Seglsamling

Segl fungerer som eiermerker og har vært beviset for gyldigheten av et dokument. Avtrykkene er laget i bly, voks, papir eller lakk. I overgangsperioden mellom bruken av voks og lakk fra reformasjonstiden og fremover ble det også laget papirsegl. Papir- eller oblatseglet ble festet ved hjelp av fuktighet og varme til underlaget. Fra ca. 1700 er seglavtrykkene for det meste i lakk.

Seglsamlingen i Riksarkivet består av mange større og mindre enkeltsamlinger. Seglene i samlingene er enten originalavtrykk som er fjernet fra dokumenter, eller de er avstøpninger (kopier). De mange originalseglene som sitter fast på dokumentet de tilhører, regnes ikke til seglsamlingen i streng forstand. På de vel 7000 diplomer fra tiden før 1570 regner vi med at det er festet ca. 10 000 vokssegl.

Middelalderseglene vil være nevnt i Diplomatarium Norvegicum og enkelte andre kildeutgaver. Det fins ingen særskilt arkivkatalog. Oversikt over materialet kan man få gjennom den segltegningsamlingen som fins blant Kjeldeskriftavdelingens samlinger (se denne). Deler av tegningsmaterialet er publisert i H.J. Huitfeldt-Kaas: "Norske sigiller fra middelalderen inntil 1400", og i C. Brinchmann: "Norske kongesigiller og andre fyrstelige sigiller fra middelalderen". For geistlige segl viser vi til H. Trætteberg: "Geistlige segl i Bergens bispedømme ca. 1250-1530" og "Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200-1537". Seglmaterialet fra middelalderen er skjørt og til dels i dårlig forfatning. Derfor må vi begrense bruken av det. Publikum henvises så langt råd er til å benytte fotografier, tegninger og avstøpninger.

A. Lakkseglsamlingen

Denne inneholder vel 90 000 seglavtrykk fordelt på to hovedsamlinger; Riksarkivets seglsamling og Printz’ seglsamling. Samlingene inneholder både private og offentlige segl. De private seglene stammer fra borgere og embetsmenn. Bondesegl eller bumerkesegl er det svært få av i disse samlingene, men de finnes i store mengder i det ordinære arkivmaterialet. Nesten alle seglene i lakkseglsamlingen er fra etter 1650.

Lakkseglsamlingen er registrert alfabetisk etter familienavn eller funksjon i et eget kortregister. H.L. Løvenskiold: "Heraldisk nøkkel" kan brukes som sakregister til samlingen. De offentlige seglene er mindre godt registrert, og de fleste mindre seglsamlingene er ikke katalogisert.

B. Samlingen av signeter og stamper

Denne inneholder vel 300 originale signeter og stamper i metall eller glass. Noen er av privat opprinnelse, men de fleste er signeter til embetssegl.

C. Kopisamlinger

Kopisamlingen består av plastsigneter, vokskopier, gipskopier og fotografier. Det fins omlag 1000 plastsigneter som er negativer til originale lakksegl. Disse brukes til å produsere kopier i voks, lakk eller gips. Det fins vokskopier av segl fra de fleste arnamagnæanske diplomer i Riksarkivet og deler av RA-diplom pergament. Gipskopier fins av kongesegl, geistlige segl, klostersegl, kapittelsegl, bysegl, tingsegl og enkelte personlige segl. Samlingen av gipskopier er laget i negative og positive former. Middelaldersegl fra serien av pergamentdiplomer er seriefotografert fram til ca. 1500. Seglfotografiene fins i brukskopier til bruk på Riksarkivets lesesal. Kopisamlingene er bare delvis katalogisert.