Fredrikke Marie Qvam var en av de fremste kvinnesaksforkjemperne i denne epoken. Foto: Gösta Florman. Billedsamlingen, Nasjonalbiblioteket.

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) var norsk kvinnesaksforkjemper. I 1896 stiftet hun Norske Kvinders Sanitetsforening, som hun var formann i fram til 1933. Foreningens formål var å få med frivillige til støtte for hærens sanitet. Qvam ledet flere kvinneforeninger, og sto også bak stiftelsen av Landskvinnestemmerettsforeningen sammen med Gina Krog i 1898. Fra 1899 til 1903 var hun dessuten formann i Norsk kvinnesaksforening hvor hun gjorde en betydelig innsats. Qvam var dermed i en periode formann i tre av de viktigste kvinneforeningene samtidig. Hun var en glimrende lobbyist og hadde et stort nettverk.

Det var Landskvinnestemmerettsforeningen som sto bak organiseringen av kvinneoppropet med 279.878 underskrifter som støttet unionsoppløsningen i 1905. Mye takket være Qvams store nettverk ble innsamlingen av underskrifter så vellykket. Hennes mann Ole A. Qvam, var venstremann, og hun hadde et nært forhold til Venstre og mange kontakter gjennom ham. Måten hun nådde frem til ulike kvinnegrupper på, har blitt kalt ”husmorlinjen”.

Gina Krog lå heller ikke på latsiden. I dokumentet finner vi henne oppført som formann i Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1884 hadde hun sammen med Hagbart Berner grunnlagt Norsk
Kvinnesaksforening, men her ble temaet om kvinners stemmerett så hett, at det i 1885 ble flyttet over i den nyopprettede Kvinnestemmerettsforeningen, hvor bare kvinner kunne være medlemmer. Her var Gina Krog leder. 3 år senere kom det igjen til en splittelse. Det var uenighet om hvor raskt man skulle gå fram i arbeidet med kvinners stemmerett. Qvam og Krog ønsket ikke å gå veien om gradvis utvidelse av stemmeretten. De ønsket å gå rett på: full stemmerett for kvinner. Dermed ble Landskvinnestemmerettsforeningen stiftet med Qvam som formann.

 

 

 

 

 

Neste: Unge menn stiller også opp
Til hovedside for månedens dokument 2005
Neste måned: Chiffertelegram fra Karlstad