydelige og godt underbygde råd om innholdet i reformen når det gjelder oppgaver, ansvar og finansiering, og når det gjelder regioninndeling. KS markerer også et klart ønske om tett samarbeid med nasjonale myndigheter i den videre prosessen. For KS er det avgjørende at regjeringen legger opp til prosesser der kommuner og ikke minst fylkes­kommunene får bringe inn sine synspunkter.

Når vi  overleverte vårt strategidokument til Kommunal­komiteen i går, var det fordi KS mener at  perspektivene i dette dokumentet bør trekkes inn når komiteen behandler meldinga om regional- og distriktspolitikken i vår. 

Så er det stortingsvalg til høsten. Etter dette vil regjeringen legge fram en fornyet Sem-erklæring, eller alternativt en Sørmarka-erklæring. Uansett regner vi med at den aktuelle regjeringen i denne erklæringen legger fram et klart og tydelig løp for utforming og iverksetting av en reform med sterke folkestyrte regioner. Og at regjeringen inviterer kommunesektoren og KS til et nært samarbeid om dette arbeidet. Sammen med våre medlemmer – kommunene og fylkeskommunene – ønsker KS å være en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner i dette arbeidet.

Og til sist, men ikke minst: KS ønsker seg et bredest mulig flertall bak arbeidet med regionreformen. En strukturreform av denne type må vurderes i et generasjonsperspektiv. Dette krever robuste politiske vedtak, som tåler skiftende politiske flertall. Derfor er det viktig at regionreformen samler bredest mulig støtte i Stortinget! Da kan vi få en bærekraftig reform for et styrket demokrati og for en mer moderne forvaltning.

Men det trengs felles politisk innsats for å føre reformarbeidet videre fra der vi står i dag. Dette er en utfordring også til denne forsamling!