Informasjon for journalister, skoleelever og alle andre som ønsker informasjon om radioaktivtet og atomkjerner, samt tilknyttede problemstillinger
Oppdatert per 3. desember 2006

	Thoriumkraftverk - løser verdens energikrise? Jon Petter Omtvedt Ved å lage nøytroner utenfor reaktorkjernen ved hjelp av en såkalt partikkelakselerator kan man lage kjernekraftverk som Ikke kan løpe løpsk og få en nedsmeltning Ikke lager langlivet radioaktivt avfall Ikke kan brukes til å lage atomvåpen Ikke slipper ut CO2 Kan løse verdens energikrise Egil Lillestøl, professer ved Universitetet i Bergen, er Norges fremste tallsmann for et slikt kraftverk. Du kan lese mer om dette på hans verdensvevsider. Thoriumkraftverket er mye debatert i Norsk presse, her er noen av innspillene: Aftenposten - 30. november 2006 Aftenbladet - 28. november 2006 Studentavisen i Trondheim - Under dusken - 6. november 2006 forskning.no - 9. november 2006 Carlo Rubbia, direktør ved CERN og nobelprisvinner i fysikk, har leget en beskrivelse av thoriumkraftverket, du kan lese den her. Ellers anbefaler vi disse pekerne: Om thoriumkraftverk (fra forskning.no) Animasjon som viser hvordan kraftverket virker (fra forskning.no) SAFE støtter planene om å bygge et thoriumkraftverk i Norge. Det er imidlertid helt klart at om vi skal få til dette, så må utdanningen innen de nukleære fag styrkes kraftig. Riktignok kan vi importere mange av ekspertene, men det er viktig at vi har egne fagfolk som kan forstå og snakke med de utenlandske ekspertene!		Om polonium-210 (Po-210) Jon Petter Omtvedt Polonium-210 er en nuklide (type atomkjerne) som finnes naturlig i ørsmå mengder. Dette er litt rart, siden den har relativt kort halveringstid (138 dager) - grunnen til at vi likevel finner polonium-210 i naturen er at naturlig forekommende uran desintegrerer (går i stykker) og lager en lang rekke radioaktive nuklider, deriblandt Po-210. Vi har derfor alle en liten mengde Po-210 i kroppen, men dette er så lite at det ikke vil gi noen stråleskade. Polonium-210 ble i 1898 oppdaget av Marie Curie. Hun oppkalte grunnstoffet etter sitt fedreland Polen. Polonium-210 kan også lages kunstig, ved å bestråle grunnstoffet vismut med nøytroner. I konsentrerte mengder er polonium-210 meget farlig. Stråleintensiteten per gram er for eksempel 4500 ganger så stor som for radium-226, som også er regnet som en meget farlig radioaktiv nuklide. Vanligvis angis mengder av radioaktivt materiale i Becquerel (desintegrasjoner per sekund, forkortet Bq), et tusendedels gram tilsvarer da 1,66x1011 Bq (166 000 000 000 Bq, gjerne angitt som 166 GBq). Et milligram (tusendedels gram) vil stråle så kraftig at luften rundt vil avgi et blålig lys. Et milligram tilsvarer 166 GBq (giga-Bq eller 1000 millioner Bq). Strålingsintensiteten er så stor at en beholder som kun inneholder et halvt gram 210-polonium vil varmes opp til 500 grader! Det sier seg selv at strålingen fra en slik beholder vil være intens. Imidlertid sender polonium-210 kun ut alfa-stråler. Disse har meget kort rekkevidde og når ikke lengre enn noen få cm i luft - det er når polonium-210 kommer inn i kroppen at den er farlig. En dose polonium-210 på omtrent 0,1 milligram hvis kilden er blitt svelget eller bare 0,01 milligram hvis den er blitt pustet inn (tilsvarende henholdsvis 20 og 2 MBq - mega-Bq eller millioner Bq) vil med 50% sannsynlighet forårsake dødsfall (LD50). Skal kilden forårsake en rask og sikker død må den sannsynligvis være minst 10 ganger så sterk, med andre ord minst ett milligram polonium-210. Det er blitt hevdet i media at man lovlig og enkelt kan kjøpe Polonium-210 fra for eksempel amerikanske leverandører. Dette er både riktig og galt på en gang: Man kan få kjøpt Polonium-210, men kun i ytterst små mengder. Normalt er også eksport over landegrenser uten spesiel tillatelse forbudt. Man måtte kjøpe minst 15.000 slike kilder for å få nok til en dødelig dose og prisen ville blitt på ca. en million US$!. Salget av slike kilder er normalt på under 10 per måned, og om noen bestilte 150.000 kilder ville det nok vekke en vis oppsitk.... Forøvrig så kan man lovlig kjøpe en kilde, men ikke 100 - da må man ha tillatelse fra strålevernsmyndighet. For de som arbeider med radioaktivt materiale, er den maksimale tillatte mengden polonium-210 i kroppen satt til kun 6,7x10-12 g (en million-miliontedels gram). Dette tilsvarer 1100 Bq. Polonium er et sølvaktig metall som smelter ved 254 grader. Selv om det har et relativt høyt smeltepunkt, så er det ganske flyktig (det går relativt lett over i gassform). På grunn av den intense strålingen fra Po-210 så vil forbindelser som inneholder polonium-210 være relativt ustabile. PET (Positron Emisjons Tomografi) - medisinsk bildediagnistikk Jon Petter Omtvedt PET er et avansert tredimensjonalt bildediagnostikkverktøy som lar legene "se" inn i kroppen uten kirurgiske inngrep. Til forskjell fra for eksempel røntgen, så injiserer man for PET-undersøkelser et radioaktivt stoff festet til målsøkende molekyler i pasienten. Man kan derfor gjøre mange typer undersøkelser avhengig av hva slags målsøkende molekyl man bruker. Molekylet kan for eksempel våre av en type som går dit hvor det er kreftceller. Den radioaktivte strålingen man har hektet på molekylet "lyser opp" inne i kroppen og kan oppfanges av PET kameratet. PET sentre er vanlig i de fleste land i Europa, det finnes omtrent 270 slike sentre i Europa. Norge fikk sitt første senter i år (2006), du kan lese mer om dette her. Her er noen linker til artikler som er skrevet om det nye PET senteret: Uniforum - 27. november 2006 SAFE og Universitetet i Oslo satser stort på forskning for å få frem nye typer målsøkende PET-molekyler. Som et viktig ledd i denne satsningen så bygges det helt nye spesiallaboratorier ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Laboratoriene vil være blandt de største og mest velutrustede i Norge og gir forskerne ved SAFE mulighet til å utvikle nye PET-medikamenter helt fra bunn av og frem til produkter ferdig utprøvd og godkjent for kliniske forsøk. I denne forskningen er foruten selve PET-laboratoriet syklotronen ved Oslo Syklotron Laboratorium (en del av SAFE) en viktig ressurs (verdt 100 millioner kroner). Dette er Norges største syklotron og den kan lage radioaktive stoffer som "vanlige" PET-syklotroner ikke kan produsere.

---

Redaksjon: Jon Petter Omtvedt, j.p.omtvedt@kjemi.uio.no
Dokument opprettet: 13.10.2004, verifisert: 09.05.2006