Årsmelding for arkiverket 1996
Arkivverket består av Riksarkivet og åtte statsarkiver.
De viktigste oppgavene til Arkivverket er
Riksarkivet og statsarkivene er derfor både forvaltningsorganer og vitenskapelig baserte kulturverninstitusjoner.
Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter sentraladministrasjonen og andre landsomfattende embeter og institusjoner, mens statsarkivene har ansvaret for arkivene etter lokale og regionale statlige institusjoner. Det er statsarkiv i Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Både Riksarkivet og statsarkivene oppbevarer mange private arkiver - etter bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Kommuner og fylkeskommuner tar vare på arkivene sine selv.
Arkivverkets arbeid er forankret i arkivloven - lov om arkiv 4.12.1992.
Det interdepartementale arbeidet med forskriftene til loven ble ikke avsluttet
i 1996, og loven er derfor ikke trådt i kraft. Riksarkivarens myndighet
er fremdeles basert på en instruks fra 1904 og senere forskrifter
og resolusjoner.
 |
Det eldste dokument i Riksarkivet er et brev fra pave Clemens 3. til geistligheten i Norge, skrevet i 1189. Brevet er på pergament, og pavens segl av bly er festet med en silkesnor. |
Arkivverket er en etat under Kulturdepartementet. Riksarkivet og statsarkivene er alle egne institusjoner. Riksarkivaren er sjef for Riksarkivet og samtidig leder for Arkivverket. Bevilgningene over statsbudsjettet gis samlet og fordeles av Riksarkivaren mellom institusjonene.
Arkivverkets samlede budsjett for 1996 var på 114,6 millioner kroner. Av dette gikk 54,6 millioner til lønninger og 56,6 millioner til driften. Av driftsutgiftene brukte Arkivverket 46,5 millioner på husleie, drift og sikring av lokalene. Dette er vesentlig mer enn det som er vanlig for en statlig virksomhet av tilsvarende størrelse. Årsaken er at arkivmagasiner og lesesaler legger beslag på ca. to tredeler av arealet. I praksis betyr det at nitti prosent av bevilgningene er bundet til faste utgifter.
Arkivverket hadde i 1996 167 faste stillingshjemler, én mer enn året før. Det er 77 stillingshjemler ved Riksarkivet og til sammen 90 ved statsarkivene.
Statsarkivene i Hamar og Stavanger holder til i leide lokaler i ordinære forretningsbygg, Riksarkivet og de øvrige statsarkivene har frittliggende arkivbygninger som eies av staten. Plassproblemet i Trondheim er midlertidig løst ved at statsarkivet har leid et stort tilleggsmagasin. På noe sikt er det behov for å utvide kapasiteten både i Tromsø og Stavanger.
De akutte problemene finnes i Oslo og Kristiansand, men begge steder er byggearbeider kommet i gang i 1996. Statsarkivet i Kristiansand flytter inn i en helt ny bygning høsten 1997. Sprengningsarbeidene for det 4 000 kvadratmeter store fjellmagasinet til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo begynte i mai 1996, og hallen skal være ferdig ved utgangen av 1997.
Arkivenes livsløp begynner hos arkivskaperne. Dette er faguttrykket for alle organer som produserer arkiver gjennom sin virksomhet. Riksarkivet og statsarkivene bruker betydelige ressurser på å veilede og inspisere offentlige arkivskapere og på å lage standarder og retningslinjer for organiseringen av arkivene der.
Tallet på inspiserte institusjoner i 1996 var 263. Det er lavere enn tilsvarende tall de senere årene (399 i 1994 og 327 i 1995). Men kursvirksomheten og rådgivningen på andre måter enn ved inspeksjoner var større enn tidligere, og det kompenserer i betydelig grad den reduserte inspeksjonsinnsatsen. Særlig statsarkivene i Stavanger og Trondheim har drevet betydelig kursvirksomhet i 1996. Det er godkjent 17 nye arkivnøkler (fortegnelser som viser hvordan arkivdokumenter skal systematiseres hos arkivskaperne), og det er gjort ti nye vedtak som tillater kassasjon i arkivmaterialet til institusjoner og etater.
