Demonstrasjon for Stortinget 1983. Foto: Bo Mathisen. Bildet er fra arkivet til Pressefotografenes Klubb, Riksarkivet.

Programsaker
Da Nasjonalrådet ble dannet, fantes det tre programområder med tilhørende internasjonale komitéer innenfor I.C.W. Dette var Komitéen for fred og voldgift, Komitéen for kvinners rettslige stilling og Pressekomitéen, som arbeidet med å spre opplysning om I.C.W. Sommeren 1904 holdt I.C.W. generalforsamling i Berlin, og vedtok et forslag fra det nystiftede norske nasjonalråd om at I.C.W. skulle ta opp kampen mot hvit slavehandel som nytt programområde. Formuleringen "hvit slavehandel" ble i 1909 endret til "kvinnehandel" eller "traffic in women". Fremdeles pågår kampen mot "trafficking" eller menneskehandel også i vårt land. Senest våren 2003 vedtok regjeringen tiltaksplaner for å sikre at kvinner og barn som er ofre for menneskehandel, beskyttes og får hjelp.

Fredssaken er også en av I.C.W.s programsaker, som det fortsatt er bred oppslutning om i Norge - også blant kvinner. Alt i 1894 ble det organisert en Kvinnenes fredsforening i Norge, og i 1898 ble det foreslått å melde foreningen inn i Kvinnenes Verdensfredsforbund i Paris. Dette forbundet arbeidet for nedrustning. I Norge ville et slikt program vært uproblematisk for radikale kvinner i 1880-årene. Men unionskonfliktene i siste halvdel av 1890-årene hadde gjort dem forsvarsvennlige. De norske fredskvinnene krevde derfor, og fikk gjennomslag for, at Kvinnenes Verdensfredsforbund endret sine statutter og ga rom for "fædrelandsforsvarets hellige sak". Den internasjonale aksept for dette utvidete fredsarbeidbegrep, gjorde at norske fredskvinner kunne gå med i Norske Kvinners Nasjonalråd alt fra starten i 1904.

Til andre månedens dokument
Neste måned: Ålesund brenner - om nødhjelp til Ålesund 1904