1. Hvordan søker jeg varemerkebeskyttelse?

Søknad om registrering av varemerke må innleveres skriftlig til Patentstyret.
Det beste er å fylle ut et søknadsskjema elektronisk. Søknaden må inneholde en gjengivelse av det merket som skal registreres, og en oversikt over hvilke varer og/eller tjenester merket skal registreres for. Velger du elektronisk innlevering får du umiddelbart en kvittering. Etter noen dager, sender vi deg en faktura for innbetaling av søknadsavgift.
 Søknadsskjemaer
   

2. Kan jeg få patent på firmanavnet mitt?

Patent er et ord som bare brukes om enerett til tekniske løsninger.
En varemerkeregistrering kan gi deg enerett til foretaksnavnet. (Tidligere kalt firmanavn.)
Navnet må være særpreget og ikke egnet til å forveksles med andre registrerte varemerker eller foretaksnavn.
 Les mer om varemerkeregistrering.
  

3. Hvor lang tid tar det å behandle en varemerkesøknad?

I Patentstyrets serviceerklæring finner du informasjon om hvor lang tid vi bruker på å avgjøre en varemerkesøknad. Behandlingstiden avhenger blant annet av om det er feil eller mangler i søknaden din, og også av hvor raskt du selv svarer på våre brev.
For tiden, hvis det er ingen hindringer registreres varemerket innen 8 måneder fra innlevering.
Det er viktig å merke seg at varemerket ditt er beskyttet fra søknadsdatoen, under forutsetning av at merket senere blir registrert.
   

4. Hva koster det?

Du må betale en grunnavgift, som dekker søknad om registrering av ett merke i én klasse. Dersom du skal registrere merket ditt for varer som inngår i flere klasser, må du betale en tilleggsavgift pr klasse.
Hvis du ønsker å registrere flere merker, må hvert merke leveres som egen søknad.
 Se prisene.
 

5a. Hva betyr symbolene TM og ®?

Disse betegnelsene har opphav i USAs varemerkelovgivning. De betyr henholdsvis "TradeMark" og "Registered". De har strengt tatt ingen funksjon i norsk rett, men kan indikere at innehaveren av varemerket mener å ha en enerett til ordet eller merket.
  

5b. Må jeg bruke disse symbolene sammen med varemerket mitt?

I Norge er det ingen plikt til å bruke symbolene. Du kan bruke TM for å vise at du mener å ha et varemerke. Dersom du har registrert et varemerke i Norge eller et annet land kan du i utgangspunktet bruke ®. Vær oppmerksom på at villendende bruk av ® kan være i strid med markedsføringsloven § 2 eller straffeloven § 370. Det kan også være andre regler for bruk av symbolene i andre land, som du bør være oppmerksom på før du for eksempel begynner å eksportere eller markedsføre dine varer i landet.
   

6. Den søknaden om varemerkebeskyttelse som jeg leverer inn i Norge, gjelder den også i andre land?

Nei. En søknad om varemerkebeskyttelse i Norge gjelder kun her i landet.
Men du kan søke i flere land ved å levere inn en Madridssøknad.
 Les mer om Madridregistrering.
 

7. Hvor lenge varer beskyttelsen?

Et varemerke er gyldig i 10 år fra registreringsdatoen. Varemerket kan fornyes et ubegrenset antall ganger. Krav om fornyelse kan sendes inn inntil ett år før utløpsdato og inntil et halvt år etter utløpsdato.
 

8. Kan man sjekke om navnet er i bruk fra før?

For å finne ut om et merke eller et navn er i bruk som varemerke, kan du søke i vår database (lenke øverst til høyre) eller ringe Infosenteret vårt for et uforpliktende, muntlig svar. Hvis du ønsker et skriftlig svar eller mer utdypende informasjon kan du bestille en forundersøkelse fra vår Oppdragsservice eller fra andre som tilbyr slike tjenester.
Du kan også bestille en oversikt over lignende merker som kan være forvekselbare med merket ditt.
 Les mer om forundersøkelser
 

9. Hvorfor må jeg opplyse om hvilke varer/tjenester jeg skal bruke varemerket for?

To varemerker er kun forvekselbare hvis de gjelder for varer/tjenester av samme eller lignende slag. For å kunne avgjøre om to merker kan forveksles må vi derfor se både på hvor like selve merkene er, og om varene/tjenester er av samme eller lignende slag.
 

10. Kan jeg pantsette varemerkene mine?

Ja. Reglene om dette finner du i Panteloven § 3-4 og 3-6. Varemerkerettigheter (og mange andre immaterielle rettigheter) er driftstilbehør. Driftstilbehør kan pantsettes, og får rettsvern, ved at pantet anmerkes på eierens blad i løsøreregisteret. Les mer om løsøreregisteret på Brønnøysundregistrenes nettsted.
 

11. Kan jeg anmerke panterettigheter i varemerkeregisteret?

Nei. Rettsvern for pant i varemerker kan bare oppnås ved at pantet anmerkes i løsøreregisteret. Varemerkeregisteret har ingen funksjon for å registrere slike anmerkninger i varemerkerettighetene.
 

12. Hvem får rettighetene til varemerkene dersom selskapet går konkurs?

Varemerkerettighetene er en del av bedriftens eiendeler. Ved konkurs går  varemerkerettighetene inn i konkursboet som aktiva som skal fordeles blant kreditorene. Se også punkt 10 om pantsettelse av varemerkerettigheter.
  

13. Hva er forskjellen på et foretaksnavn (tidligere: firma), et varemerke og et domenenavn?

Et foretaksnavn er navnet på en virksomhet og kan registreres som varemerke hos Patentstyret, se spørsmål 2. Foretaksnavn bør imidlertid først og fremst  registreres i foretaksregisteret. Mer informasjon om registrering av foretaksnavn finner du i foretaksregisterets side på Brønnøysundregistrenes nettsted.
Et varemerke er et kjennetegn for en næringsdrivendes varer eller tjenester og registreres her i Patentstyret.
Et domenenavn er i utgangspunktet kun en adresse på internett, men kan ved bruk få en kjennetegnsfunksjon ved at navnet kobles opp mot varer og tjenester som tilbys på nettet. Les mer om registrering av domenenavn under .no-domenet hos Norid.

Registrering/bruk av foretaksnavn gjør at ingen kan ta i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn. For at foretaksnavnet skal ha vern mot forvekselbare foretaksnavn eller varekjennetegn, må foretaksnavnet oppfylle varemerkelovens særpregskrav. Registrering/innarbeidelse av varemerke innebærer at man har en nasjonal enerett til merket for de varer og tjenester det er registrert/innarbeidet for.
En registrering av et domenenavn innebærer en faktisk enerett til navnet brukt som adresse på internett, men innebærer ikke at man får enerett til bruk på andre måter.