Om lag seksti prosent av landets kommuner hadde i 1996 mulighet for å delta i interkommunale arkivordninger (IKA). De finansieres ved tilskudd fra deltakerkommunene og gir tilbud om arkivfaglige konsulenttjenester f.eks. til ordning av arkiver og til kompetanseoppbygging. IKA-ene drives på fylkesnivå, og Arkivverket deltar i etablering og innledende drift. Det har i 1996 vært arbeidet med å starte opp en ordning i Finnmark, mens et tilsvarende initiativ i Østfold ikke førte frem.
Edb-avdelingen i Riksarkivet har blant annet deltatt i et prosjekt i Regjeringskvartalet, hvor det prøves med bruk av elektronisk post i forvaltningen. Dette er en stor arkivfaglig utfordring, ettersom det er viktig å forhindre at dokumenter i denne formen ikke blir urettmessig forandret.
Prosjektet viser at elektronisk arkivering krever en betydelig grad av samordning av dagens edb-systemer for å få til et fleksibelt samspill mellom systemene for journaler og arkiver, e-post, intern elektronisk saksgang og såkalte digitale signaturer.
Selv om denne måten å arbeide på ennå er så lite brukt at problemene med den ikke har fått alvorlige konsekvenser for arkivene, er det viktig for Arkivverket å være med og påvirke de løsningene som velges, og slik påse at det ikke oppstår uforutsette problemer i fremtidens arkivdanning.
Av samme årsak var Riksarkivet engasjert i arbeidet med revisjonen
av forskriftene til personregisterloven. Denne loven inneholder en egen
paragraf om elektroniske arkiver, og den åpner også for konsesjonsfritak
for visse typer av slike arkiver. Riksarkivarens anliggende i denne saken
har vært å sørge for at forskriftene til personregisterloven
ses i forhold til arkivloven, slik at ikke forskriftene for de to lovene
strider mot hverandre.
 |
Ett av byggverkene til ministrene Jagland
og Rugaas er Planleggings- og samordningsdepartementet, og det har satt varige spor etter seg i arkivene. Tegning: Inge Grødum |
| En rekke hendelser i det norske
samfunnet påvirker Riksarkivets og statsarkivenes arbeid - om ikke
samme år det skjer, så i hvert fall i fremtiden, når
arkiver skal overtas.
Da Thorbjørn Jagland høsten 1996 avløste Gro Harlem Brundtland som statsminister, benyttet han anledningen til å endre arbeidsfordelingen mellom departementene. I noen uker var det for eksempel meningen at Administrasjonsdepartementet skulle slås sammen med Barne- og familie- departementet, før det ble bestemt at det skulle inngå i det nye Planleggings- og samordningsdepartementet. Når et departement blir delt, slått sammen med et annet, eller når det oppstår et nytt departement, skal gamle arkiver avsluttes, og nye opprettes. Dette gjelder også om et departement bare eksisterer i for eksempel tre uker. |
Når arkivmaterialet kommer til Riksarkivet og statsarkivene, skal det som hovedregel ha gått ut av daglig, administrativ bruk. Bare det som har kulturell og forskningsmessig verdi, eller som fortsatt kan dekke dokumentasjonsbehov for enkeltpersoner, forvaltning og rettsvesen, blir bevart for fremtiden. For å kunne tjene disse formålene må arkivene ordnes og katalogiseres, og de må vedlikeholdes rent fysisk.
Omfang av ordinære arkiver måles i hyllemeter. I 1996 mottok
Arkivverket i alt 6 200 hyllemeter arkivmateriale, noe mer enn i 1995.
Av dette kom 2 400 hyllemeter til Riksarkivet. I tillegg ble det avlevert
kart og tegninger, og 83 magnetbånd. I 1996 kopierte Riksarkivet
for første gang avleverte magnetbånd over på skrivbare
CD-ROM-plater, til sammen 13 plater.
Til tross for at den avleverte arkivmengden økte, var den ikke stor
nok til å holde tritt med produksjonen av arkivmateriale. Det betyr
at avleveringsetterslepet, eller køen av ikke avleverte arkiver
i statsforvaltningen, ble lengre.
Av privatarkiver fikk Arkivverket avlevert 700 hyllemeter. Også dette er noe mer enn i 1995.
