|
|
|
Oppdatert 17.07.03 Spørsmål og svarRegnskog, biologisk mangfold, genmodifisering, kulturminner, kulturlandskap, fremmede arter, rovdyr og allemannsretten-Hvorfor er det så farlig at mennesker hugger ned regnskog?Det er flere grunner til at nedhugging av regnskogen kan være uheldig. En grunn er at skogen er en av de viktigste økosystemer i verden. Her lever mange av jordens planter og dyr. Forsvinner regnskogene vil mange av dyrene og plantene miste sitt leveområde og disse artene vil bli borte. En annen grunn er at når skogen hogges, blir det frigjort store mengde karbondioksid (CO2) som er bundet til skogen i form av karbon. På den måten bidrar hogst til klimaendringen på samme måte som brenning av fossile brennstoffer. Lenker:
-Hva menes med "biologisk mangfold"?Med biologisk mangfold menes alt liv på jorda det vil si alle planter, dyr og mikroorganismer. I tillegg kommer arveegenskaper, naturtyper og livsprosesser. Også menneskene er en del av det biologiske mangfoldet. Våre aktiviteter truer mangfoldet mest. I dag er det tre typer påvirkning som særlig endrer naturmiljøet og det biologiske mangfoldet i vårt land; arealinngrep, sur nedbør og innføring av fremmede arter. En definisjon av fremmede arter finner du lenger ned på siden. Lenker:
-Hvilken betydning har branner i skogen?Skogbranner medfører ikke bare ulykke og ødeleggelse. De er også en forutsetning for at visse planter- og dyrearter skal kunne eksistere i de norske skogene. Naturlige branner er nødvendige for at det biologiske mangfoldet skal bevares. Skogbranner var relativt vanlig før, og noen insekter og planter har tilpasset seg det. De har derfor blitt avhengig av de dramatiske forandringene for å overleve. Lenker:
-Hva er genmodifisering?Helt siden starten på jordbruk og buskapshold har menneskene søkt å forbedre planter og dyrs egenskaper. Planteforedling og husdyravl går ut på å forandre organismer i ønsket retning gjennom å endre deres arveanlegg. For eksempel slik at kyr gir mer melk eller at eplene smaker bedre. Med genmodifisering kan imidlertid slike forandringer gjøres med større presisjon en hva som tidligere har vært mulig. Teknikken gjør det mulig å forandre ulike arter sine egenskaper i retninger som før knapt har vært tenkbare. Med denne teknikken kan vi fjerne et arveanlegg helt, og innføre eller kombinere anlegg fra vidt forskjellige arter. Genetisk modifiserte organismer (GMO) kan imidlertid medføre risiko for helse eller miljø. Lenker:
-Hva er et kulturminne?"Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø er kulturminner ", står det i kulturminneloven. Dette er en svært vidtrekkende beskrivelse som tar med seg alt menneskeskapt i omgivelsene, helt fra de første helleristninger og boplasser, til dagens byggverk. Kulturminner som er eldre enn 1537 er automatisk fredet. I tillegg er alle erklærte stående bygninger eldre enn 1650 automatisk fredet. Når kulturminner inngår som del av en større helhet, kalles dette et kulturmiljø. Det kan være et landskap som i seg selv er verneverdig og der verdifulle bygninger, trær, tekniske anlegg og andre innslag mennesket har brakt med seg, bidrar til å berike landskapet. Lenker:
-Hva er et kulturlandskap?Kulturlandskapet er det menneskepåvirkede landskapet vi ser rundt oss til daglig. Det spenner fra dagens store byer til områder i utmark som tilsynelatende ser ”ubrukt” ut. Ser man godt etter vil du finne spor fra mennesker. Det kan være spesielle sammensetninger av vegetasjon som var avhengig av å bli slått, en løe eller kanskje steinheller der graset ble lagt slik at det holdt seg tørt. Med andre ord et kulturlandskap inneholder et bredt spekter av biologiske eller fysiske spor. Det er viktig å ta vare på kulturlandskapet fordi det kan gi oss viktig informasjon fra tider langt tilbake. Vi kan på den måten lære om løsninger og måter å innrette seg på i forhold til naturen eller hvordan naturen og naturressurser ble brukt og utnyttet. Kulturlandskapet er i stadig endring avhengig av den menneskelige aktiviteten. Det vi foretar oss i landskapet i dag blir morgendagens kulturlandskapet, på godt og vondt. Lenker:
