Kilder

Sverre Ordahl: "Statsarkivet i Kristiansand, ei orientering" (1980) gir en oversikt og omtale av de sentrale arkivkildene som finnes ved Statsarkivet i Kristiansand. Heftet beskriver status pr. 1980, og statsarkivet har tatt imot mye arkivsaker etter den tid. Heftet, som kan ses på lesesalen vår, gir også informasjon om statsarkivets historie og funksjon i kulturlivet på Agder i tiden 1935-1980.

Under Arkivverket finner du generell informasjon om kilder.

Nedenfor følger en kort omtale av begrepene arkivkataloger og registre. I menyen til venstre kan du finne opplysninger om de forskjellige kildekategoriene som Statsarkivet i Kristiansand har.

Arkivkataloger

En arkivkatalog er en oversikt over hva som finnes i arkivet etter en virksomhet. Som regel viser arkivkatalogen hvilke protokoller som finnes, og hvilke arkivbokser med løsdokumenter som finnes.

Statsarkivet i Kristiansand har arkivkataloger for de arkivene som vi oppbevarer. Alle arkivkatalogene våre står på lesesalen.

Registre

Til svært mange av de arkivseriene som vi oppbevarer, er det utarbeidd et register, dvs. et personnavnregister eller gårdsnavnregister som skal gjøre det lettere og raskere å finne det man er på jakt etter.

I mange av protokollene finnes det et originalregister, dvs. et navneregister som ble utarbeidd i samtida. Til mange av de protokollene som ikke har et originalregister, har statsarkivet utarbeidd et register. Noen er håndskrevet, noen er satt opp med skrivemaskin og noen er elektroniske. Noen av de håndskrevne er på kartotekkort (format A6), mens de andre som regel er på A4-ark og satt inn i de enkelte protokollene. Eksempler på hvilke protokoller som det ofte finnes en eller annen form for register til, er: pantebøker, skifteprotokoller, tingbøker, ekstrarettsprotokoller, dombøker, utskiftningsprotokoller, branntakstprotokoller, forliksprotokoller og notarialprotokoller. Det vil føre for langt å gi en oversikt her over alle registrene som finnes. I arkivkatalogene våre framgår det hvilke protokoller som har registre.

Vi kan spesielt nevne at det står et skifteregister på lesesalen vår. Det er på kartotekkort. På hvert kort står det hvem det er holdt skifte etter, dato for skiftet, hvem som var arvinger, verdien av boet og henvisning til protokoll og side. Kortene er ordna kronologisk innenfor hver gård og alfabetisk på gårdsnavn innenfor hvert sorenskriveri. Registeret dekker stort sett perioden fram til første halvpart av 1800-tallet.

En annen type register som står på lesesalen, er en gårdsdatabase. Statsarkivet har nemlig utarbeidd en elektronisk database over alle gårdsnavnene på Agder, dvs. matrikkelnavnet eller det som ofte er navnet på bruksnummer 1. I basen står det hva eiendommen heter (dagens skrivemåte), hvilket gårdsnummer den har, og hvilken kommune den ligger i, samt hvilket gårdsnummer den hadde før, og hvilken kommune den lå under før.