Da poliovaksinen kom til Norge

Vaksinen lander på Fornebu Barna ble hardest rammet God hygiene førte til flere utbrudd

Vaksinen lander på Fornebu

Poliovaksinen blir losset på Fornebu. Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv

Den 4 oktober 1956 landet et SAS - fly på Fornebu med den første leveransen av poliovaksine til Norge. Vaksinen var utviklet av amerikaneren Salk og ble ferdigtestet i 1955.
Det var mange som hadde sett fram til denne begivenheten. På 1940 – og 1950 tallet var poliomyelitt blitt en av de mest fryktede infeksjonssykdommene. Mellom 1950 og 1954 ble det registrert mer enn 4000 poliotilfeller i Norge. Av disse endte over 500 med dødsfall. På Fornebu ventet et stort pressekorps, og begivenheten fikk bred dekning i dagsavisene og den ukentlige filmavisen.

Månedens dokument er hentet fra arkivet etter Hygienekontoret i Helsedirektoratet. Det er en kopi av et telegram fra Elly Lilly and Company til deres norske forretningsforbindelse Marwell Hauge farmasøytiske a/s. Telegrammet bekreftet at den første sendingen med poliovaksine ville bli sendt til Oslo med et SAS fly i begynnelsen av oktober 1956. Sendingen besto av 57 850 små nedkjølte flakonger med vaksine. Telegramkopien ble sendt som vedlegg til et brev fra Marwell Hauge til overlege

Møysommelig trening gjorde det mulig for mange å legge bort hjelpemidler. Bildearkivet Nå. Riksarkivet

Fredrik Mellbye i Helsedirektoratet datert 2 oktober 1956. I telegrammet oppga ”Lilly” ankomsttiden til fredag 5 oktober kl 1735, men i brevet viste cand. pharm. Leif Bentsborg til en telefonsamtale samme dag og understreket at ankomsttiden muligens ikke var helt korrekt, men lovet å holde Mellbye underrettet straks de fikk nærmere opplysninger.

Barna ble hardest rammet

Polio førte til lange sykehusopphold for mange små barn. Arkivet etter Rikshospitalet, Sophies Minde, Riksarkivet

Poliomyelitt eller barnelammelse er antakelig en sykdom som har eksistert i tusenvis av år, men før den begynte å opptre epidemisk på attenhundretallet, var den en forholdsvis sjelden sykdom. I 1868 diagnostiserte legen Andreas Christian Bull 14 pasienter med ”meningitis-spinalis acuta”(akutt hjernehinnebetennelse i ryggmargen) i Sør-Odal. 12 av disse var barn. Dette er den første faglig omtalte poliomyelittepidemien i verden. Fem av Bulls pasienter døde, alle barn.

Poliomyelitt er en betennelse i den grå og fremre del av ryggmargen. Sykdommen blir forårsaket av et virus og kan gjøre store skader på nervesystemet. Angrepspunktet og omfanget av betennelsen er avgjørende for hvilke muskelgrupper som blir lammet. Lammelsene kan opptre overalt i kroppen, men er gjerne begrenset til en eller to muskelgrupper. Dersom pasientene får lammelse i brystkasse eller mellomgulv, kan evnen til å puste blir sterkt redusert og det kan stå om livet.

En stor innsats fra norske leger og helsesøstre gjorde det mulig å vaksinere 500 000 skolebarn to ganger fra oktober til desember 1956. På bildet blir ei lita jente på Møllergata skole vaksinert. Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv

Sykdommen begynner med kvalme, slapphet, hodepine og feber og for noen etter kort tid også – lammelse. Men bare et fåtall av infeksjonene fører til sykdom og ennå færre til lammelser. Hos mange pasientene går lammelsene tilbake etter noen tid.

God hygiene førte til flere utbrudd

I 1949 skrev vår fremste hygieneekspert dr. med. Haakon Natvig at de seneste resultatene i poliomyelittforskningen, burde bli en kraftig spore til bedring av hygieniske forhold, først og fremst bedre renovasjon. Seks år etter i 1954, under en internasjonal konferanse, ble det oppsiktsvekkende slått fast at poliomyelittforekomstene snarere økte med bedrede hygieniske forhold, og ekspertene synes å ha blitt stående fast ved denne teorien. Hva skyldes dette? Polioviruset hører til en virusgruppe som spres via endetarm og munn. Under dårlige hygieniske forhold vil omkring 90 % av barna være smittet allerede i 2 – 3 års alderen, men polioinfeksjon i denne alderen fører bare unntaksvis til sykdom og lammelser. I tillegg opparbeider barn som blir ammet ofte en høy grad av immunitet. Antakelig fører bare 0,1 – 1,0 % av infeksjonene til sykdom, men denne andel øker med alderen. Større renslighet fører til at barna blir eldre før de smittes og kommer derfor i en alder da infeksjonen hyppigere fører til sykdom. Utover på nittenhundretallet, med bedre hygiene, ble barnas naturlige immunitet svekket. Det var da også stadig flere i høyere aldersgrupper, også voksne, som fikk sykdommen. Fattigdom og nød, som vi forbinder med spredning av mange andre infeksjonssykdommer, var altså ikke sykdomsfremkallende når det gjaldt poliomyelitt. Den slo ned i et hvilket som helst miljø, hos rik som hos fattig, i alle deler av landet.