-Hvilke landskap blir vernet?En nasjonalpark er et relativt uberørt naturområde. Her skal hele miljøet, med planter, dyreliv, landskap og natur- og kulturminner vernes mot forstyrrelse, utbygging, forurensning og andre inngrep. Naturreservater blir gjerne opprettet for bestemte formål, som skogreservat, myrreservat, fuglereservat og lignende. Et naturreservat er et totalfredet område der både landskap og alt liv er fredet. Et egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan vernes hvis det er ønskelig å ta vare på landskapets særpreg. I landskapsvernområdene kan tradisjonell bruk fortsette, men tiltak som i vesentlig grad vil endre landskapets karakter, er forbudt. Lenker:
-Hva menes med fremmede arter?Med fremmede arter menes dyr, planter eller mikroorganismer som ikke forekommer naturlig i et område. Spredning av fremmede arter skjer blant annet gjennom omfattende transportvirksomhet, handel, turisme, friluftsaktiviteter, import av dyr og planter og via ballastvann i fartøy. Internasjonalt blir fremmede arter regnet blant de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Lenker:
-Hvilke regler gjelder for spredning av fremmede arter i Norge?Innførsel av fremmede planter og dyr utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet (se begrepsforklaring, biologisk mangfold, over). Norge har sluttet seg til den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold som innebærer at vi skal kontrollere, fjerne og hindre innførsel av fremmede arter som truer økosystemer, livsmiljøer eller arter. Det vil si at uten myndighetenes samtykke er det forbudt å innføre viltarter til Norge eller sette ut viltarter eller underarter som ikke fra før forekommer i området. Lenker:
-Hvorfor skal vi ta vare på rovdyr i Norge?Stortinget har bestemt at det skal være levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene - bjørn, jerv, gaupe og ulv. I Norge har vi en grunnlovfestet rett til en natur der mangfoldet og produksjonsevnen bevares, -nå og for framtidige generasjoner. Naturens mangfold omfatter blant annet alle dyrearter som forekommer naturlig i landet. Rovdyrene er blant disse. Det er også internasjonal enighet om at hvert enkelt land har et selvstendig ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet som forekommer innenfor landets grenser. Lenker:
-Hva er en rødliste?
Lenker:
-Hvor mange truede arter er det i Norge?I dag finnes det totalt 3062 arter som står oppført på den norske rødlisten for truede arter. Av disse regnes 292 som direkte truet. Eksempler på dyrearter i Norge som er direkte truet er fjellrev, ulv, dverggås, åkerriks og stor salamander. Men også flaggermusa sliter med å overleve, og åtte arter står oppført som bør overvåkes på rødlisten. På den norske listen står også 255 karplantearter, som er ca. 21% av totalt antall opprinnelige plantearter i Norge. I tillegg finner vi mange arter av sopp, moser og insekter. Lenker:
-Hva er et økosystem?Et økosystem består av alle planter, dyr og mikroorganismer som er i et bestemt område. Samt omgivelser som jord, vann, luft og mineraler. I et økosystem henger alle delene sammen og påvirker hverandre – de danner et helhetlig nettverk. Vi kan velge å definere økosystemer som små enheter – f.eks. en liten dam eller vannpytt med alt sitt myldrende liv. Innsjøer og forskjellige skogtyper er vanlige økosystemenheter. Men vi kan også betrakte hele den delen av jorden som inneholder liv – biosfæren – som et eneste stort økosystem. -Hva er allemannsretten?Allemannsretten betyr at alle har rett til å ferdes i naturen. I utmarka har alle rett til å ferdes til fot til alle årstider. Om vinteren kan du også gå i innmark, men ikke tett opptil hus. Les mer om allemannsretten her: Lenker:
|
|