Til sammen hadde Arkivverket ved årsskiftet 1996/97 ca. 129 000 hyllemeter i magasinene. Det tilsvarer avstanden mellom Hamar og Oslo. Omtrent halvparten av materialet befinner seg i Riksarkivet.
 |
På CD-ROM i Riksarkivet ligger
bl.a. journalregisteret til LOOC 1989-1994 og hovedpensjonsregisteret 1995 fra Pensjonstrygden for sjømenn. |
Av den samlede arkivmengden i Arkivverket må vel 10 000 hyllemeter regnes som utilgjengelige. De utgjør Arkivverkets ordningsetterslep. Skulle dette ordnes og bli tilgjengelig, ville det utgjøre et arbeid på mellom femti og hundre årsverk. Det største ordningsetterslepet har Riksarkivet med ca. 7 000 hyllemeter, og det lyktes ikke å redusere denne mengden i 1996.
Verken etaten eller publikum er tjent med at nye avleveringer fører til en opphopning av uordnede arkiver i magasinene. Ifølge reglene skal statlige arkiver være ordnet og listeført når de avleveres. Mange organer har vanskelig for å oppfylle kravet, fordi de mangler både plass og kompetent personale. Riksarkivet og statsarkivene påtar seg stadig oftere å utføre ordningsarbeidet som oppdrag mot betaling. Det samme gjelder også i stor utstrekning for privatarkiver. I 1996 hadde slike tiltak et omfang på ca. 5,7 millioner kroner bare i Riksarkivet, og de ble gjennomført ved at ekstra personale ble engasjert for kortere eller lengre tid.
Noen ganger blir det et akutt behov for å bruke eldre arkiver som er i dårlig orden, og da må det settes inn ekstraordinære ressurser. I 1996 ble dette aktuelt for blant annet arkivene etter Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer og Justisdepartementets oppgjørsavdeling. Årsaken var den offentlige debatten om de manglende erstatningene til jødiske familier som fikk eiendommer og formue inndratt av okkupasjonsmyndighetene under krigen. Disse arkivene inneholder underlagsmaterialet for arbeidet til det offentlige utvalget - Skarpnesutvalget - som ble satt ned for å finne ut av problemet. Riksarkivet har en representant med i utvalget, og arbeidet fortsetter i 1997.
Av det som før er sagt om ordningsetterslepet, vil det gå frem at det kan ta kortere eller lengre tid fra et arkiv blir avlevert og til det er ferdig ordnet, katalogisert og klar til bruk. For å illustrere mangfoldet i de avsluttede ordningsarbeidene kan det nevnes at Riksarkivet i 1996 ferdigstilte offentlige arkiver fra bl.a. Arkitektkontoret ved Norges Statsbaner (1854-1913), Atomsikkerhetskomiteen (1959-1963) og Det midlertidige atomskipsråd (1968-1980), Arbeidsretten (1916-), Distriktenes utbyggingsfond (1961-1992), Norsk filmråd (1969-1984), Regjeringsadvokaten (1816-1969) og Riksadvokaten (1889-1950).
Ordningsarbeidene i statsarkivene var også omfattende og varierte. Eksempelvis klargjorde Statsarkivet i Trondheim arkiver etter bl.a. sorenskriverembetene i Lofoten og Narvik, sokneprestene i Beitstad og Frosta, Fylkesskolesjefen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag vegkontor og Skipskontrollen i Kristiansund, Trondheim lagting og Møre og Romsdal skattefogd.
Av privatarkiver ordnet Riksarkivet materiale fra bl.a. Den norske lægeforening, Europeisk ungdom og Europabevegelsen, Norske Arkitekters Landsforbund, Norges Krigsseilerforbund, Norsk fangeregister 1940-1945 og Åse Gruda Skard. Statsarkivet i Trondheim ordnet arkiver for eksempel etter Sparebanken Midt-Norge og Trøndelag Gullsmedlaug.
