Naturkatastrofer

Humanitær bistand til naturkatastrofer

Behovet for nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer er stort, særlig i Afrika. Stadig flere komplekse nødhjelpssituasjoner stiller særlige krav til det internasjonale samfunn. I Statsbudsjettet forelås det avsatt NOK 270 mill. til naturkatastrofer.

Tsunamien 2. juledag 2004 viste med all tydelighet at naturkatastrofer kan få enorme dimensjoner og stille krav om økonomiske midler langt utover de ordinære budsjettene. Omfattende norske midler ble satt inn for å lindre den akutte humanitære krisen etter tsunamien.

Katastrofen legger føringer på den norske humanitære innsatsen i Asia i 2005 og 2006. Midler til tiltak for å lindre nøden etter denne krisen ytes i stor grad over kapittel 163 post 70 – Naturkatastrofer, men tsunami-katastrofen vil også få betydning for den humanitære innsatsen i konfliktområder som Sri Lanka og Indonesia (kap. 163 post 71 under).

Bevilgningen skal brukes til å yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer i ulike deler av verden samt bidra til beredskap for håndtering av kriser. Bevilgningen brukes også til tiltak som kan forebygge skadene ved naturkatastrofer. Dette kan bare lykkes ved samarbeid over landegrensene og i internasjonale fora. I tillegg til gode beredskapsordninger, f.eks. lagre nær utsatte områder, og trening av hjelpepersonell, vil bevilgningen bli brukt til tiltak og forskning for å redusere skader ved flom, tørke, jordskjelv osv.

I det internasjonale arbeidet for å forebygge naturkatastrofer har Norge vektlagt å se forebygging i nær sammenheng med det generelle utviklingsarbeidet. På samme måte er det fremholdt at godt styresett og adekvate lovverk er av betydning for hvordan lokalsamfunn makter å håndtere naturkatastrofer, og fra norsk side har det vært understreket at en god og bærekraftig forvaltning av naturressurser er av stor betydning i arbeidet med å forebygge naturkatastrofer.

FN-organisasjoner og frivillige humanitære organisasjoner er de mest benyttede kanalene for norsk naturkatastrofebistand. Samtidig bevilges det fra norsk side betydelige beløp til ulike beredskapstiltak i Sør, og beredskapskomponenter er inkludert i mange andre tiltak. Dette arbeidet kanaliseres gjennom FN og frivillige humanitære nettverk. Sentralt står også samarbeidet med Innovasjon Norge og norske bedrifter, gjennom NOREPS, og støtten til tiltak i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.