Samfunnskritikk på medisinsk grunnlag
Karl Evang, helsedirektør og en pioner i moderne helseopplysning,
ble født 19 oktober 1902. Månedens dokument er hentet fra
hans privatarkiv som finnes i Riksarkivet. Det er en gjenpart av et brev
helsedirektør Karl Evang skrev til en fortvilet mor i 1954.
Datteren hennes var blitt gravid med kjæresten sin. Han var student
og ville ikke gifte seg med henne. Moren trodde datteren planla en illegal
abort uten legehjelp og bad om Evangs om hjelp. I svaret beklager Evang
at han ikke kan hjelpe, men viser stor innlevelse i den vanskelige situasjonen.
Fram til 1964 kunne en lege bare avbryte et svangerskap dersom kvinnens
liv var i fare. Først i 1978 fikk den gravide kvinnen selv rett
til å bestemme dette.
En engasjert offentlig debattant
Da Karl Evang ble utnevnt til helsedirektør i 1938, var han allerede
en kjent person i norsk offentlighet. Som ung medisinerstudent ble han
med i den radikale studentgruppa ”Mot Dag”. Evang var en skarp
debattant og en meget god taler. I Studentersamfundet markerte han seg
som en av Mot Dags fremste talsmenn. Han stilte også som formannskandidat
for denne gruppa ved en rekke valg, men lyktes først høsten
1931.  Da
var Evang ferdig utdannet lege, men satt fengslet for militærnekting.
Valget brakte Evang på forsiden av alle de store Oslo-avisene. Det
ble forsøkt omstøtt samme høst, men semesteret etter
vant han igjen.
Illegale aborter var en alvorlig helsetrussel
Allerede som nyutdannet lege engasjerte Evang seg i et omfattende opplysningsarbeid
om prevensjon og seksualitet. I 1931 startet han ”Populært
Tidsskrift for Seksuell Opplysning”. Han holdt også mange
foredrag og hadde en fast legespalte i Arbeidermagasinet. Evang mente
at manglende kunnskap om prevensjon var en stor trussel mot kvinners helse.
Særlig var kvinner fra arbeiderklassen hardt rammet, fordi de ofte
hadde dårligere tilgang på opplysning og prevensjonsmidler.
I en artikkel om abort i Arbeidernes leksikon refererer Evang en undersøkelse
fra Ullevål sykehus i Oslo. I tiåret 1920 – 29 ble i
alt 3971 pasienter lagt inn etter ulike former for fosterfordrivelse.
De aller fleste av disse var utført uten legehjelp. I alt døde
hele 82 av disse pasientene, mens et langt høyere antall pådrog
seg mer eller mindre langvarig, alvorlig sykdom.
Et bredere engasjement
I løpet av tredveårene ble Evangs helseengasjement bredere.
I 1932 tok han initiativet til stiftelsen av Sosialistiske legers forening.
Foreningen var en del av et internasjonalt nettverk og besto av leger
som mente at samfunnsforhold hadde stor innflytelse på folks helse.
I tredveårene gjennomførte Evang og andre medlemmer av foreningen
en kostholdsundersøkelse av forsorgsunderstøttede familier.
Mens mange borgerlige politikere klaget over høye forsorgsutgifter,
konkluderte undersøkelsene med at forsorgsunderstøttelsen
var for liten til å sikre et forsvarlig kosthold.
I 1935 fikk Arbeiderpartiet regjeringsmakt. Samme år ble Mot Dag
oppløst og de fleste av medlemmene meldte seg inn i Arbeiderpartiet.
Det gjorde også Karl Evang. I 1936 nedsatte Sosialistiske legers
forening en komite som skulle vurdere den sentrale helseadministrasjonen.
Karl Evang var formann. To år senere, da komitéen leverte
sin innstilling, konkluderte den med at helsevesenet fungerte for dårlig
til å nyttiggjøre seg de store fremskrittene i legevitenskapen.
Komiteen krevde offentlig ansvar, sentral styring og flere fagfolk i administrative
stillinger. Samme år ble Karl Evang utnevnt til helsedirektør.
Om arkivet
En del av det materialet som utgjør Karl Evangs privatarkiv (PA
386), er avlevert fra Helsedirektoratet og inneholder mye materiale om
helse- og sosialpolitikk. Månedens dokument er hentet derfra. Karl
Evang beholdt sitt aktive politiske engasjement livet igjennom. I den
andre delen av arkivet, som ble avlevert fra familien, finnes det mye
materiale som avspeiler dette engasjementet. 
Karl Evang som deltaker på Ridderrennet april 1966. Ridderrennet
er primært et skirenn for fysisk funksjonshemmede og arrangeres
hvert år på Beitostølen i Øystre Slidre kommune
i Oppland. Det ble arrangert første gang i 1964 for synshemmede
på initiativ av Erling Stordahl.
|