De nye avleveringene til Riksarkivet i 1996 inneholdt bl.a. store overføringer
fra Finansdepartementet og Utenriksdepartementet, viktig historisk materiale
fra fellestiden med Danmark og en rekke arkiver fra Forsvaret til det nye
Forsvarsarkivet.
 |
Fra Arkitektkontoret i NSB har Riksarkivet overtatt 1378 tegninger fra perioden 1854-1913. Dette er tegninger til stasjonsbygninger, utført av en rekke av tidens fremste arkitekter. Fasadetegningen av Fredrikshald stasjon er laget av Peter Andreas Blix i 1877. |
Arkivene fra fellestiden kom fra det danske riksarkivet og består av 100 hyllemeter med tilhørende mikrofilmer, foruten enkelt- dokumenter og noen kart. Overføringen skjedde med utgangspunkt i den dansk- norske arkivavtalen fra 1991. Det aller meste av materialet skal fortsatt eies av Danmark, og deponeres altså i Norge. Men noe er også overført som gave. Overføringen omfatter både viktige middelalderdokumenter og arkivsaker fra de sentrale regjeringskontorene for Danmark-Norge i København før 1814. Samtidig ble litt arkivmateriale som gjelder Danmark, Færøyene og Grønland overlevert fra det norske til det danske riksarkivet. Det er laget en foreløpig oversiktsliste til materialet, som vil bli fullstendig katalogisert i løpet av de nærmeste årene.
Forsvarsarkivet ble formelt opprettet i Riksarkivet fra 1. januar 1996 og ble egen avdeling fra 1. april. Selve opprettelsen ble finansiert med en bevilgning på 1 million kroner fra Forsvarsdepartementet. Den videre driften er imidlertid forutsatt finansiert av Kulturdepartementet, i likhet med Arkivverkets øvrige virksomhet.
Forsvarsarkivet oppstod etter en prosess som varte i over ti år. I 1985 ble det oppdaget at Forsvaret gjennom sin begrensnings- og kassasjonspraksis hadde redusert den bevaringsverdige delen av arkivene sine betydelig. Men ingen ting skjedde før det ble satt ned et offentlig utvalg som både skulle kartlegge skadene og foreslå tiltak for å hindre at noe lignende skjer i fremtiden.
Utredningen ble lagt frem i 1989, og forslagene i den har vært retningsgivende for arbeidet som Forsvarsdepartementet, Forsvarets Overkommando, Kulturdepartementet og Riksarkivaren har gjort etterpå.
Forsvarsarkivet samler alle arkiver fra Forsvarsdepartementet og fra Forsvaret for tiden etter 1940, sammen med arkivene til de sentrale og regionale stabene, institusjonene og enhetene før 1940. De lokale militære enhetenes arkiver fra før 1940 skal oppbevares i statsarkivene. Også de etterlatte arkivene til de tyske okkupasjonsstyrkene og -myndighetene i Norge i perioden 1940-1945 samles i Forsvarsarkivet. Ved utgangen av året var arkivet på 9 400 hyllemeter. Av dette var 1 500 meter - mesteparten tyske arkiver - i vanskelig tilgjengelig orden.
Arkivet tok imot nær 500 hyllemeter arkiver i 1996. Det var den største avleveringen fra Forsvaret på ett år i løpet av det siste tiåret.
ASTA (Arkivsystem til alle) er et datasystem som etablerer en felles faglig standard for registrering og gjenfinning av arkivinformasjon. Det er organisert som en stiftelse med Riksarkivet og Landslaget for lokal- og privatarkiv som stiftere og systemutviklere. Fra 1996 blir alle nye kataloger i Riksarkivet skrevet i ASTA, og 50 eldre kataloger i eldre edbsystemer er konvertert til ASTA i løpet av året. Det er utarbeidet ny brukerhåndbok. Samkatalog over privatarkiver i Riksarkivet er under utarbeidelse, og all registrering av avleveringer, kassasjonsvedtak og godkjente arkivnøkler skjer i ASTA. På grunn av reduserte bevilgninger i 1996 ble ikke ASTA tatt i bruk i alle statsarkivene, slik det var planlagt.
