![]() |
|
apotek
i Buksnes, ble det med en gang stilt spørsmål ved hvor apoteket
skulle ligge. Skulle det ligge i Gravdal ved sykehuset, eller skulle det ligge
på Leknes? Det ble lagt ut lister der folk kunne vise sin støtte
ved å skrive navnet sitt. En av listene til støtte for Leknes er
Månedens dokument i juni.
Herredsstyret vedtok 7. oktober 1913 med 17 mot 6 stemmer å legge apoteket
til Leknes. Representantene bevilget 300 kroner årlig til apoteket dersom
det ble lagt dit. Amtmann Jonas Pedersen gikk også inn for Leknes. Medisinaldirektøren
samtykket i beslutningen, men bemerket at publikum ikke ville få full
nytte av apoteket så lenge det lå på et sted uten lege.
Herredsstyrets mindretall sto likevel på at ”å legge apoteket
mer enn en halv mil fra Gravdal der det er amtssykehus og der distriktslegen
bor, er mer enn meningsløst.”
Mindretallet
som hadde innhentet uttalelser fra seks distriktsleger fra forskjellige deler
av landet, var fortørnet over ”den agitation som var drevet for
Leknes”.
Ved åpningen manglet både kjøleapparat og mikroskop. Distriktslege
Hermansen fant under sin inspeksjon at alt likevel var tilfredsstillende og
apoteket kunne åpne.
Fisket og fiskerne som kom til Lofoten hvert år ga apoteket viktige inntekter. Når fisken uteble, gikk apotekdriften med tap. 1915 var et særlig dårlig år for apoteket også fordi distriktslege Krogh i Borge døde. At distriktslegestillingen var ubesatt i lengre tid, virket uheldig inn på apotekets omsetning.
ved kongelig resolusjon
10. desember 1913. Foretagendet kostet Eckhoff 15 500 kroner. Pengene gikk blant
annet til innkjøp av utstyr og medikamenter, inventar, samt et enkekasseinnskudd
på 2000 kroner årlig. Det ble fra departementets side antatt at
det ville ta ca. fem år før driften ville kaste noe av seg.
Eckhoff hadde vært farmasøyt i Oslo og drevet agenturforretning ved siden av. Ifølge hans kone var hans store mål de siste 22 årene å få åpne apoteket. Men ved åpningen i 1914 var Eckhoff allerede alvorlig syk, og han døde i Kristiania 31. desember samme år. Enken Edith satt igjen med seks barn mellom 4 og 20 år.
Det var et hardt slag for familien at apotekeren døde så snart
etter åpningen av det nye apoteket. Enken søkte departementet
om å få drive videre slik at hun kunne forsørge seg og
barna.
Den
eldste sønnen gikk på krigsskolen, en annen sønn på
middelskole på Kongsberg. Apoteker Eckhoffs gode renommè, samt
at boet var solvent, gjorde at skifteretten anbefalte Edith Eckhoffs søknad.
Edith Eckhoffs brev i maskinskrift.
Ved kongelig resolusjon av 21. januar 1916 fikk enkefru Eckhoff tillatelse
til å drive Buksnes apotek videre for boets regning. Edith Eckhoff drev
Buksnes apotek til august 1924. Som bestyrere var først Gustav Kullerud
og fra 1915 Andreas Z. Aagaard ansatt.