Erstatningsdirektoratet 1945-1952

Erstatningsdirektoratet (ED) var det eneste administrative særorgan som ble opprettet i forbindelse med avviklingen av rettsoppgjøret etter okkupasjonen 1940-1945. Direktoratet ble opprettet som et midlertidig organ i henhold til kapittel III i provisorisk anordning 15.12.1944 - Landssvikanordningen - og trådte i virksomhet 19.5.1945. Direktoratet skulle avlaste påtalemyndighet og politi i arbeidet med den økonomiske siden av landssvikoppgjøret. Selv om det administrativt ble lagt under Justisdepartementet, hadde departementet ingen instruksjonsmyndighet. På samme måte som Riksadvokaten var Erstatningsdirektoratet bare undergitt Kongens instruksjonsmyndighet, og det hadde også i noen utstrekning selvstendig påtalemyndighet i økonomiske landssviksaker. Man kan derfor si at den sivile påtalemyndighet var tvedelt i den perioden Erstatningsdirektoratet fungerte. Det ordinære politiet var imidlertid etterforskningsorgan for dem begge.

Direktoratets formål var å inndrive erstatning fra dem som hadde beriket seg selv eller påført samfunnet økonomisk skade ved sin støtte til okkupasjonsmyndighetene 1940-1945. I samar-beid med Justisdepartementets Oppgjørsavdeling skulle de midler som på denne måten kom inn, betales ut igjen til dem som hadde lidd særlig overlast under okkupasjonen. Pengemidler kunne innkreves på tre måter: i form av bøter for lovovertredelser, i form av inndragning av urettmessig fortjeneste og i form av erstatning til statskassen for utført økonomisk skadeverk under okkupasjonen. Alle de tre økonomiske sanksjonene kunne anvendes samtidig mot den som ble funnet skyldig.

Erstatningsdirektoratets konkrete arbeidsoppgaver ble dermed i korthet følgende:

- å oppspore og sikre verdier;

- å føre saker om inndragning, erstatning, omstøtelse og oppløsning;

- å bistå påtalemyndigheten når den selv fremmet slike saker;

- å forvalte de midlene som kom inn i form av bøter, inndragninger og erstatninger ; - å avgjøre erstatningskrav.

Direktoratet var i en kort periode et ganske stort apparat, med et hovedkontor i Oslo og en representant i hvert fylke. I enkelte fylker fantes det i tillegg distriktsrepresentanter underlagt fylkesrepresentanten.

Enhver landssviksak hadde også en økonomisk side, slik at direktoratet opprettet en egen saksmappe på samtlige 93 000 landssviksaker. Disse ED-mappene vil man finne i Landssvikarkivet. Dessuten etablerte direktoratet et alfabetisk kortregister - ED-registeret - av tilsvarende omfang. Dette ED-registeret er hovednøkkelen til samtlige saker fra rettsoppgjøret etter okkupasjonen.

Erstatningsdirektoratet ble nedlagt fra 1.7.1952. De arbeidsoppgavene som da gjensto, ble overført til henholdsvis påtalemyndigheten og skifteret-ten.

Arkivet er på ca. 50 hyllemeter, bare delvis ordnet. Det finnes ikke kopibøker eller journaler. Da direktoratet ble nedlagt, ble saksarkivet - ED-mappene - overført til henholdsvis de respektive politikamre (se Landssvikarkivet), prisstatsadvokatene og skifterettene. I EDs arkiv vil man derfor stort sett finne direktoratets egenforvaltningssaker og korrespondansearkiv, ulike regnskapssaker samt en god del materiale om den økonomiske avviklingen av partiet Nasjonal Samlings forskjellige organer, så som Hirden, Frontkjemperkontoret, de forskjellige fylkesorganisasjonene osv. ED-registeret utgjør 19 hyllemeter. Se også Landssvikarkivet og Riksadvokaten.

Katalog: 1252.1/10.

Ole Kolsrud