Det er konserveringsverksteder i Riksarkivet og i seks av statsarkivene utenfor Oslo. Her behandles dokumenter, protokoller og bøker som har fått skader av slitasje og nedbrytningsprosesser. For å komme fremtidige skader i forkjøpet legges det også vekt på tiltak av forebyggende karakter. For eksempel er det i 1996 godkjent flere nye papirsorter som fyller kvalitetskravene til oppbevaring for all fremtid, og det er gitt nye retningslinjer for innbinding av kopibøker og registre.
 |
Verdens nordligste? Forskningstekniker Marianne Finøen er alene om å utføre arkivkonservering ved Statsarkivet i Tromsø. Foto: Marianne Sørheim |
Det er de besøkende på Riksarkivets og statsarkivenes lesesaler som gjennom egne undersøkelser står for den viktigste bruk og formidling av arkivmaterialet. Det ble registrert vel 40 200 besøk i 1996, mot knapt 39 000 året før. Økningen de siste fem år er på om lag tretti prosent. Et flertall av gjestene gjør slektshistoriske undersøkelser. Men spesielt i statsarkivene er det også mange besøk som gjelder opplysninger om fast eiendom. Studenter og profesjonelle forskere er en annen betydelig gruppe av besøkende. Statsarkivet i Stavanger ominnredet publikumslokalene i 1996 og åpnet ny lesesal med plass til 45 personer.
I 1996 kom det ca. 21 000 skriftlige henvendelser fra publikum med spørsmål om opplysninger fra arkivene, derav 5 900 til Riksarkivet. Av henvendelsene til Riksarkivet var det vel 600 tilfeller som hadde å gjøre med landssvikoppgjøret etter krigen, mens 129 gjaldt såkalte krigsbarnsaker. Det ble levert nesten 5000 sider med avskrift av gotisk håndskrift fra 1600-, 1700- og 1800- tallet til rettslig bruk. Det meste ble utført i statsarkivene, og det gikk med omkring tre årsverk til oppgaven. Publikum fikk også veiledning og opplysninger fra arkivene gjennom anslagsvis 25 000 telefonhenvendelser, og det ble levert 230 000 kopier fra arkivmaterialet.
Betjeningen av nyere arkivmateriale er ofte mer arbeidskrevende enn eldre arkiver. Ikke minst gjelder det arkiver som blir avlevert for tidlig som følge av omorganiseringer i statsforvaltningen, fordi Arkivverket da blir påført saksbehandling som normalt skulle ligget hos arkivskaperne. Personvernhensyn kommer ofte langt sterkere inn i bildet. Saksmengden legger et sterkt press på personalressursene og gjør at det blir mindre kapasitet til å angripe avleveringsetterslepet og ordningsetterslepet.
Et utvalg som ble nedsatt i 1994 for å se nærmere på publikumstjenestene i statsarkivene, avga innstilling i 1996. På grunnlag av innstillingen er det etablert felles retningslinjer for publikumstjenestene i hele etaten.
| Et helt spesielt arkiv i Riksarkivet er arkivet etter Direktoratet for sjømenn, som ble opprettet under navnet Sentralregisteret for sjømenn i 1949,og nedlagt i 1988. Sammen med Nortraship-arkivet og arkivet etter Folketrygdkontoret for utenlandssaker er dette fortsatt et høyst levende arkiv: I Riksarkivet er det satt av 2,5 stillinger til å svare på de over tre tusen årlige henvendelsene. I 1996 hadde medarbeiderne nær 2 700 registrerte saker, og behandlingstiden kunne være opptil 4-5 måneder på de sakene som hastet minst. I arkivene finnes oppgjørslister for hvert enkelt skip, og opplysninger om mer enn 430 000 norske og mer enn 150 000 utenlandske sjøfolk. Alle som seilte i innen-og utenriksfart på skip over 100 brutto registertonn er med. Når noen så trenger dokumentasjon på fartstid eller på kompetanse, for eksempel i forbindelse med fornying av sertifikater, finnes opplysningene i arkivene. Disse opplysningene har ellers betydning for alt fra fastsettelse av lønn i stillinger på land, til sjømannspensjon og tildeling av plass på aldershjem for sjøfolk. |
| Mellom 500 og 1 000 mennesker
som ble født mellom 1940 og 1945 har siden 1986 fått hjelp
i Riksarkivet til å finne ut hvem deres far er. Dette er mennesker
som hadde norske mødre og tyske fedre, og som i mange år etter
krigen led under både skam og manglende kunnskap om sitt eget opphav,
enten de var oppvokst hos mødrene, eller adoptert bort. Adopsjonsloven
av 1986 åpnet for at adopterte barn skulle få vite navnene
på biologiske foreldre, og denne lovens intensjon ligger også
bak bruken av de arkivene i Riksarkivet som inneholder nyttig informasjon
for krigsbarna.
