I 1866 flyttet Riksarkivet inn i det nye Stortingsbygget. Bildet er hentet fra Den norske Centraladministrasjonens historie (Kra 1914) og viser Riksarkivets lokaler ut mot Akersgata.

Riksarkivaren selv hadde derimot ennå ingen instruks. Tanken om en slik var riktignok blitt lansert i 1875, da riksarkivarembetet ble oppgradert fra å være en byråsjefstilling i Kirkedepartementet til å bli et selvstendig embete på ekspedisjonssjefnivå utenfor departementet. Kirkestatsråd Rasmus Tønder Nissen bemerket i sin innstilling 3. desember 1875 at det kunne komme på tale både å sette Centralarkivet i Trondhjem i nærmere forbindelse med Riksarkivaren og å overdra mer av tilsynet med embetsarkivene til ham. Dessuten var det et spørsmål om ikke "en Instrux for de med Bestyrelsen af Rigsarchivet forbundne Forretninger" var nødvendig eller ønskelig. Nissen mente likevel at spørsmålene kunne utstå til embetet var besatt og den nye embetsmannens erklæring kunne bli innhentet. Birkeland kom til å bestyre Riksarkivet fram til sin død i mai 1896, men tok aldri opp spørsmålet om noen instruks for sitt embete.

Likevel var det kommet noe nytt til ved utnevnelsen av Michael Birkeland til riksarkivar i 1875. I den kongelige resolusjonen 11. desember het det nemlig at han var forpliktet til "at finde sig i de Bestemmelser, som gjennem Instrux eller paa anden Maate blive naadigst afgivne angaaende Omfanget af hans Embedsforretninger m.v."

---

Neste: Det første utkastet til instruks i 1896
Tilbake til denne månedens dokument
Hovedside for månedens dokument 2004
Neste måned: Kristian IVs norske lov 1604