Kildemateriale

Kilder: Hva finner du i statsarkivene?

Du finner en generell omtale av kildetypene her.

Den regionale og lokale statlige forvaltningen, som skal avlevere sine arkiv til statsarkivene, består av en rekke ulike forvaltningsorganer. Noen av organene er nedlagt i dag, andre er i full virksomhet. Som eksempler kan nevnes amtmann/fylkesmann, sorenskriver, politi, lensmann, fogd, biskop, prost/ prest, tollkontor, jordskiftekontor, folkeregister og vegkontor.

De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedmengden av materialet er av nyere dato. Statlige institusjoner har plikt til å avlevere sin arkiv til Statsarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og har gått ut av administrativ bruk. For elektronisk arkivmateriale er tidsfristene for avlevering/deponering mye kortere.   

Arkivsakene gjenspeiler institusjonens virksomhet. Primært har arkivene hatt et administrativt formål – de er ikke laget med tanke på ettertidens lesesalsgjester. Derfor må brukere av arkivene ta utgangspunkt i datidens administrative forhold når man skal lete seg frem i arkivene.Blant de mest brukte arkivsakene er kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger, både til forskningsbruk og til rettslig dokumentasjon.

Slektsgranskerne er blant våre flittigste brukere og våre arkiv er da også en nærmest utømmelig kilde for slektsgranskning. De fleste forskere, profesjonelle så vel som amatører, journalister og alle andre med interesse for historie i vid forstand vil også kunne finne svært mye av interesse i våre arkiv.

I Statsarkivet finner du også private arkiv fra organisasjoner, foreninger, næringsliv og enkeltpersoner. Fylkeskommuner og kommuner skal selv oppbevare sine arkiv.

Det finnes en håndbok om arkivmaterialet i statsarkivene. En ny håndbok er under utarbeidelse.