I motsetning til hva mytene hevder, finnes det ikke bevis for at de
nazistiske okkupasjonsmyndighetene fremmet "avl" av barn av norske
mødre og tyske fedre. Men myndighetene hadde heller ikke noe i mot
slike forbindelser, og når de resulterte i barn, ble alle formalia
rundt fødselen registrert. Derfor er bl.a. arkivene etter det tyske
Reichskommissariat og Abteilung Lebensborn i Norge nyttige for krigsbarna.
Mange av sakene er også registrert i norske arkiver fra tiden
rett etter krigen. Med tanke på senere generasjoner skal en merke seg at det bare er krigsbarnet selv som har rett til opplysningene, ut fra intensjonen i adopsjonsloven om retten til å kjenne biologiske foreldre. Barnebarn eller andre slektsgranskere kan altså ikke få de samme opplysningene. |
Mikrofilm er fremdeles det mest anvendelige mediet for å
spre arkivinformasjon med god kvalitet til overkommelig pris. I Riksarkivet
ble det gjort 120 000 opptak i 1996. I Statsarkivet i Bergen fortsatte
Tinglysningsprosjektet, som går ut på å mikrofilme det
sterkt etterspurte eiendomshistoriske materialet i pantebøker og
panteregistre opp til 1935. Det ble utført 240 000 opptak i 1996,
men det er lang vei igjen. For statsarkivene under ett representerer dette
materialet 4 - 4,5 millioner opptak.
I stats- budsjettet for 1997 er det avsatt 1 million kroner til prosjektet,
og med denne bevilgningsrammen vil det ta 13-14 år å bli ferdig.
Mikrofilming er samtidig et viktig tiltak for å hindre slitasje på originalmaterialet. I 1996 kom etaten et viktig skritt videre, idet et nytt sett med mikrofilmkort av kirkebøkene ble tatt i bruk på lesesalene i statsarkivene.
Arkivverket har ikke kapasitet til å edb-registrere viktige landsdekkende
kildeserier som f.eks. folketellinger i egen regi. Siden 1993 har
Teleslekt,
som nå er er en del av Nasjonalbibliotekavdelinga
i Rana, registrert folketellingene 1865 og 1900 og lagt ned ca. 150
årsverk i prosjektet. Arkivverket har bistått med tilrettelegging
og ledelse siden begynnelsen, og har i 1996 særlig bidratt til prosjektet
med korrekturlesning. For øvrig har flere av statsarkivene, særlig
Statsarkivet i Bergen, laget edb-registre og utskrifter av mye brukt kildemateriale.
 |
Kirkebøkene i statsarkivene er nå lagt overpå
mikrofilmkort. Ett kort rommer inntil |
Riksarkivarens faglige informasjonsblad, Arkivmagasinet, kom som planlagt ut med tre nummer. Arkivmagasinets redaksjonelle linje er lagt om, slik at bladet nå innholder mer aktualitetsstoff, blant annet informasjon om arkiver som er ferdig ordnet. Hovedtemaene var ellers Forliksrådene 200 år, arkivutdannelse og adgang til klausulert materiale.
I 1996 kom også den første publikasjon i Riksarkivarens nye skriftserie. "I kongens teneste" av Egil Øvrebø handler om den militære utskrivningen fra Bergens stift under Store nordiske krig 1709-1719. Selv om det ikke foregikk krigshandlinger i området, var krigen en veldig påkjenning. Av en befolkning på 100 000 ble 10 000 mann skrevet ut, de fleste til flåten, og bare halvparten kom tilbake.
Under tittelen "Norge som selvstendig stat?" ga Riksarkivet ut et manuskript fra 1814. Det er skrevet av en anonym nordmann i London våren 1814 og er et glødende innlegg til fordel for norsk selvstendighet.
Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo holdt slektsforskerdag i november. Det var plass til100 personer, som deltok på forelesninger og fikk individuell veiledning. Det var femte gangen en slik dag ble holdt for folk som vil begynne med slektsforsking. Tiltaket er så populært at det blir fulltegnet i løpet av få timer når det annonseres. Ellers ble det holdt en rekke kurs, foredrag og omvisninger for mindre grupper både i Riksarkivet og statsarkivene.
I forbindelse med 100-årsmarkeringen for Ivar Aasens død ble det arrangert en utstilling i Riksarkivbygningen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Riksarkivet hadde også en utstilling om håndverksmessig innbinding av nye bøker.
 |
Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo markerte Ivar Aasen-året med en utstilling. I et brev fra 1852 forteller Aasen til vennen Ludvig Daae at han går i giftetanker: "Det er da heller ikke at undres over, naar man er i henimod 39 Aar og i saa lang tid har gaaet og sukket og ventet...". Som kjent ble det med tankene. |
Den 2. oktober la Arkivverket ut egen hjemmeside på Internett, og denne ble besøkt av vel 25 000 nettbrukere i løpet av høsten. I tillegg til annen informasjon om Arkivverket er hele Håndbok for Riksarkivet, som i trykt utgave er på 640 sider, lagt ut på nettet. Hensikten er ikke bare å gi bedre informasjon, men også å avlaste Riksarkivets veiledningstjeneste.
Statsarkivene er ikke tilknyttet Internett ennå, men Statsarkivet i Bergen har inngått et tidsavgrenset samarbeid med Historisk institutt ved Universitetet i Bergen om å legge ut enkelte personhistoriske databaser på nettet.
Tidlig i 1996 kom statssekretærutvalgets utredning: "Den norske IT-veien.
Bit for Bit", som trekker opp hovedlinjene i regjeringens IT-satsing
i årene fremover. Senere på året la Kulturdepartementet frem utredningen "Skape
- Bevare - Formidle". Grunnlagsmateriale for en IT-plan for kultursektoren."
Begge utredningene tar opp spørsmål som er sentrale for Arkivverkets virksomhet.
Dels gjelder det Arkivverkets forhold til bruken av informasjonsteknologi i
arkivstyring og arkivbevaring ute i forvaltningen, dels Arkivverkets egen bruk
av IT til formidling av arkivinformasjon. Blant annet ut fra de signalene som
ble gitt her satte Riksarkivaren i gang arbeidet med en særskilt IT-plan for
Arkivverket 1997-2000. IT-oppgaver vil være et sentralt satsingsområde for Riksarkivaren
i årene fremover, men personalressursene er den kritiske faktor.
Arkivverket kom på Internett i 1996.
Adressen er http://www.arkivverket.no
Arkivakademiet uteksaminerte sitt sjette kull
sommeren 1996.
Foto: Photoline skolefotografering
Arkivverkets ansatte utgjør hovedtyngden av lærerne både ved Arkivakademiet og i arkivkunnskap semesteremne og grunnfag ved Universitetet i Oslo, og Riksarkivaren er den øverste faglig ansvarlige. Arkivakademiet er et utdanningstilbud som arkivmedarbeidere i forvaltningen og i private virksomheter kan gjennomføre ved siden av sitt ordinære arbeid. Arkivakademiet er organisert som en stiftelse og drives i samarbeid med Norsk Arkivråd. I 1996 fullførte 40 deltakere utdannelsen ved Arkivakademiet, mens det ble uteksaminert henholdsvis 20 og 10 studenter i arkivkunnskap semesteremne og grunnfag. Til det nye kurset ved Arkivakademiet, som begynte høsten 1996, var det 132 søkere. Antall studieplasser ble utvidet til 75. Det er et stort behov for å utvikle og vedlikeholde et vitenskapelig grunnlag for arkivfaget. Arkivverket trenger også ny kunnskap på flere andre felt for å løse oppgaver og innfri målsetninger. Etaten har et stort potensiale i det vitenskapelig utdannede personalet.
I løpet av 1996 har Riksarkivaren og etatens forskningsutvalg startet opp det forskningsprogrammet som ble vedtatt året før. I første rekke satses det på å utarbeide administrasjonshistoriske fremstillinger som er forvaltningsnære og behandler de arkivene som organene har gitt opphav til. Fremstillingene skal tjene som håndbøker og som pensumlitteratur i arkivfaget. Verken tradisjonell historisk eller samfunnsvitenskapelig forskning dekker disse behovene.
Tre forvaltningshistoriske prosjekter er satt i gang, ett om sentraladministrasjonen 1660-1814, det andre om sentraladministrasjonen fra 1814 og fremover. Det tredje skal omfatte lokalforvaltningen fra reformasjonen til våre dager og tar sikte på å erstatte Alf Kiils håndbok om statsarkivene fra 1969.
| Arkivene avslører
at det ikke bare var store og for landet viktige saker den første
norske regjeringen i 1814 behandlet. Protokollen viser at regjeringen hadde
ti møter i desember 1814, og tok beslutninger i 154 saker.
Den aller første resolusjonen, i regjerings- møtet 2. desember 1814, gjaldt pensjonen for den siste norske embetsmannen på Grønland i den dansk-norske fellestiden. Soknepresten til Bjelland i Chritiansands stift, Christian Frederik Fleischer, hadde kommet lutfattig hjem til Norge 2. juledag 1812, etter å ha vært misjonær på Grønland siden 1805. I 1814 søkte han om å få utbetalt tilgodehavende pensjon for sine år som misjons- prest. Den norske regjeringen mente imidlertid at saken ikke vedkom den, og viste presten videre til den danske regjeringen. I den siste saken i samme møtet behandlet regjeringen en anmodning om at en bonde på Øvre Romerike måtte få erstatning for en hest som døde under skyss for en av de bergenske representantene på Eidsvoll om våren samme år. Regjeringen åpnet heller ikke i dette tilfellet pengepungen, og begrunnet avslaget med at "Hoppen havde været nær ved at følle da den sendtes i Skydsen". |
Arkivverket deltar i internasjonalt samarbeid både innenfor de rammene som International Council on Archives (ICA) har trukket opp, og på nordisk plan. Etaten var i 1996 med i fire av ICAs fagkomiteer og -grupper, og ledet arbeidet i en av dem. Riksarkivaren har fra 1994 til 1999 hovedredaksjonen for det fellesnordiske fagbladet Nordisk Arkivnyt. Fra 1996 er Riksarkivaren medlem av den norske nasjonalkommisjon for UNESCO.
| Stillings- hjemler |
Arkiv, hyllemeter |
Tilvekst 1996 |
Besøk | Innkomne brev |
|
| Riksarkivet | 77 | 64 714 | 2 390 | 16 677 | 9 472 |
| Statsarkivet i Oslo | 11 | 12 113 | 924 | *) | 2 417 |
| Statsarkivet i Hamar | 11 | 5 934 | 231 | 3 715 | 2 608 |
| Statsarkivet i Kongsberg | 9 | 6 637 | 219 | 1 849 | 2 732 |
| Statsarkivet i Kristiansand | 11 | 5 695 | 104 | 2 375 | 2 621 |
| Statsarkivet i Stavanger | 10 | 5 900 | 318 | 3 920 | 2 152 |
| Statsarkivet i Bergen | 13,5 | 10 450 | 705 | 4 955 | 4 800 |
| Statsarkivet i Trondheim | 15,5 | 12 193 | 976 | 4 300 | 4 189 |
| Statsarkivet i Tromsø | 9 | 5 158 | 229 | 2 447 | 1 963 |
| ARKIVVERKET | 167 | 128 794 | 6 096 | 40 238 | 32 954 |
*) Besøk til Riksarkivet omfatter også Statsarkivet i Oslo.
Finnes
det noen stat uten et riksarkiv eller nasjonalarkiv? Det ligger i statens
vesen å dokumentere sine handlinger og ta vare på de dokumenter
som statens virksomhet skaper på vegne av oss alle - først
i hvert enkelt statsorgan, siden konsentrert i riksdekkende og regionale
arkiver, i Norge kalt riksarkiv og statsarkiv. Arkivene dannes først
og fremst for at forvaltningen best mulig skal ivareta de oppgaver som
politikerne fastlegger. Det er en viktig oppgave å verne om dette
behovet i en tid da øyeblikkets nyhetsoppslag lett kan forlede oss
til å tro at arkivene først og fremst eksisterer av hensyn
til pressen eller gruppers og enkeltpersoners behov.
